Innspill til høring om endringer i strømstønadsordningen
Viser til høringsbrev 07.03.2023 om endringer i strømstønadsordningen og vil med dette gi innspill med forslag til endringer i strømstønadsordningen. Viser til Norsk Fjernvarme sitt innspill på vegne av medlemmene.
Tafjord Kraftvarme AS (heretter benevnt TKV) er et datterselskap av Tafjord Kraft AS. TKV er en lokal distributør av fjernvarme i Ålesund og har et fjernvarmenettverk på mer enn 48 km av fjernvarmerør som leverte ca. 103 GWh varme i 2022 til næringsbygg, boliger, offentlig sektor og industri. Fjernvarmen kommer hovedsakelig fra gjenvunnet varme fra avfall ved Grautneset energigjenvinningsanlegg.
· Innretningen både på selve strømstønadsloven til husstandene og den foreslåtte utvidelsen er en urimelig og uheldig forskjellsbehandling mellom salg av strøm og varme i oppvarmingsmarkedet. Den spenner også bein under Energikommisjonens punkter om at det må satses på fjernvarme for å frigjøre viktig kapasitet i kraftnettet.
· Loven burde innrettes i tråd med kompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og bedrifter, hvor både strømkunder og fjernvarmekunder får kompensert sine regninger fra staten, uten forskjellsbehandling.
· Strømkompensasjonsordningen til husholdningene med forslag til tidsforlengelse må nå ansees som en permanent ordning fremfor en midlertidig ordning. Noe som gir klare konkurransevridende utfordringer mellom strøm- og fjernvarmebransjen.
· I statsbudsjett for 2023 fastslår regjeringen at det skal satses på et bedre samspill mellom kraft og fjernvarmenett. Da må regjeringen starte med en likebehandling av de to energibærerne så lenge begge leverer varme. Bruk og levering av fjernvarme må gjøres lønnsomt om regjeringen vil satse på dette området.
· Fjernvarmeselskapene har i tidligere innspill til OED fremhevet at de selv kan administrere en kompensasjonsordning på lik linje med nettselskapene.
Innledningsvis er det viktig å understreke som høringsinstans overfor Olje- og energidepartementet og politisk myndighet at fjernvarmeselskapene er pålagt å kompensere sine kunder tilsvarende den summen som staten kompenserer strømselskapenes kunder.
Dette har medført tapte inntekter for fjernvarmebransjen på om lag 1,5 mrd. kr. fra desember 2021 til desember 2022. Dette er en av de mest inngripende prisreguleringer i et marked som er gjort i etterkrigstid. Den nærmeste sammenligningen er prisdiktatet som ble foretatt under vinter-OL i 1994 for å få bukt med utleieprisene i Lillehammer-området. Forskjellen er at Regjeringen gjennom dagens strømstøtteordning betaler støtte til husholdningenes kjøp av én vare (strøm) i varmemarkedet, mens den dikterer prisen ned på kjøp av en annen vare (fjernvarme).
Dersom regjeringen er enig med Energikommisjonen i at det må satses på bruk av fjernvarme i tiden fremover, så må regjeringen legge til rette for produksjon og vekst istedenfor å hemme veksten. Energikommisjonen peker på et potensiale for å avlaste kraftnettet med 2 til 4 TWh om det satses på bruk av fjernvarme til oppvarming. Bransjen selv peker på mulige kraftbesparelser på 8 TWh om regjeringen legger til rette for å ta i bruk fjernvarme.
I høringsbrevet viser regjeringen til uforståelige begrunnelser for hvorfor fjernvarme ikke er likestilt med strøm i kompensasjonsordningen for husholdninger. Det mest påfallende er påstanden om at fjernvarmen ikke omfattes av konkurranse. Så lenge alle bygninger har strøm, og strøm kan brukes til oppvarming, så er fjernvarmen i direkte konkurranse med strøm. Videre er neppe strukturen på fjernvarmenettet noe som gjør det uforenelig å likestille fjernvarme med strøm. Fjernvarmen som leveres til næringslivet eller idretten har nøyaktig den samme strukturen, men er fullverdig likestilt med strøm i støtten som går til idrett og til næringslivet.
