Høringssvar - NOU 2022:20 - Et helhetlig skattesystem
Viser til NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem, der høringsfristen er 15. april 2023.
Hol kommune støtter seg til LVKs høringssvar, som kan oppsummeres i følgende punkter:
- Vannkraft har siden 1997 vært underlagt grunnrenteskatt. Det er staten som er mottaker av denne skattearten. Prinsippet om grunnrenteskatt støttes, men det er ikke lenger grunnlag for at denne skal komme til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag for vannkraftverk.
- Vertskommuner for vannkraftproduksjon mottar inntekter fra ordninger som er hjemlet i konsesjonslovgivningen – konsesjonsavgift og konsesjonskraft, samt fra naturressursskatt og eiendomsskatt. Disse ordningene inngår som en del av de som omtales som samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og vertskommunene, som avstår sine ressurser til storsamfunnet. I en tid med storstilt behov for mer kraftproduksjon, er det avgjørende at verdien av disse vertskommuneordningene ikke blir svekket.
- Skatteutvalget behandler i NOU 2022:20 vertskommuneordningene bare helt overfladisk, med henvisning til kraftskatteutvalgets innstilling i NOU 2019:16 (Sanderud). LVK var svært kritisk til Sanderudutvalgets forslag, som ville utradere vertskommunenes ordninger. Solberg-regjeringen uttalte kort tid etter Sanderudutvalgets innstilling at det ikke var aktuelt å følge opp forslagene om endringer i disse ordninger, som har ligget som en forutsetning for kommunenes samtykke til å avstå sine naturressurser til fordel for storsamfunnet. Det var bred tverrpolitisk enighet om dette. LVK, som Hol kommune er medlem i, avga uttalelse til Sanderudutvalget, og de samme innvendingene gjøres nå gjeldende for NOU 2022:20.
Skatteutvalgets forslag om å avvikle eller redusere vertskommunenes inntekter samsvarer dårlig med partienes uttalte målsetning. Forslaget er heller ikke basert på korrekt rettslig eller faktisk karakteristikk av de konsesjonsbaserte ordningene. Utvalgets forslag til endringer i eiendomsskatten på vannkraft er videre i strid med målsetningen om at man skal frem til anleggenes faktiske markedsverdi.
Når det gjelder eiendomsskatt på andre eiendomskategorier vil Hol kommune, i likhet med LVK, understreke at
- Eiendomsskatten bør bestå som en frivillig kommunal skatt, slik Skatteutvalget legger til grunn.
- Statlig taksering av boliger og fritidsboliger bør ikke gjøres obligatorisk, ettersom nivået bør tilpasses den faktiske situasjonen i kommunene.
- I stedet for en obligatorisk statlig taksering, bør det etableres standardiserte regler både for boliger og fritidseiendommer, som kan tilpasses nivået i kommunene. Det vil spare kommunene for takseringskostnader.
- Ordningen med lokalt bestemt bunnfradrag bør bestå. Bunnfradrag har en klar sosial profil som også vil kunne gjøre eiendomsskatten mer fleksibel. Skatteutvalget drøfter ikke dette hensynet.
Som nevnt over mener LVK at reglene for eiendomsskatt er blitt så uoversiktlige at de bør moderniseres. I Hurdalsplattformen fremgår det at endringer skal skje i samarbeid med kommunene. LVK har med sine 160 medlemskommuner sterke interesser i reglenes utforming - og også en stor ekspertise på eiendomsskatt – og ber om å få delta i et slikt arbeid.
Elektronisk godkjent uten signatur
Viser til NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem, der høringsfristen er 15. april 2023.
Hol kommune støtter seg til LVKs høringssvar, som kan oppsummeres i følgende punkter:
- Vannkraft har siden 1997 vært underlagt grunnrenteskatt. Det er staten som er mottaker av denne skattearten. Prinsippet om grunnrenteskatt støttes, men det er ikke lenger grunnlag for at denne skal komme til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag for vannkraftverk.
- Vertskommuner for vannkraftproduksjon mottar inntekter fra ordninger som er hjemlet i konsesjonslovgivningen – konsesjonsavgift og konsesjonskraft, samt fra naturressursskatt og eiendomsskatt. Disse ordningene inngår som en del av de som omtales som samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og vertskommunene, som avstår sine ressurser til storsamfunnet. I en tid med storstilt behov for mer kraftproduksjon, er det avgjørende at verdien av disse vertskommuneordningene ikke blir svekket.
- Skatteutvalget behandler i NOU 2022:20 vertskommuneordningene bare helt overfladisk, med henvisning til kraftskatteutvalgets innstilling i NOU 2019:16 (Sanderud). LVK var svært kritisk til Sanderudutvalgets forslag, som ville utradere vertskommunenes ordninger. Solberg-regjeringen uttalte kort tid etter Sanderudutvalgets innstilling at det ikke var aktuelt å følge opp forslagene om endringer i disse ordninger, som har ligget som en forutsetning for kommunenes samtykke til å avstå sine naturressurser til fordel for storsamfunnet. Det var bred tverrpolitisk enighet om dette. LVK, som Hol kommune er medlem i, avga uttalelse til Sanderudutvalget, og de samme innvendingene gjøres nå gjeldende for NOU 2022:20.
Skatteutvalgets forslag om å avvikle eller redusere vertskommunenes inntekter samsvarer dårlig med partienes uttalte målsetning. Forslaget er heller ikke basert på korrekt rettslig eller faktisk karakteristikk av de konsesjonsbaserte ordningene. Utvalgets forslag til endringer i eiendomsskatten på vannkraft er videre i strid med målsetningen om at man skal frem til anleggenes faktiske markedsverdi.
Når det gjelder eiendomsskatt på andre eiendomskategorier vil Hol kommune, i likhet med LVK, understreke at
- Eiendomsskatten bør bestå som en frivillig kommunal skatt, slik Skatteutvalget legger til grunn.
- Statlig taksering av boliger og fritidsboliger bør ikke gjøres obligatorisk, ettersom nivået bør tilpasses den faktiske situasjonen i kommunene.
- I stedet for en obligatorisk statlig taksering, bør det etableres standardiserte regler både for boliger og fritidseiendommer, som kan tilpasses nivået i kommunene. Det vil spare kommunene for takseringskostnader.
- Ordningen med lokalt bestemt bunnfradrag bør bestå. Bunnfradrag har en klar sosial profil som også vil kunne gjøre eiendomsskatten mer fleksibel. Skatteutvalget drøfter ikke dette hensynet.
Som nevnt over mener LVK at reglene for eiendomsskatt er blitt så uoversiktlige at de bør moderniseres. I Hurdalsplattformen fremgår det at endringer skal skje i samarbeid med kommunene. LVK har med sine 160 medlemskommuner sterke interesser i reglenes utforming - og også en stor ekspertise på eiendomsskatt – og ber om å få delta i et slikt arbeid.
Elektronisk godkjent uten signatur