Innspill til høring av rapporten Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker
Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) er et fag- og interessefellesskap i Akademikerforbundet. Akademikerforbundet organiserer personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning, og er en del av Unio. TiAs medlemmer er tegnspråk-, skrive- og talespråkstolker med tolkeutdanning og formell godkjenning.
TiA og Akademikerforbundet mener at den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker burde vært utført av et partssammensatt utvalg. Det ville gitt en bedre og mer reell gjennomgang av frilansområdet, samt bidratt til regjeringens mål om å ”kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse”. Dette var bakgrunnen for at vi november 2021 sendte brev til arbeids- og inkluderingsministeren, der vi ba om at prosessen med å anskaffe denne gjennomgangen ble stanset.
Når anskaffelsen likevel ble gjennomført og rapporten nå foreligger, må vi konstatere at den dessverre har blitt alt annet enn helhetlig. TiA har forsøkt å være aktivt inne for å informere utrederne om hvordan ting forholder seg på frilanstolkområdet og hvilke problemstillinger som finnes, men må konstatere at den endelige rapporten ikke gir et godt bilde av de faktiske forhold. Den er med all tydelighet et styrt bestillingsverk, der målet har vært å finne tiltak for bedre dekningsgrad uten økte kostnader. Sett i lys av at oppdragstakersiden over flere tiår har påpekt at Navs bruk av frilanstolker er sosial dumping og derfor har fremmet krav om en kraftig økning i tolkesatsene, fremstår rapporten som et frakoblet, lite fremtidsrettet og urealistisk dokument uten særlig praktisk bruksverdi. At rapporten også inneholder en rekke feil og misforståelser, gjør ikke saken bedre.
Navs bruk og styring av frilanstolker har blitt et svært aktuelt tema etter at sivilombudet i januar 2022 uttalte at Navs tilleggsavtaler for tolking ved studier og på arbeidsplasser er å regne for arbeidsavtaler, og at frilanstolkene dermed var arbeidstakere. Flere av momentene som ble påpekt av sivilombudet burde være svært aktuelle for den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker, men er i liten eller ingen grad berørt. I og med at uttalelsen fra sivilombudet har tvunget Nav til å avslutte bruken av tilleggsavtaler og revurdere sin bruk av frilanstolker, viser det med all tydelighet at rapporten er uaktuell og foreldet.
På bakgrunn av dette mener TiA at den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker og de tiltakene som fremmes der, ikke er egnet til å danne grunnlag for de endringene som er nødvendige på frilansområdet. I stedet vil TiA peke på de momentene som er nødvendige for å sikre en kvalitetsmessig god og bærekraftig frilanstolkordning.
Den nåværende honorarsatsen for frilanstolker som tar oppdrag for Nav er på et så lavt nivå at det gir Nav et klart økonomisk insentiv til overforbruk av frilanstolker. Selv om Nav ensidig har definert frilanstolkene som selvstendige oppdragstakere, har de ikke fremvist noen forståelse for at dette innebærer at frilanstolkene da står utenfor en rekke sosiale rettigheter som de selv må dekke og dermed skal kompenseres for. Blant disse er pensjonsordning, sykepenger i arbeidsgiverperioden, permisjonsordninger, yrkesskadeforsikring, arbeidsutstyr, kompetanseutvikling, lønnsgaranti, stillingsvern, permitteringsvern og feriepenger.
TiA mener at en økning i honorarsatsen og minstehonoraret vil føre til en kraftig bedring i Navs tilgang på frilanstolker, samtidig som det også er nødvendig for å sikre en god utvikling av tolkeprofesjonen og kvaliteten på tolkingen. NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor påviste at lave timesatser har en direkte sammenheng med dårlig kvalitet på tolkingen, og fører til at utdannede tolker søker seg bort fra tolkeyrket. Derfor anbefalte utredningen å øke tolkesatsene, i likhet med andre offentlige rapporter og utredninger på tolkeområdet både i og utenfor Nav og folketrygden. I følge NOU 2014:8 vil økte tolkesatser gi samfunnsøkonomiske gevinster, og kostnadene vil i realiteten reduseres med 45 % fordi økt arbeidsinntekt føres tilbake igjen til offentlig sektor gjennom skatter og avgifter.