Vi vil påpeke at en ytterligere videreføring av denne forskjellsbehandlingen av leverandører i varmemarkedet bør vurderes opp mot statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, ettersom flere av de berørte fjernvarmeselskapene har eiere fra andre europeiske land. Vi ber også om at utgiftene til fjernvarmeselskapene kommer tydelig frem under punktet om økonomiske og administrative konsekvenser. Ordningen anses også som en permanent prisregulering fremfor midlertidig, nå på grunn av utvidelsen.
Viser til høringsbrev 07.03.2023 om endringer i strømstønadsordningen og vil med dette gi innspill med forslag til endringer i strømstønadsordningen. Viser til Norsk Fjernvarme sitt innspill på vegne av medlemmene.
Tafjord Kraftvarme AS (heretter benevnt TKV) er et datterselskap av Tafjord Kraft AS. TKV er en lokal distributør av fjernvarme i Ålesund og har et fjernvarmenettverk på mer enn 48 km av fjernvarmerør som leverte ca. 103 GWh varme i 2022 til næringsbygg, boliger, offentlig sektor og industri. Fjernvarmen kommer hovedsakelig fra gjenvunnet varme fra avfall ved Grautneset energigjenvinningsanlegg.
· Innretningen både på selve strømstønadsloven til husstandene og den foreslåtte utvidelsen er en urimelig og uheldig forskjellsbehandling mellom salg av strøm og varme i oppvarmingsmarkedet. Den spenner også bein under Energikommisjonens punkter om at det må satses på fjernvarme for å frigjøre viktig kapasitet i kraftnettet.
· Loven burde innrettes i tråd med kompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og bedrifter, hvor både strømkunder og fjernvarmekunder får kompensert sine regninger fra staten, uten forskjellsbehandling.
· Strømkompensasjonsordningen til husholdningene med forslag til tidsforlengelse må nå ansees som en permanent ordning fremfor en midlertidig ordning. Noe som gir klare konkurransevridende utfordringer mellom strøm- og fjernvarmebransjen.
· I statsbudsjett for 2023 fastslår regjeringen at det skal satses på et bedre samspill mellom kraft og fjernvarmenett. Da må regjeringen starte med en likebehandling av de to energibærerne så lenge begge leverer varme. Bruk og levering av fjernvarme må gjøres lønnsomt om regjeringen vil satse på dette området.
· Fjernvarmeselskapene har i tidligere innspill til OED fremhevet at de selv kan administrere en kompensasjonsordning på lik linje med nettselskapene.
Innledningsvis er det viktig å understreke som høringsinstans overfor Olje- og energidepartementet og politisk myndighet at fjernvarmeselskapene er pålagt å kompensere sine kunder tilsvarende den summen som staten kompenserer strømselskapenes kunder.
Dette har medført tapte inntekter for fjernvarmebransjen på om lag 1,5 mrd. kr. fra desember 2021 til desember 2022. Dette er en av de mest inngripende prisreguleringer i et marked som er gjort i etterkrigstid. Den nærmeste sammenligningen er prisdiktatet som ble foretatt under vinter-OL i 1994 for å få bukt med utleieprisene i Lillehammer-området. Forskjellen er at Regjeringen gjennom dagens strømstøtteordning betaler støtte til husholdningenes kjøp av én vare (strøm) i varmemarkedet, mens den dikterer prisen ned på kjøp av en annen vare (fjernvarme).
Dersom regjeringen er enig med Energikommisjonen i at det må satses på bruk av fjernvarme i tiden fremover, så må regjeringen legge til rette for produksjon og vekst istedenfor å hemme veksten. Energikommisjonen peker på et potensiale for å avlaste kraftnettet med 2 til 4 TWh om det satses på bruk av fjernvarme til oppvarming. Bransjen selv peker på mulige kraftbesparelser på 8 TWh om regjeringen legger til rette for å ta i bruk fjernvarme.
I høringsbrevet viser regjeringen til uforståelige begrunnelser for hvorfor fjernvarme ikke er likestilt med strøm i kompensasjonsordningen for husholdninger. Det mest påfallende er påstanden om at fjernvarmen ikke omfattes av konkurranse. Så lenge alle bygninger har strøm, og strøm kan brukes til oppvarming, så er fjernvarmen i direkte konkurranse med strøm. Videre er neppe strukturen på fjernvarmenettet noe som gjør det uforenelig å likestille fjernvarme med strøm. Fjernvarmen som leveres til næringslivet eller idretten har nøyaktig den samme strukturen, men er fullverdig likestilt med strøm i støtten som går til idrett og til næringslivet.
