Det er ønskelig å innledningsvis peke på noen praktiske utfordringer ned de ordningene som er innført:
Ut over dette er det ønskelig å gi innspill til hvordan grunnlaget for strømstøtten er tiltenkt. Det virker som hver enkelt time som overstiger 70 øre/kWh skal kompenseres selv om månedsprisen i snitt er godt under 70 øre/kWh.
Dette er en løsning som gir mye merarbeid og mange grunnlag. Utfordringen med dagens løsning er at månedsprisen som er grunnlaget for kompensasjonen ikke reflekterer den faktiske gjennomsnittsprisen til kundene.
Det enkleste da er å kalkulere kundens faktiske gjennomsnittspris - dette er enklere or mer riktig enn å basere støtten på alle timer. Dermed vil hver enkelt kunde få støtte basert på kundens reelle kostnader hvis disse er av utfordrende karakter. Dermed løses utfordringen med underkompensering knyttet til en uveid ikke reell snittpris.
Med denne løsningen slipper man også utfordringen med grensen på 5000 kWh og vekselsvis lave/høye priser tidlig eller sent i måneden. Med denne metoden blir snittprisen beregnet og kompensert inntil 5000 kWh.
Metoden løser også utfordringen med unødvendig overkompensasjon og administrasjon av ikke trengende kunder. F.eks. vil de fleste kunder ha enkelttimer hvor kraftprisen overstiger 70 øre/kWh - endog kan prisene overstige 2 kr/kWh. Dette trenger ikke å bety at kundene har høye strømkostnader eller utfordringer. Dette gjelder mange kunder i nord. Selv i nord har timeprisene enkelte dager vært høye, men kundene har likevel hatt moderate strømregninger og får utfordringer store deler av året. Hvis systemet rigges til at alle enkelttimer over 70 øre skal kompenseres vil det bli mye unødvendig administrasjon av små utbetalinger (noen kronestykker) til kunder som har lave strømregninger. Slikt bør unngås.
Ut over dette er det ønskelig å gi innspill til hvordan grunnlaget for strømstøtten er tiltenkt. Det virker som hver enkelt time som overstiger 70 øre/kWh skal kompenseres selv om månedsprisen i snitt er godt under 70 øre/kWh.
Dette er en løsning som gir mye merarbeid og mange grunnlag. Utfordringen med dagens løsning er at månedsprisen som er grunnlaget for kompensasjonen ikke reflekterer den faktiske gjennomsnittsprisen til kundene.
Det enkleste da er å kalkulere kundens faktiske gjennomsnittspris - dette er enklere or mer riktig enn å basere støtten på alle timer. Dermed vil hver enkelt kunde få støtte basert på kundens reelle kostnader hvis disse er av utfordrende karakter. Dermed løses utfordringen med underkompensering knyttet til en uveid ikke reell snittpris.
Med denne løsningen slipper man også utfordringen med grensen på 5000 kWh og vekselsvis lave/høye priser tidlig eller sent i måneden. Med denne metoden blir snittprisen beregnet og kompensert inntil 5000 kWh.
Metoden løser også utfordringen med unødvendig overkompensasjon og administrasjon av ikke trengende kunder. F.eks. vil de fleste kunder ha enkelttimer hvor kraftprisen overstiger 70 øre/kWh - endog kan prisene overstige 2 kr/kWh. Dette trenger ikke å bety at kundene har høye strømkostnader eller utfordringer. Dette gjelder mange kunder i nord. Selv i nord har timeprisene enkelte dager vært høye, men kundene har likevel hatt moderate strømregninger og får utfordringer store deler av året. Hvis systemet rigges til at alle enkelttimer over 70 øre skal kompenseres vil det bli mye unødvendig administrasjon av små utbetalinger (noen kronestykker) til kunder som har lave strømregninger. Slikt bør unngås.