Staten må ta tilbake den nasjonale kontrollen over krafta. Det vil si at staten må frikoble norske priser fra europeiske ved å ta krafta av strømbørsen Nordpool, avvikle strømsalgsselskapene og la staten bestemme innenlands strømsalg og regulere eksport. Lagring av vann for forsyningssikkerhet må komme foran eksport.
At staten tar tilbake den nasjonale kontrollen over krafta, er en løsning som er enklere og mer rettferdig for alle, man unngår også fordyrende ledd som strømsalgsselskapene og administrasjon av strømstøtte.
Det burde være mye bedre for samfunnet å løse årsaken til de høye strømprisene enn å bare lindre symptomene med strømstøtte. Den eneste grunnen til at vi har skyhøye strømpriser er markedet. Strøm har stegvis blitt til en vare på det europeiske markedet. Det startet med Energiloven i 1990 og er forsterket med EUs tredje energimarkedspakke, ACER og store eksportkabler til områder med høyere strømpris. Strømstøtte er en innrømmelse av at markedet ikke fungerer. Hvorfor skal vi opprettholde noe som ikke fungerer?
Norge er selvforsynt med strøm, vi produserer i snitt mer strøm enn det vi selv bruker og er dermed netto-eksportør av strøm. Vi har store vannmagasiner som er laget for å sikre forsyningen gjennom vintrer og eventuelle tørre perioder. Problemet er at kraftprodusentene nå styres av bedriftsøkonomiske motiv, ikke for samfunnets beste eller for å sikre strømforsyningen. Dermed fører markedet og eksportkablene til at magasinene tappes for økonomisk vinning, mens forsyningssikkerheten svekkes. Med lite vann i magasinene oppnår også kraftprodusentene å drive opp strømprisen ytterligere.
Den norske vannkrafta er bygd i norsk natur, betalt av det norske folk. Den tilhører derfor oss, og det er helt rett og rimelig at vi i kalde Norge skal ha fordelen med billig strøm. Det koster i gjennomsnitt knapt 12 øre/kWh å produsere norsk vannkraft. Produksjonskostnaden har ikke økt nevneverdig de siste årene, allikevel har strømprisene skutt i været. Vi burde fått strøm til selvkost, i stedet er dagens strømmarked et ran av egen befolkning og næringsliv.
At staten tar tilbake den nasjonale kontrollen over krafta, er en løsning som er enklere og mer rettferdig for alle, man unngår også fordyrende ledd som strømsalgsselskapene og administrasjon av strømstøtte.
Det burde være mye bedre for samfunnet å løse årsaken til de høye strømprisene enn å bare lindre symptomene med strømstøtte. Den eneste grunnen til at vi har skyhøye strømpriser er markedet. Strøm har stegvis blitt til en vare på det europeiske markedet. Det startet med Energiloven i 1990 og er forsterket med EUs tredje energimarkedspakke, ACER og store eksportkabler til områder med høyere strømpris. Strømstøtte er en innrømmelse av at markedet ikke fungerer. Hvorfor skal vi opprettholde noe som ikke fungerer?
Norge er selvforsynt med strøm, vi produserer i snitt mer strøm enn det vi selv bruker og er dermed netto-eksportør av strøm. Vi har store vannmagasiner som er laget for å sikre forsyningen gjennom vintrer og eventuelle tørre perioder. Problemet er at kraftprodusentene nå styres av bedriftsøkonomiske motiv, ikke for samfunnets beste eller for å sikre strømforsyningen. Dermed fører markedet og eksportkablene til at magasinene tappes for økonomisk vinning, mens forsyningssikkerheten svekkes. Med lite vann i magasinene oppnår også kraftprodusentene å drive opp strømprisen ytterligere.
Den norske vannkrafta er bygd i norsk natur, betalt av det norske folk. Den tilhører derfor oss, og det er helt rett og rimelig at vi i kalde Norge skal ha fordelen med billig strøm. Det koster i gjennomsnitt knapt 12 øre/kWh å produsere norsk vannkraft. Produksjonskostnaden har ikke økt nevneverdig de siste årene, allikevel har strømprisene skutt i været. Vi burde fått strøm til selvkost, i stedet er dagens strømmarked et ran av egen befolkning og næringsliv.