Vi viser til høringsforslag 13.01.2023 fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i konkursloven, dekningsloven og panteloven.
Hovedformålet med forslaget er å innføre regler om rekonstruksjon som skal erstatte reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene i den midlertidige loven om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven), som siden 11. mai 2021 har trådt i stedet for reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del. Forslaget bygger på og videreutvikler løsningene i den midlertidige rekonstruksjonsloven.
I tillegg til å videreutvikle løsningene i den midlertidige loven opplyser departementet at det i arbeidet med høringsnotatet også har sett hen til direktiv (EU) 2019/1023 om rammer for forebyggende rekonstruksjon, gjeldssanering og utelukkelse og om foranstaltninger med henblikk på mer effektive prosedyrer for rekonstruksjon, insolvensbehandling og gjeldssanering og om endring av direktiv (EU) 2017/1132 (rekonstruksjons- og insolvensdirektivet). Selv om EFTA-statene ikke anser direktivet relevant for inkorporering i EØS-avtalen, opplyses det at departementet har tatt utgangspunkt i at det er ønskelig å harmonisere norske regler om rekonstruksjon med EU-direktivet der vektige hensyn ikke tilsier noe annet.
Regnskap Norge støtter departementets ønske om å innføre permanente regler for rekonstruksjon.
Når det gjelder lovens krav til rekonstruktøren, uttaler departementet på side 128 i høringsnotatet at de « antar at det i praksis i de aller fleste sakene vil være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling som bør oppnevnes som rekonstruktør ». Departementet ønsker likevel høringsinstansenes syn på om statsautoriserte revisorer og statsautoriserte regnskapsførere bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.
Regnskap Norge er først og fremst opptatt av at regnskapsfører normalt sitter på inngående og relevant kompetanse i slike saker som kan være vesentlig for et godt resultat og for å begrense kostnadene ved rekonstruksjonen. Samtidig er det advokatene med erfaring innenfor konkurs/insolvens som besitter den juridiske kompetansen. Vi mener for øvrig rollen som rekonstruktør også bør ses i sammenheng med definisjonen av rollen som rådgiver, hvilket ikke er drøftet i høringsnotatet men hvor det opplyses at forslag til regler i forskrift vil sendes på etterfølgende egen høring.
Hovedformålet med forslaget er å innføre regler om rekonstruksjon som skal erstatte reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene i den midlertidige loven om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven), som siden 11. mai 2021 har trådt i stedet for reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del. Forslaget bygger på og videreutvikler løsningene i den midlertidige rekonstruksjonsloven.
I tillegg til å videreutvikle løsningene i den midlertidige loven opplyser departementet at det i arbeidet med høringsnotatet også har sett hen til direktiv (EU) 2019/1023 om rammer for forebyggende rekonstruksjon, gjeldssanering og utelukkelse og om foranstaltninger med henblikk på mer effektive prosedyrer for rekonstruksjon, insolvensbehandling og gjeldssanering og om endring av direktiv (EU) 2017/1132 (rekonstruksjons- og insolvensdirektivet). Selv om EFTA-statene ikke anser direktivet relevant for inkorporering i EØS-avtalen, opplyses det at departementet har tatt utgangspunkt i at det er ønskelig å harmonisere norske regler om rekonstruksjon med EU-direktivet der vektige hensyn ikke tilsier noe annet.
Regnskap Norge støtter departementets ønske om å innføre permanente regler for rekonstruksjon.
Når det gjelder lovens krav til rekonstruktøren, uttaler departementet på side 128 i høringsnotatet at de « antar at det i praksis i de aller fleste sakene vil være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling som bør oppnevnes som rekonstruktør ». Departementet ønsker likevel høringsinstansenes syn på om statsautoriserte revisorer og statsautoriserte regnskapsførere bør kunne oppnevnes som rekonstruktør.
Regnskap Norge er først og fremst opptatt av at regnskapsfører normalt sitter på inngående og relevant kompetanse i slike saker som kan være vesentlig for et godt resultat og for å begrense kostnadene ved rekonstruksjonen. Samtidig er det advokatene med erfaring innenfor konkurs/insolvens som besitter den juridiske kompetansen. Vi mener for øvrig rollen som rekonstruktør også bør ses i sammenheng med definisjonen av rollen som rådgiver, hvilket ikke er drøftet i høringsnotatet men hvor det opplyses at forslag til regler i forskrift vil sendes på etterfølgende egen høring.