Seksjon for tegnspråk og -tolking, Institutt for språk og litteratur ved NTNU i Trondheim utdanner tegnspråktolker. Vi er ikke høringsinstans for den helhetlige gjennomgangen av honorarsystemet for frilanstolker, men ønsker å støtte det høringssvar som OsloMet leverer. Vi ønsker her spesielt å fokusere på følgende deler i høringssvaret deres:
Lønns- og arbeidsvillkåren for frilanstolker innenfor NAV-systemet har i lang tid vært svært dårlige, så vi setter pris på at dette løftes fram og gås gjennom. Endringene i beregning av penger for reisetid, minstesatser, tillegg for ugunstige arbeidstider etc. virker fornuftig, uten at vi har satt oss veldig godt inn i de ulike beregningsmåtene. Vi synes imidlertid at det er oppsiktsvekkende at det fremdeles legges opp til en påfallende stor forskjell mellom hvordan NAV (og andre) betaler for tolking mellom to talte språk, og hvordan de lønner sine egne tolker. Det virker opplagt for oss at profesjonsutøvere med en treårig bachelorgrad bør gis en lønn som minner om andre yrker med samme utdannelsesomfang, noe som ikke er tilfelle ifølge noen av forslagene i gjennomgangen.
En annen endring som foreslås i rapporten er å fjerne systemet med at hver tolketime inkluderer forberedelsestid, og at det skal gis 12,5t forberedelse pr uke for å kompensere dette. Dette virker som en fornuftig endring, som kan føre til mer transparente beregninger. Det oppleves likevel som problematisk når denne innrømmelsen av fast forberedelsestid framstilles som en mulighet på side 38: «Dette tapet kan kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst». Vi antar at dette bare er en uheldig formulering (basert på at rapporten foreslår og anbefaler), og foreslår formuleringen «Dette forutsetter at tapet kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst»
Som utdanningsinstitusjon er vi opptatt av rimelige arbeids- og lønnsforhold i de profesjonene vi utdanner til. Dette slår direkte inn på søkermassen til studiet. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold gir lave søkertall og lav studentkvalitet (karakterer) som igjen henger sammen med kvaliteten på tolketjenesten som blir utført. Dårlige lønns- og arbeidsforhold spiller også inn på hva slags motivasjon som trekker kandidater til utdanningen og profesjonen. Vi trenger en faglig heving av tolketjenesten i Norge, og godt tolkearbeid genereres av høy fagkompetanse og gode arbeidsforhold, ikke verken av altruisme eller av overarbeidede tolker.
Professor og programleder
Lønns- og arbeidsvillkåren for frilanstolker innenfor NAV-systemet har i lang tid vært svært dårlige, så vi setter pris på at dette løftes fram og gås gjennom. Endringene i beregning av penger for reisetid, minstesatser, tillegg for ugunstige arbeidstider etc. virker fornuftig, uten at vi har satt oss veldig godt inn i de ulike beregningsmåtene. Vi synes imidlertid at det er oppsiktsvekkende at det fremdeles legges opp til en påfallende stor forskjell mellom hvordan NAV (og andre) betaler for tolking mellom to talte språk, og hvordan de lønner sine egne tolker. Det virker opplagt for oss at profesjonsutøvere med en treårig bachelorgrad bør gis en lønn som minner om andre yrker med samme utdannelsesomfang, noe som ikke er tilfelle ifølge noen av forslagene i gjennomgangen.
En annen endring som foreslås i rapporten er å fjerne systemet med at hver tolketime inkluderer forberedelsestid, og at det skal gis 12,5t forberedelse pr uke for å kompensere dette. Dette virker som en fornuftig endring, som kan føre til mer transparente beregninger. Det oppleves likevel som problematisk når denne innrømmelsen av fast forberedelsestid framstilles som en mulighet på side 38: «Dette tapet kan kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst». Vi antar at dette bare er en uheldig formulering (basert på at rapporten foreslår og anbefaler), og foreslår formuleringen «Dette forutsetter at tapet kompenseres ved å gi forberedelsestid per tolketime som lønnes likt med ordinær takst»
Som utdanningsinstitusjon er vi opptatt av rimelige arbeids- og lønnsforhold i de profesjonene vi utdanner til. Dette slår direkte inn på søkermassen til studiet. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold gir lave søkertall og lav studentkvalitet (karakterer) som igjen henger sammen med kvaliteten på tolketjenesten som blir utført. Dårlige lønns- og arbeidsforhold spiller også inn på hva slags motivasjon som trekker kandidater til utdanningen og profesjonen. Vi trenger en faglig heving av tolketjenesten i Norge, og godt tolkearbeid genereres av høy fagkompetanse og gode arbeidsforhold, ikke verken av altruisme eller av overarbeidede tolker.
Professor og programleder