Til Det kongelige finansdepartement:
Utvalget foreslår (8.5.7.4) å øke nivået på skjermingsrenten. Det er i utgangspunktet positivt med skattereduksjoner, men dette er flikking. Det kan være gode grunner til at ikke hele (den nominelle) gevinsten, eventuelt utbyttet, skal være grunnlag for utbytte-/gevinstskatt. Det utvalget legger liten vekt på, er at gevinst-/utbytteskatten også betales av den del av «gevinsten» som kun opprettholder kjøpekraften (fordi kronen mister verdi, både i forhold til andre valutaer og mht. kjøpekraft). Utvalget foreslår for flere spørsmål ytterligere utredninger. En helhetlig utredning om skatt og inflasjon ville virkelig vært på sin plass. Dét ville vært en helhetlig utredning, det, i motsetning til denne utredningen, hvis tittel antyder er helhetlig.
Utvalget viser til sitt mandat om å foreslå en provenynøytral omlegging av skattesystemet. Et slikt mandat legger opp til flikking. Det Norge har behov for, er en betydelig reduksjon av offentlig sektor. Med dette hører en betydelig reduksjon av skattenivået. Hvordan man i praksis planmessig kan få til dette, burde absolutt utredes. Den veksten man har nå i offentlig sektor, er ikke bærekraftig. Før eller siden vil ikke lenger privat sektor kunne bære en for stor offentlig sektor. I en slik utredning bør også Trygve J.B. Hoffs bekymring (doktoravhandling) for at fravær av privat sektor forhindrer prisdannelse tas med i betraktning.
Når utvalget begrunner at noen skatteobjekter bør skattes tyngre, er det med bakgrunn i at andre skatteobjekter allerede skattlegges tungt. At problemet skulle være med den tunge skattebyrden, ikke med den lette, synes altfor lett hoppet over. Det er også grunn til å minne om at historien ikke mangler eksempler på skatter/avgifter som er foreslått innført eller øket for å kompensere for andre skatter/avgifter som foreslås senket eller fjernet, men der den nevnte senkning eller fjerning er uteblitt, mens innføring av ny skatt/avgift, eller økning av eksisterende, er kommet allikevel. Det ligger en åpenbar fare i at det samme mønsteret gjentar seg.
Det kan synes besnærende å senke formuesskattesatsene mens man samtidig øker bunnfradraget kraftig. Det blir dog ikke like forlokkende når verdsettelsesrabatt i sin helhet foreslås avskaffet. Det er ikke gitt at folk med hjemmet sitt i f.eks. Oslo-området vil komme gunstig ut av en slik ordning. Samtidig er det ingen garanti for at bunnfradrag inflasjonsjusteres. Vi vet også at i den nærmeste historien har aktivainflasjon, inkludert boligprisinflasjon, vært sterkere enn konsumprisinflasjonen. Dette kan lett ramme nokså vanlige folk.
Utvalget er svært opptatt av omfordeling. Ordet er brukt i utredningen hele 123 ganger. Det er snakk om økonomisk utjevning. Tiden folk har brukt til å skaffe seg økonomiske midler, er det imidlertid ikke snakk om å omfordele. Igjen viser undertegnede til at utredningen hevdes å være helhetlig. Det burde legges mye mer vekt på at folk skal kunne være uavhengige av staten, enn på økonomisk likhet.
Utvalget skriver (10.3.8.1):
Videre er skattlegging av arv gunstig fra et fordelingsperspektiv . Skattlegging av arv motvirker opphoping av formue i enkeltfamilier, og innebærer økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats.
Undertegnede viser til og støtter Ole Gjems-Onstads kommentar i hans høringsuttalelse :
En argumentasjon mindre abstrakt og mer forankret i virkeligheten er nok heller at arveskatten vil ramme en familieeiendom der giver eller arvelater har ytet en innsats med tanke på at barn og barnebarn fortsatt kan ha glede av eiendommen.
Undertegnede viser forøvrig til Ole Gjems-Onstads høringsuttalelse , som i hovedsak gir gode innvendinger mot utredningen, og som i hovedsak kan støttes.