Vi vil påpeke at en ytterligere videreføring av denne forskjellsbehandlingen av leverandører i varmemarkedet bør vurderes opp mot statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, ettersom flere av de berørte fjernvarmeselskapene har eiere fra andre europeiske land. Vi ber også om at utgiftene til fjernvarmeselskapene kommer tydelig frem under punktet om økonomiske og administrative konsekvenser. Ordningen anses også som en permanent prisregulering fremfor midlertidig, nå på grunn av utvidelsen.
Timesbasert beregning av stønad
For tilpasning ved timesbasert beregning av strømstønad for fjernvarme foreslår vi at det brukes månedlig gjennomsnittlig elspotpris for hvert prisområde. Dette er også i tråd med hvordan NVE beregner strømpris i sammenligning med fjernvarmepris. Som nevnt i høringsnotatet er det mange fjernvarmeselskap som har månedsoppløsning og dette gjelder også Tafjord Kraftvarme. Det vil si at vi ikke har oppsett for å håndtere timesdata i dag noe som vil kreve store endringer i system, prosess og komponentutskiftning ute hos kunde.
Under dette punktet i høringsnotatet er det en direkte mangel at departementet ikke nevner de økonomiske konsekvensene for fjernvarmeselskapene med lovens regulering av prissettingen til fjernvarmeselskapene.
De økonomiske konsekvensene er løpende og har utgjort om lag 1,5 milliarder i mulig tapte inntekter for fjernvarmebransjen fra desember 2021 til desember 2022. Det er nærliggende å tro at de økonomiske konsekvensene fra desember 2022 til 2023 blir om lag det samme, i et kraftmarked med fortsatt høye priser.
Vi viser til Norsk Fjernvarme sitt høringsinnspill av 15. mars 2022 om utvidelse av den midlertidige strømstønadsloven, hvor det ble gjorde rede for hvordan lovens forskjellsbehandling av aktørene i varmemarkedet rammer videre utvikling av nær- og fjernvarme, avlastning av strømnettet i byene og utnyttelse av overskuddsenergi.
I høringsinnspillet fra 15. mars i fjor skisserte Norsk Fjernvarme også hvordan enkle endringer i tre paragrafer i den opprinnelige strømstønadsloven ville være nok til å innføre en ordning hvor også nær- og fjernvarmeselskapene kan brukes som kanal for utbetaling av støtte fra myndighetene til husholdningskunder som kjøper varme. Dette ville fungere på samme vis som når nettselskapene betaler ut støtte fra myndighetene til husholdningskunder som kjøper strøm. Vi fastholder at en slik endring kan ivaretas i forlengelse av forskriften. En slik endring vil i tillegg sikre at alle husholdningskunder som kjøper varme, også i anlegg uten konsesjon, er sikret kompensasjon, noe som vil gjøre en egen "nærvarme-ordning", som nå utredes, overflødig. Dessverre ble ikke vårt innspill tatt til følge i den utvidede strømstønadsloven.
Utgangpunktet for den forlengede forskriften, som følger av den tillagte hjemmelen i den utvidede strømstønadsloven, er følgende merknad fra Stortingets behandling av den første midlertidige kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømutgifter behandlet i desember 2021 (innst. 102 L 2021-2022):
«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»
Stortingsflertallet skiller altså ikke mellom varmekunder i anlegg med konsesjon eller uten konsesjon, slik forskriften gjør. Flertallet sier heller ikke noe om hvordan kundene skal kompenseres. At fjernvarmekundene skal kompenseres med statlige midler, på samme måte som strømkundene, er ikke en urimelig tolkning av merknaden. Regjeringens løsning, som pålegger fjernvarmeselskap med konsesjon å sette ned prisen for kunder omfattet av tilknytningsplikt, adresserer altså ikke stortingsflertallets vedtak fullt ut.
Som nevnt i innledningen av dette høringssvaret, mener vi at også fjernvarmekunder må motta kompensasjon fra staten for sine varmeutgifter etter den samme modellen som for strømkundene. Det er en betydelig risiko for at strømstøtteordningen slik den praktiseres i dag, vil føre til mindre investeringsvilje og satsing innen fjernvarme. Stikk i strid med regjeringens varslede satsing og samspill mellom kraft og fjernvarme. Konsekvensen av dette vil bli et enda større press på strømnettet.
