Den norske Forleggerforening

Forleggerforeningen er en interesseorganisasjon for forlag. Foreningen har nesten 100 medlemmer, som gir ut allmennlitteratur og læremidler i alle format. Sammen representerer våre medlemmer omtrent 80 prosent av omsetningen i forlagsbransjen.

Forleggerforeningen kommenterer i dette høringssvaret kapittel 12 i «NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem», med vekt på avsnittene som omhandler merverdiavgiftsfritaket på bøker.

Siden merverdiavgiften ble innført i Norge for omtrent femti år siden, har bøker vært fritatt, og fra 1. juli 2019 ble fritaket utvidet til å også gjelde e-bøker og elektroniske lydbøker. Av forarbeidene fremgår det at det er bred politisk enighet om merverdiavgiftsfritak som politisk virkemiddel. Fritaket er begrunnet med hensyn til språk, demokrati og kultur (u tredningen s. 340).

Forleggerforeningen mener at en innføring av merverdiavgift på bøker vil føre til færre lesere og mindre mangfold i litteraturen, og at det også vil kunne ha negative konsekvenser for ytringsfriheten. Forslaget er i strid med det som er vanlig i kulturnasjoner vi liker å sammenligne oss med; Merverdiavgiftsfritak for bøker er et litteraturpolitisk virkemiddel som blir stadig mer brukt internasjonalt, og i Europa er det bare et lite knippe land som ikke har laveste lovlige sats på trykte bøker (jf. International Publishers Association og Federation of European Publishers 2018: VAT on Books, The IPA-FEP Annual Global Report ).

I utredningen foreslås det at fritaket for merverdiavgift avvikles. Forleggerforeningen motsetter seg denne konklusjonen, og vil i det følgende argumentere for at fritaket opprettholdes.

Å pålegge merverdiavgift vil føre til vesentlig høyere utsalgspriser på bøker. Økonomien i bokbransjen er sårbar, og det er begrenset i hvor stor grad det er mulig å kutte kostnader. I utredningen viser skatteutvalget til Oslo Economics’ rapport fra 2014, hvor det ble gjort en konsekvensanalyse av å innføre en felles lav merverdiavgiftssats for e-bøker og trykte bøker. Rapporten påpeker prisvirkningene av økt merverdiavgift for bøker er «usikre og varierer med forlagenes prisingsstrategi», men konkluderer også med at «prisene, justert for effekten av flere nye titler, vil [...] bli lavest ved null prosent mva» ( OE-rapport 2014-12 Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for bøker, s. 34).

Hovedproblemet både for den smale og brede litteraturen på norsk er spredningen. Fordi Norge er et lite marked, er boksalget lavere enn i land vi sammenligner oss med. Dette fører naturlig til høyere priser, og følgelig presumtivt dårligere salg enn om prisene var lavere. En utgivelse som koster 400 kroner i dag vil med skattelovsutvalgets forslag koste 500 kroner, som er en betydelig økning for ikke- kjøpesterke grupper. Forleggerforeningens og Bokhandlerforeningens Leserundersøkelse fra 2022 viser til at kun 19 prosent av respondentene mener at en ny bok kan koste mer enn 400 kr. En prisøkning vil etter alt å dømme føre til at færre tar seg råd til å kjøpe bøker. Lavere salg vil innebære trangere forlagsøkonomi og dårligere inntjening for forfattere og oversettere. Forlagenes evne til å utvikle forfatterskap over tid vil svekkes.

Merverdiavgift på bøker vil også påvirke lesingen negativt. Ovennevnte analyse fra Oslo Economics viser til at det vil leses færre bøker med en høyere mva.-sats enn null, og det antydes at «de som i utgangspunktet leser minst [...] vil være de som reduserer sitt konsum mest» (ibid.). Ovennevnte leserundersøkelsen fra 2022 viser at stadig færre leser og lytter til bøker, og det gjennomsnittlige antallet bøker hver enkelt leser har sunket fra 18 bøker i 2013 til i 13,2 bøker i 2022.

I en tid med pressede økonomiske vilkår og dalende lesetall, er også dette viktige perspektiv å ta i betraktning. Styrking av både leseferdigheter og leselyst i befolkingen er omforente kultur- og kunnskapspolitiske mål. Å ilegge merverdiavgift på bøker vil virke direkte mot disse målene: Bøkene i salg blir dyrere, og vi risikerer at dette vil forsterke tendensen med at folk leser stadig mindre.

Utvalget peker på at «smalere utgivelser som selger lite, får lite støtte gjennom merverdiavgiftsfritaket. Fritak for merverdiavgift er uten budsjettmessig rammestyring og behovsprøving, som gjør det krevende å sikre en treffsikker og kostnadseffektiv støtte» (u tredningen s. 341).

Forleggerforeningen påpeker at merverdiavgiftsfritaket er et indirekte virkemiddel som virker markedsregulerende på den måten at det styrker markedet som helhet, og kompenserer for den markedssvikten som følger av at vi opererer i et lite språkområde.