I Probas Rapport 2022-11 om tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester, utarbeidet for IMDi, slås det fast at det offentliges tilgang på kvalifiserte tolker påvirkes av virksomhetenes betalingsvillighet. Dette gjelder spesielt for høyt kvalifiserte tolker. Proba-rapporten peker på at det offentliges samlede utgifter til tolketjenester utgjør ”en forsvinnende liten del av et statsbudsjett”, og at det offentlige er avhengige av å øke budsjettene for tolketjenester ”for å oppnå målene med tolkeloven”. Det jobbes i utdanningssektoren med å følge opp tolkeloven gjennom en styrking av utdanningsinstitusjonenes kvalifisering og etterutdanning av tolker. Effekten av denne satsingen og den økte ressursbruken vil være fånyttes om honorartaksten holdes så lav at tolkene ikke har noe insentiv til å ta økt kvalifisering og etterutdanning, og man vil da også svekke tolkelovens måloppnåelse.
I forarbeidet til tolkeloven, Prop. 156L (2020-2021) , uttaler Kunnskapsdepartementet at de ”antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår”. Dette er viktig både for å sikre tilgangen på høyt kvalifiserte tolker og for profesjonaliseringen av tolkeyrket, noe dagens lave honorarsats ødelegger for.
Nav har som nevnt ensidig definert frilanstolkene som tar oppdrag for Nav som selvstendige oppdragstakere. Ser en på hva staten tilbyr andre selvstendige som tar oppdrag for det offentlige, som for eksempel medlemmer i offentlige utvalg, så har disse fått en kraftig økning i sine godtgjørelser de siste femten årene. Det har ikke tolkene, og det er derfor på høy tid at det gjøres noe med nivået på satsene.
For at honorarsatsen skal kunne gjenspeile tolkenes utdanningsnivå, profesjonsutøvelsens kompleksitet og frilanstolkenes tilknytningsforhold, må den økes kraftig. Det vil samtidig være det viktigste tiltaket som kan gjøres for å få økt dekningsgrad, spesielt for kortere oppdrag. TiA mener at honorarsatsen må opp på det samme nivået som det Nav selv har definert som timesats for talespråkstolker som tar oppdrag for Nav. Her bruker man kategoriene i Nasjonalt tolkeregister som utgangspunkt, hvor tolk registrert i kategori A til C gis en fastpris på 679,- kr/timen og kategori D 594,- kr/timen. En tegnspråkstolk og en talespråkstolk utfører det samme arbeidet, er likestilte i tolkeloven og vil bli registrert i Nasjonalt tolkeregister på like vilkår, og språkloven likestiller norsk tegnspråk med norsk. Derfor mener TiA at det er en selvfølge at Nav tolketjenesten følger den samme prismodellen for alle frilanstolker, uavhengig av tolkespråk. I tillegg bør det innføres en oppstartsats tilsvarende to tolketimer, for å sikre tolk på de korteste oppdragene.
- Formidling av tolketjenester i henhold til folketrygdloven
TiA mener at formidling av tolketjenester for døve, hørselshemmede og personer med kombinert sansetap i henhold til rettighetene i folketrygdloven § 10-7, fortsatt må utføres av Nav tolketjenesten. Tolketjenesten har bygget opp et stort og godt apparat for formidling og administrering av tolketjenester for personer med rett til tolk i henhold til folketrygdloven, med mange kompetente tolkeformidlere som kjenner kompleksiteten rundt rettighetshavernes behov, oppdragenes vanskelighetsgrad og tolkenes kvalifikasjoner. Siden ansatte og frilanstolker ofte samarbeider om oppdragene, er det også naturlig og nødvendig at det er tolketjenestenes formidlere som koordinerer og formidler Navs tolkeoppdrag. Å legge formidlingen av tolketjenester utført av frilanstolker til virksomheter utenfor Nav tolketjenesten, vil være katastrofalt for rettighetshaverne, medføre store ekstrakostnader og samtidig ikke være i tråd med Navs lovpålagte ansvar for tjenesten.
Det har opp gjennom årene vært mye diskusjon rundt behovet og honoraret for forberedelsestid. God forberedelse er absolutt nødvendig for god kvalitet på tolkingen, og det er derfor viktig at det legges til rette for at tolkene får tid og mulighet til å forberede seg.
TiA mener at det i en honorarsats på 679,- kr/timen bør ligge en felles forståelse mellom Nav og frilanstolken om at tolken møter forberedt til kortere oppdrag, altså oppdrag som faller inn under oppstartssatsens honorering for to tolketimer, uten godtgjørelse for denne forberedelsen. Ved lengre oppdrag og/eller mer komplekse oppdrag bør det derimot utarbeides faste rammer for forberedelse. Dette er allerede til en viss grad innført ved en del tolketjenester, der det for eksempel ved tolking på studier gis sjablongmessig tillegg for forberedelse. Slike sjablongtillegg bør utarbeides for blant annet studietolking og tolking av opptredener og forestillinger, foredrag/forelesninger og møter med behov for gjennomlesing av større mengder saksdokumenter eller PowerPoint-presentasjoner (over 10 sider).