J.K. Baltzersen/s/ samfunnsdebattant
Utvalget foreslår (8.5.7.4) å øke nivået på skjermingsrenten. Det er i utgangspunktet positivt med skattereduksjoner, men dette er flikking. Det kan være gode grunner til at ikke hele (den nominelle) gevinsten, eventuelt utbyttet, skal være grunnlag for utbytte-/gevinstskatt. Det utvalget legger liten vekt på, er at gevinst-/utbytteskatten også betales av den del av «gevinsten» som kun opprettholder kjøpekraften (fordi kronen mister verdi, både i forhold til andre valutaer og mht. kjøpekraft). Utvalget foreslår for flere spørsmål ytterligere utredninger. En helhetlig utredning om skatt og inflasjon ville virkelig vært på sin plass. Dét ville vært en helhetlig utredning, det, i motsetning til denne utredningen, hvis tittel antyder er helhetlig.
Utvalget viser til sitt mandat om å foreslå en provenynøytral omlegging av skattesystemet. Et slikt mandat legger opp til flikking. Det Norge har behov for, er en betydelig reduksjon av offentlig sektor. Med dette hører en betydelig reduksjon av skattenivået. Hvordan man i praksis planmessig kan få til dette, burde absolutt utredes. Den veksten man har nå i offentlig sektor, er ikke bærekraftig. Før eller siden vil ikke lenger privat sektor kunne bære en for stor offentlig sektor. I en slik utredning bør også Trygve J.B. Hoffs bekymring (doktoravhandling) for at fravær av privat sektor forhindrer prisdannelse tas med i betraktning.
Når utvalget begrunner at noen skatteobjekter bør skattes tyngre, er det med bakgrunn i at andre skatteobjekter allerede skattlegges tungt. At problemet skulle være med den tunge skattebyrden, ikke med den lette, synes altfor lett hoppet over. Det er også grunn til å minne om at historien ikke mangler eksempler på skatter/avgifter som er foreslått innført eller øket for å kompensere for andre skatter/avgifter som foreslås senket eller fjernet, men der den nevnte senkning eller fjerning er uteblitt, mens innføring av ny skatt/avgift, eller økning av eksisterende, er kommet allikevel. Det ligger en åpenbar fare i at det samme mønsteret gjentar seg.
Det kan synes besnærende å senke formuesskattesatsene mens man samtidig øker bunnfradraget kraftig. Det blir dog ikke like forlokkende når verdsettelsesrabatt i sin helhet foreslås avskaffet. Det er ikke gitt at folk med hjemmet sitt i f.eks. Oslo-området vil komme gunstig ut av en slik ordning. Samtidig er det ingen garanti for at bunnfradrag inflasjonsjusteres. Vi vet også at i den nærmeste historien har aktivainflasjon, inkludert boligprisinflasjon, vært sterkere enn konsumprisinflasjonen. Dette kan lett ramme nokså vanlige folk.
Utvalget er svært opptatt av omfordeling. Ordet er brukt i utredningen hele 123 ganger. Det er snakk om økonomisk utjevning. Tiden folk har brukt til å skaffe seg økonomiske midler, er det imidlertid ikke snakk om å omfordele. Igjen viser undertegnede til at utredningen hevdes å være helhetlig. Det burde legges mye mer vekt på at folk skal kunne være uavhengige av staten, enn på økonomisk likhet.
Utvalget skriver (10.3.8.1):
Videre er skattlegging av arv gunstig fra et fordelingsperspektiv . Skattlegging av arv motvirker opphoping av formue i enkeltfamilier, og innebærer økt beskatning av formue som en person ikke selv har bygd opp, og relativt mindre skatt på formue som er betinget av egeninnsats.
Undertegnede viser til og støtter Ole Gjems-Onstads kommentar i hans høringsuttalelse :
En argumentasjon mindre abstrakt og mer forankret i virkeligheten er nok heller at arveskatten vil ramme en familieeiendom der giver eller arvelater har ytet en innsats med tanke på at barn og barnebarn fortsatt kan ha glede av eiendommen.
Undertegnede viser forøvrig til Ole Gjems-Onstads høringsuttalelse , som i hovedsak gir gode innvendinger mot utredningen, og som i hovedsak kan støttes.
J.K. Baltzersen/s/ samfunnsdebattant