Det stemmer at det er titlene som selger mest som får mest «direkte» støtte gjennom fritaket. Men slutningen til at fritaket ikke er velfungerende virkemiddel, er feil. I denne «skjevfordelingen» ligger det en mulighet til kryssubsidiering mellom bestselgere og smale titler, og det er nettopp dette handlingsrommet som gjør merverdiavgiftsfritaket til et godt virkemiddel for å oppnå medie- og litteraturpolitiske mål. Merverdiavgiftsfritaket gir, i kombinasjon med fastprisen og innkjøpsordningene, en forutsigbar inntjening på bestselgere, og er dermed er en forutsetning for at forlagene kan gi ut en stor tittelbredde, sammensatt av bestselgere og smale titler med lite økonomisk potensiale.

Merverdiavgiftsfritaket har en positiv effekt på forfatterøkonomien og på antall forfatterskap som får lov til å utvikle seg. Oftest slår ikke forfattere gjennom før etter å ha gitt ut mange bøker. Forlagene trenger økonomisk handlingsrom, risikoevne og forutsigbarhet for kunne å investere i forfatterskap over tid, og dette handlingsrommet vil svekkes vesentlig ved en innføring av merverdiavgift på bøker.

Utvalget skriver at «de økte marginene kan brukes til å produsere mer mangfold, men det kan også gå til høyere lønninger og utbytter til eierne av disse selskapene». Forleggerforeningen vil understreke at forlag faktisk benytter muligheten til å kryssubsidiere mellom bestselgere og utgivelser med lite kommersielt grunnlag. Norge er et av landene i verden med størst bredde i utgivelsene sett opp mot antall innbyggere, og en stor andel av de titlene som gis ut har lav eller ingen økonomisk inntjening. Kryssubsidiering er en viktig del av forlagenes økonomiske modell og et effektivt tiltak for å sikre bredde og mangfold i utgivelsene, og for å sikre at forfatterskap skal kunne utvikle seg over tid. Men det forutsetter den forutsigbarheten som virkemiddelapparatet – herunder merverdiavgiftsfritaket – gir.

Språkpolitisk er det lite som er mer treffsikkert og effektivt enn et tiltak som forholder seg til all publisert litteratur i Norge, i stedet for å ha systemer som skal sile ut noe (som for eksempel innkjøpsordningene).

Utvalget foreslår en styrking av innkjøpsordningene for å kompensere for utgiften merverdiavgiften vil utgjøre. Det er vanskelig å se for seg slike alternative målrettede virkemidler som ikke samtidig innebærer direkte statsstøtte og oppbygging av et byråkrati hvor utvelgelsen av støtteberettigede prosjekter skal gjøres. Dagens løsning overlater i stor grad til forlagene å gjøre vurderingen av hvilke bokprosjekter som har livets rett. Hvis man skal bygge ut mer omfattende støtteordninger er det sannsynlig at kulturbyråkratiet vil måtte tre nærmere selve forlagsprosessen og ha en mer direkte påvirkning på antakelser og utgivelsespolitikk.

Bokbransjen er atypisk for kulturfeltet, siden den i stor grad er markedsdrevet og markedsfinansiert. Det finnes tiltak som innkjøpsordningene, noe produksjonsstøtte, bidrag til forlaget Samlaget og stipendier til forfattere. Men den statlige politikken er i hovedsak begrenset til indirekte og aktørnøytrale virkemiddel, hvor merverdiavgiftsfritak og fastpris er de viktigste. Bokbransjen makter slik, via markedet, å finansiere bredden. Denne dynamikken virker og bør videreføres.

Spørsmålet om ytringsfrihet og opinionsdannelse som demokratiske forutsetninger er relevant i en tid der stadig mer av meningsutvekslingen foregår i lukkede rom. Ytringsfrihetsspørsmål har fått fornyet politisk aktualitet etter endringene i Grunnlovens § 100 i 2014, med kulturmeldingen (meld. St. 8 (2018-2019)) og med utredningene NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet og NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale.

Forleggerforeningen ønsker å understreke at lesingen har en viktig rolle i arbeidet for å nå målet om ytringsfrihet og fri opinionsdannelse. For det første gir boklesing rom for langvarig konsentrasjon og fokus, og den øver opp vår evne til å gå i dybden. Lesingen er et rom for refleksjon hvor det er plass til tvil og nyanser. Dette er egenskaper som blir stadig viktigere, og som ruster folk til å delta i en åpen og respektfull offentlig samtale.

Merverdiavgift vil føre til en reduksjon i antall utgitte bøker. Høyere priser vil føre til økt oppmerksomhet i utgiverleddet rundt titler som antas å selge godt, og vil gå på bekostning av de smalere utgivelsene. Resultatet kan være at færre stemmer kommer til orde, at viktige stemmer får en plattform mindre å ytre sine meninger i, og til at færre vil ha tilgang til ytringer i bokform.

Fritaket fra merverdiavgift på bøker er en vesentlig del av det velfungerende litterære økosystemet vårt, og er et viktig virkemiddel for at de kulturpolitiske målene skal oppnås. En innføring av merverdiavgift på bøker vil føre til færre lesere og mindre mangfold i litteraturen, og det vil kunne ha negative konsekvenser for ytringsfriheten. Derfor må merverdiavgiftsfritaket på bøker videreføres.

Oppsummert mener Forleggerforeningen at:

Forleggerforeningen stiller seg til disposisjon dersom det er behov for avklaringer eller mer informasjon.