- Frilanstolkenes tilknytningsform
TiA anser det som nødvendig at Nav tolketjenesten også i fremtiden benytter seg av innleide frilanstolker, i og med de store variasjonene det er i mengden oppdrag. Men det er under forutsetning av at Nav forholder seg til de lover og regler som gjelder i forbindelse med innleie av selvstendige, deriblant bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og arbeidstakerbegrepet slik det er beskrevet i forarbeidene til arbeidsmiljøloven (Ot.prp.nr. 49 (2004-2005), avsnitt 6.1.1) og presisert i endringene i arbeidsmiljøloven av 17.3.23. Dette innebærer at det må utarbeides nye rammer og rutiner for samarbeidet mellom Nav og frilanstolkene, inkludert endringer i forskrifter, rundskriv, rammedokumentet og Frilanstolkrutinen. Sistnevnte har TiA allerede gjennomgått og sendt inn forslag til endringer.
TiA mener for øvrig at Nav ikke kan bestemme om frilanstolkene skal være selvstendige oppdragstakere eller selvstendige næringsdrivende, slik de har gjort frem til i dag. Det må være opp til den enkelte frilanstolk å velge sin organisering som selvstendig.
TiA mener at følgende rammer må settes for Navs bruk av frilanstolker ved Nav tolketjenesten:
- Honorarsatsen følger Navs takster for talespråkstolker
- Det settes en oppstartssats tilsvarende to tolketimer
- Nav tolketjenesten formidler og administrerer tolketjenester i henhold til folketrygdloven
- Det utarbeides faste, sjablongmessige tillegg for forberedelse
- Frilanstolkene velger selv om de vil organisere seg som selvstendig oppdragstaker eller næringsdrivende
- Rammeverket og rutinene tilpasses tilknytningsforholdet oppdragsgiver-oppdragstaker
Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) er et fag- og interessefellesskap i Akademikerforbundet. Akademikerforbundet organiserer personer med minimum tre års universitets- eller høyskoleutdanning, og er en del av Unio. TiAs medlemmer er tegnspråk-, skrive- og talespråkstolker med tolkeutdanning og formell godkjenning.
TiA og Akademikerforbundet mener at den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker burde vært utført av et partssammensatt utvalg. Det ville gitt en bedre og mer reell gjennomgang av frilansområdet, samt bidratt til regjeringens mål om å ”kutte i konsulentbruk i staten ved å utvikle egen kompetanse”. Dette var bakgrunnen for at vi november 2021 sendte brev til arbeids- og inkluderingsministeren, der vi ba om at prosessen med å anskaffe denne gjennomgangen ble stanset.
Når anskaffelsen likevel ble gjennomført og rapporten nå foreligger, må vi konstatere at den dessverre har blitt alt annet enn helhetlig. TiA har forsøkt å være aktivt inne for å informere utrederne om hvordan ting forholder seg på frilanstolkområdet og hvilke problemstillinger som finnes, men må konstatere at den endelige rapporten ikke gir et godt bilde av de faktiske forhold. Den er med all tydelighet et styrt bestillingsverk, der målet har vært å finne tiltak for bedre dekningsgrad uten økte kostnader. Sett i lys av at oppdragstakersiden over flere tiår har påpekt at Navs bruk av frilanstolker er sosial dumping og derfor har fremmet krav om en kraftig økning i tolkesatsene, fremstår rapporten som et frakoblet, lite fremtidsrettet og urealistisk dokument uten særlig praktisk bruksverdi. At rapporten også inneholder en rekke feil og misforståelser, gjør ikke saken bedre.
Navs bruk og styring av frilanstolker har blitt et svært aktuelt tema etter at sivilombudet i januar 2022 uttalte at Navs tilleggsavtaler for tolking ved studier og på arbeidsplasser er å regne for arbeidsavtaler, og at frilanstolkene dermed var arbeidstakere. Flere av momentene som ble påpekt av sivilombudet burde være svært aktuelle for den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker, men er i liten eller ingen grad berørt. I og med at uttalelsen fra sivilombudet har tvunget Nav til å avslutte bruken av tilleggsavtaler og revurdere sin bruk av frilanstolker, viser det med all tydelighet at rapporten er uaktuell og foreldet.
