Forfatterforbundets høringssvar: Skatteutvalgets forslag til omlegging av merverdiavgiften
Skatteutvalgets anbefaling om at MVA-fritaket for bøker skal avvikles baserer seg på argumenter som kolliderer med bakgrunnen for hvorfor vi nettopp har et MVA-fritak på bøker.
Ved innføringen av MVA i 1970 het det i Ot.prp. nr. 17 (1968-69) at « i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon» , og at «en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende» .
Forfatterforbundet mener utvalget i sin konklusjon ikke tar hensyn til at fritaket er språkpolitisk begrunnet og skal stimulere til lesing. Det kan sees som en skattelette på det å lese. Dette er en overordnet begrunnelse for hvorfor MVA-fritaket på bøker eksisterer. Det vil være kritisk for bransjen om MVA-fritaket fjernes.
Utvalget argumenterer med at «avgiftsplikten på kultur- og idrettsområdet bør utvides slik at en i større grad treffer de tjenestene som ytes på kommersielt grunnlag» (s.26). Dette er en for snever argumentasjon, som ikke tar opp i seg at om vi i det hele tatt skal ha en levedyktig bransje for litteratur og «det trykte ord» i et lite språkområde som Norge, må den nødvendigvis ha noen kommersielle motorer.
Målt i penger alene er verdiskapingen på litteraturfeltet i Norge en marginal bransje, men verdien av det bransjen skaper er av stor betydning for samfunnsopplysning, demokrati og språkutvikling. Det kan knapt måles i penger. Det er vanskelig å se at MVA på bøker utgjør annet enn en marginal proveny-økning for staten, mens det vil ramme skaperne av litteratur unødvendig hardt og vil redusere vårt samfunns egenevne til samfunnsopplysning, demokrati og språkutvikling særlig bant yngre lesere.
Forfatterforbundet mener det også må være et vesentlig argument at forfatteryrket er et økonomisk marginalt yrke i Norge, hvor få av yrkesutøverne kan leve av inntektene som genereres av boksalg. Det fysiske boksalget viser tegn til å gå ned. En prisøkning til forbrukeren som følge av innføring av MVA må nødvendigvis føre til lavere boksalg, og vil presse inntektsgrunnlaget (grunnlaget for royalty) til forfatterne ned med en tilsvarende del som MVA.
Utvalget fremmer også det argumentet at det er uheldig at dagens fritak omfatter publikasjoner på alle språk, all den tid fritaket skal støtte det norske språk. Her mener Forfatterforbundet tvert imot at den opprinnelige begrunnelsen for fritaket står seg, fordi den også vektlegger «det trykte ord» og dermed også all lesing generelt, på alle språk. Det viktige er å stimulere til lesing.
Forfatterforbundet mener regjeringen må legge utvalgets forslag under kapittelet 12.4.6 Mediefritakene til side, og heller følge EUs oppdaterte mva-direktiv fra 2022 der medlemslandene fristilles til å benytte nullmoms på syv varer som dekker basale behov, deriblant bøker.
Vi viser for øvrig til innspill fra Den norske Forfatterforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Riksmålsforbundet
Skatteutvalgets anbefaling om at MVA-fritaket for bøker skal avvikles baserer seg på argumenter som kolliderer med bakgrunnen for hvorfor vi nettopp har et MVA-fritak på bøker.
Ved innføringen av MVA i 1970 het det i Ot.prp. nr. 17 (1968-69) at « i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon» , og at «en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende» .
Forfatterforbundet mener utvalget i sin konklusjon ikke tar hensyn til at fritaket er språkpolitisk begrunnet og skal stimulere til lesing. Det kan sees som en skattelette på det å lese. Dette er en overordnet begrunnelse for hvorfor MVA-fritaket på bøker eksisterer. Det vil være kritisk for bransjen om MVA-fritaket fjernes.
Utvalget argumenterer med at «avgiftsplikten på kultur- og idrettsområdet bør utvides slik at en i større grad treffer de tjenestene som ytes på kommersielt grunnlag» (s.26). Dette er en for snever argumentasjon, som ikke tar opp i seg at om vi i det hele tatt skal ha en levedyktig bransje for litteratur og «det trykte ord» i et lite språkområde som Norge, må den nødvendigvis ha noen kommersielle motorer.
Målt i penger alene er verdiskapingen på litteraturfeltet i Norge en marginal bransje, men verdien av det bransjen skaper er av stor betydning for samfunnsopplysning, demokrati og språkutvikling. Det kan knapt måles i penger. Det er vanskelig å se at MVA på bøker utgjør annet enn en marginal proveny-økning for staten, mens det vil ramme skaperne av litteratur unødvendig hardt og vil redusere vårt samfunns egenevne til samfunnsopplysning, demokrati og språkutvikling særlig bant yngre lesere.
Forfatterforbundet mener det også må være et vesentlig argument at forfatteryrket er et økonomisk marginalt yrke i Norge, hvor få av yrkesutøverne kan leve av inntektene som genereres av boksalg. Det fysiske boksalget viser tegn til å gå ned. En prisøkning til forbrukeren som følge av innføring av MVA må nødvendigvis føre til lavere boksalg, og vil presse inntektsgrunnlaget (grunnlaget for royalty) til forfatterne ned med en tilsvarende del som MVA.
Utvalget fremmer også det argumentet at det er uheldig at dagens fritak omfatter publikasjoner på alle språk, all den tid fritaket skal støtte det norske språk. Her mener Forfatterforbundet tvert imot at den opprinnelige begrunnelsen for fritaket står seg, fordi den også vektlegger «det trykte ord» og dermed også all lesing generelt, på alle språk. Det viktige er å stimulere til lesing.
Forfatterforbundet mener regjeringen må legge utvalgets forslag under kapittelet 12.4.6 Mediefritakene til side, og heller følge EUs oppdaterte mva-direktiv fra 2022 der medlemslandene fristilles til å benytte nullmoms på syv varer som dekker basale behov, deriblant bøker.
Vi viser for øvrig til innspill fra Den norske Forfatterforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Riksmålsforbundet