En likebehandling vil være positiv for energisystemet og samspillet mellom strøm og varme. Den vil også sikre at alle varmekunder kan motta kompensasjon fra staten, også i anlegg uten konsesjon, som naturlig vil ta kontakt med departementet for å delta i ordningen.
Vi mener dette kan ivaretas i forbindelse med endringer og forlengelse av forskriften. Vi ber derfor departementet ta med våre innspill i dette arbeidet og vi stiller gjerne i møter for å utdype innspillene.
Tafjord Kraftvarme AS
Under dette punktet i høringsnotatet er det en direkte mangel at departementet ikke nevner de økonomiske konsekvensene for fjernvarmeselskapene med lovens regulering av prissettingen til fjernvarmeselskapene.
De økonomiske konsekvensene er løpende og har utgjort om lag 1,5 milliarder i mulig tapte inntekter for fjernvarmebransjen fra desember 2021 til desember 2022. Det er nærliggende å tro at de økonomiske konsekvensene fra desember 2022 til 2023 blir om lag det samme, i et kraftmarked med fortsatt høye priser.
Vi viser til Norsk Fjernvarme sitt høringsinnspill av 15. mars 2022 om utvidelse av den midlertidige strømstønadsloven, hvor det ble gjorde rede for hvordan lovens forskjellsbehandling av aktørene i varmemarkedet rammer videre utvikling av nær- og fjernvarme, avlastning av strømnettet i byene og utnyttelse av overskuddsenergi.
I høringsinnspillet fra 15. mars i fjor skisserte Norsk Fjernvarme også hvordan enkle endringer i tre paragrafer i den opprinnelige strømstønadsloven ville være nok til å innføre en ordning hvor også nær- og fjernvarmeselskapene kan brukes som kanal for utbetaling av støtte fra myndighetene til husholdningskunder som kjøper varme. Dette ville fungere på samme vis som når nettselskapene betaler ut støtte fra myndighetene til husholdningskunder som kjøper strøm. Vi fastholder at en slik endring kan ivaretas i forlengelse av forskriften. En slik endring vil i tillegg sikre at alle husholdningskunder som kjøper varme, også i anlegg uten konsesjon, er sikret kompensasjon, noe som vil gjøre en egen "nærvarme-ordning", som nå utredes, overflødig. Dessverre ble ikke vårt innspill tatt til følge i den utvidede strømstønadsloven.
Utgangpunktet for den forlengede forskriften, som følger av den tillagte hjemmelen i den utvidede strømstønadsloven, er følgende merknad fra Stortingets behandling av den første midlertidige kompensasjonsordningen for ekstraordinære strømutgifter behandlet i desember 2021 (innst. 102 L 2021-2022):
«Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at strømstøtteordningen også skal omfatte fjernvarmekunder. Dette flertallet understreker at det skal gjelde både for de som er underlagt tilknytningsplikt og de som er utenfor tilknytningsplikt.»
Stortingsflertallet skiller altså ikke mellom varmekunder i anlegg med konsesjon eller uten konsesjon, slik forskriften gjør. Flertallet sier heller ikke noe om hvordan kundene skal kompenseres. At fjernvarmekundene skal kompenseres med statlige midler, på samme måte som strømkundene, er ikke en urimelig tolkning av merknaden. Regjeringens løsning, som pålegger fjernvarmeselskap med konsesjon å sette ned prisen for kunder omfattet av tilknytningsplikt, adresserer altså ikke stortingsflertallets vedtak fullt ut.
Som nevnt i innledningen av dette høringssvaret, mener vi at også fjernvarmekunder må motta kompensasjon fra staten for sine varmeutgifter etter den samme modellen som for strømkundene. Det er en betydelig risiko for at strømstøtteordningen slik den praktiseres i dag, vil føre til mindre investeringsvilje og satsing innen fjernvarme. Stikk i strid med regjeringens varslede satsing og samspill mellom kraft og fjernvarme. Konsekvensen av dette vil bli et enda større press på strømnettet.
En likebehandling vil være positiv for energisystemet og samspillet mellom strøm og varme. Den vil også sikre at alle varmekunder kan motta kompensasjon fra staten, også i anlegg uten konsesjon, som naturlig vil ta kontakt med departementet for å delta i ordningen.
Vi mener dette kan ivaretas i forbindelse med endringer og forlengelse av forskriften. Vi ber derfor departementet ta med våre innspill i dette arbeidet og vi stiller gjerne i møter for å utdype innspillene.
Tafjord Kraftvarme AS