På bakgrunn av dette mener TiA at den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker og de tiltakene som fremmes der, ikke er egnet til å danne grunnlag for de endringene som er nødvendige på frilansområdet. I stedet vil TiA peke på de momentene som er nødvendige for å sikre en kvalitetsmessig god og bærekraftig frilanstolkordning.
Den nåværende honorarsatsen for frilanstolker som tar oppdrag for Nav er på et så lavt nivå at det gir Nav et klart økonomisk insentiv til overforbruk av frilanstolker. Selv om Nav ensidig har definert frilanstolkene som selvstendige oppdragstakere, har de ikke fremvist noen forståelse for at dette innebærer at frilanstolkene da står utenfor en rekke sosiale rettigheter som de selv må dekke og dermed skal kompenseres for. Blant disse er pensjonsordning, sykepenger i arbeidsgiverperioden, permisjonsordninger, yrkesskadeforsikring, arbeidsutstyr, kompetanseutvikling, lønnsgaranti, stillingsvern, permitteringsvern og feriepenger.
TiA mener at en økning i honorarsatsen og minstehonoraret vil føre til en kraftig bedring i Navs tilgang på frilanstolker, samtidig som det også er nødvendig for å sikre en god utvikling av tolkeprofesjonen og kvaliteten på tolkingen. NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor påviste at lave timesatser har en direkte sammenheng med dårlig kvalitet på tolkingen, og fører til at utdannede tolker søker seg bort fra tolkeyrket. Derfor anbefalte utredningen å øke tolkesatsene, i likhet med andre offentlige rapporter og utredninger på tolkeområdet både i og utenfor Nav og folketrygden. I følge NOU 2014:8 vil økte tolkesatser gi samfunnsøkonomiske gevinster, og kostnadene vil i realiteten reduseres med 45 % fordi økt arbeidsinntekt føres tilbake igjen til offentlig sektor gjennom skatter og avgifter.
I Probas Rapport 2022-11 om tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester, utarbeidet for IMDi, slås det fast at det offentliges tilgang på kvalifiserte tolker påvirkes av virksomhetenes betalingsvillighet. Dette gjelder spesielt for høyt kvalifiserte tolker. Proba-rapporten peker på at det offentliges samlede utgifter til tolketjenester utgjør ”en forsvinnende liten del av et statsbudsjett”, og at det offentlige er avhengige av å øke budsjettene for tolketjenester ”for å oppnå målene med tolkeloven”. Det jobbes i utdanningssektoren med å følge opp tolkeloven gjennom en styrking av utdanningsinstitusjonenes kvalifisering og etterutdanning av tolker. Effekten av denne satsingen og den økte ressursbruken vil være fånyttes om honorartaksten holdes så lav at tolkene ikke har noe insentiv til å ta økt kvalifisering og etterutdanning, og man vil da også svekke tolkelovens måloppnåelse.
I forarbeidet til tolkeloven, Prop. 156L (2020-2021) , uttaler Kunnskapsdepartementet at de ”antar at innføring av tolkeloven vil kunne bidra til en forbedring av tolkenes lønns- og arbeidsvilkår”. Dette er viktig både for å sikre tilgangen på høyt kvalifiserte tolker og for profesjonaliseringen av tolkeyrket, noe dagens lave honorarsats ødelegger for.
Nav har som nevnt ensidig definert frilanstolkene som tar oppdrag for Nav som selvstendige oppdragstakere. Ser en på hva staten tilbyr andre selvstendige som tar oppdrag for det offentlige, som for eksempel medlemmer i offentlige utvalg, så har disse fått en kraftig økning i sine godtgjørelser de siste femten årene. Det har ikke tolkene, og det er derfor på høy tid at det gjøres noe med nivået på satsene.
For at honorarsatsen skal kunne gjenspeile tolkenes utdanningsnivå, profesjonsutøvelsens kompleksitet og frilanstolkenes tilknytningsforhold, må den økes kraftig. Det vil samtidig være det viktigste tiltaket som kan gjøres for å få økt dekningsgrad, spesielt for kortere oppdrag. TiA mener at honorarsatsen må opp på det samme nivået som det Nav selv har definert som timesats for talespråkstolker som tar oppdrag for Nav. Her bruker man kategoriene i Nasjonalt tolkeregister som utgangspunkt, hvor tolk registrert i kategori A til C gis en fastpris på 679,- kr/timen og kategori D 594,- kr/timen. En tegnspråkstolk og en talespråkstolk utfører det samme arbeidet, er likestilte i tolkeloven og vil bli registrert i Nasjonalt tolkeregister på like vilkår, og språkloven likestiller norsk tegnspråk med norsk. Derfor mener TiA at det er en selvfølge at Nav tolketjenesten følger den samme prismodellen for alle frilanstolker, uavhengig av tolkespråk. I tillegg bør det innføres en oppstartsats tilsvarende to tolketimer, for å sikre tolk på de korteste oppdragene.
- Formidling av tolketjenester i henhold til folketrygdloven
TiA mener at formidling av tolketjenester for døve, hørselshemmede og personer med kombinert sansetap i henhold til rettighetene i folketrygdloven § 10-7, fortsatt må utføres av Nav tolketjenesten. Tolketjenesten har bygget opp et stort og godt apparat for formidling og administrering av tolketjenester for personer med rett til tolk i henhold til folketrygdloven, med mange kompetente tolkeformidlere som kjenner kompleksiteten rundt rettighetshavernes behov, oppdragenes vanskelighetsgrad og tolkenes kvalifikasjoner. Siden ansatte og frilanstolker ofte samarbeider om oppdragene, er det også naturlig og nødvendig at det er tolketjenestenes formidlere som koordinerer og formidler Navs tolkeoppdrag. Å legge formidlingen av tolketjenester utført av frilanstolker til virksomheter utenfor Nav tolketjenesten, vil være katastrofalt for rettighetshaverne, medføre store ekstrakostnader og samtidig ikke være i tråd med Navs lovpålagte ansvar for tjenesten.
Det har opp gjennom årene vært mye diskusjon rundt behovet og honoraret for forberedelsestid. God forberedelse er absolutt nødvendig for god kvalitet på tolkingen, og det er derfor viktig at det legges til rette for at tolkene får tid og mulighet til å forberede seg.
TiA mener at det i en honorarsats på 679,- kr/timen bør ligge en felles forståelse mellom Nav og frilanstolken om at tolken møter forberedt til kortere oppdrag, altså oppdrag som faller inn under oppstartssatsens honorering for to tolketimer, uten godtgjørelse for denne forberedelsen. Ved lengre oppdrag og/eller mer komplekse oppdrag bør det derimot utarbeides faste rammer for forberedelse. Dette er allerede til en viss grad innført ved en del tolketjenester, der det for eksempel ved tolking på studier gis sjablongmessig tillegg for forberedelse. Slike sjablongtillegg bør utarbeides for blant annet studietolking og tolking av opptredener og forestillinger, foredrag/forelesninger og møter med behov for gjennomlesing av større mengder saksdokumenter eller PowerPoint-presentasjoner (over 10 sider).
- Frilanstolkenes tilknytningsform
TiA anser det som nødvendig at Nav tolketjenesten også i fremtiden benytter seg av innleide frilanstolker, i og med de store variasjonene det er i mengden oppdrag. Men det er under forutsetning av at Nav forholder seg til de lover og regler som gjelder i forbindelse med innleie av selvstendige, deriblant bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og arbeidstakerbegrepet slik det er beskrevet i forarbeidene til arbeidsmiljøloven (Ot.prp.nr. 49 (2004-2005), avsnitt 6.1.1) og presisert i endringene i arbeidsmiljøloven av 17.3.23. Dette innebærer at det må utarbeides nye rammer og rutiner for samarbeidet mellom Nav og frilanstolkene, inkludert endringer i forskrifter, rundskriv, rammedokumentet og Frilanstolkrutinen. Sistnevnte har TiA allerede gjennomgått og sendt inn forslag til endringer.
TiA mener for øvrig at Nav ikke kan bestemme om frilanstolkene skal være selvstendige oppdragstakere eller selvstendige næringsdrivende, slik de har gjort frem til i dag. Det må være opp til den enkelte frilanstolk å velge sin organisering som selvstendig.
TiA mener at følgende rammer må settes for Navs bruk av frilanstolker ved Nav tolketjenesten:
- Honorarsatsen følger Navs takster for talespråkstolker
- Det settes en oppstartssats tilsvarende to tolketimer
- Nav tolketjenesten formidler og administrerer tolketjenester i henhold til folketrygdloven
- Det utarbeides faste, sjablongmessige tillegg for forberedelse
- Frilanstolkene velger selv om de vil organisere seg som selvstendig oppdragstaker eller næringsdrivende
- Rammeverket og rutinene tilpasses tilknytningsforholdet oppdragsgiver-oppdragstaker