Karasjok stangfiskeforening jobber for lokalbefolkningens sedvanerett til stangfiske og at laksebestanden forvaltes på en bærekraftig måte til det beste for befolkningen og framtidige generasjoner i Karasjok. Foreningen har 65 betalende medlemmer.
Et bredt flertall har på medlemsmøte 08.03.23 vedtatt at man ønsker at Tanavassdraget også i 2023 stenges for fiske etter atlantisk villaks. Bakgrunnen er at det ikke er et høstbart overskudd å fiske på.
Fiske etter atlantisk villaks 2023
Foreningens vurderinger baseres på både vitenskapelig forskning og tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap.
Vi viser først og fremst til den nyeste rapporten «Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2022» (kilde: https://hdl.handle.net/11250/3041641 ). Her fremkommer det tydelig at det fortsatt ikke finnes et høstbart overskudd. Rapporten viser til at situasjonen i øvre sideelver; Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er særdeles dårlig. Det anbefales ikke et fiske før laksebestandene når oransje eller gult nivå.
Videre viser tellerstasjonen i Polmak hvor dårlig situasjonen fortsatt er (kilde: https://kalahavainnot.luke.fi/fi/seurannat/tenojoen-nousulohiseuranta/ ). Tallene for 2022 var svært dårlig, og langt unna nivået i 2018 som også var et historisk dårlig år. Av tallene fremkommer det også klart at storlaksbestanden (laks over 90cm) er i en utrolig dårlig forfatning. Dette er alvorlig og kritisk informasjon som viser hvor dårlig situasjonen er for laksestammene i Tanavassdraget.
Vi minner også om det historisk lave innsiget av atlantisk villaks i Tanavassdraget. I vårt vassdraget har det vært et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med mer enn en halvering av innsiget siden 1989 (70 % reduksjon).
Lokale fiskere fra Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka har i stor grad erfart det samme som forskningen indikerer. Lokale fiskere fra Iešjohka og Anárjohka har lenge vært ekstremt bekymret for sine elver, da dette historisk sett har vært de hardest rammede elvene. Noen fiskere fra Anárjohka forteller fortsatt at man nesten ikke engang ser «diddier» hoppe lenger ved elva, noe som viser hvor kritisk sitasjonen lengst oppe i vassdraget. For Kárášjohka har man også i lengre tid opplevd at laksestammen er i ferd med å kollapse. Det var til Kárášjohkade fleste lokale fiskere hadde forflyttet seg til de siste årene før vassdraget ble stengt.
I årene før nedstengingen var det historisk lite fiskere i våre elver her oppe fordi laksebestanden var så dårlig. Vi har derfor vært vitne til hvordan laksefiskekulturen naturlig forsvinner, i takt med at elvene våre gradvis har blitt tømt for laks.
Erfaringer fra lokale fiskere i øvre deler av vassdraget korrelerer derfor godt med hva vitenskapelig forskning fastslår.
Dissens fra et mindretall i foreningen som ønsker en gjenåpning i 2023
Et mindretall i foreningen mener det er forsvarlig med et sterkt begrenset lokalt fiske med maksimalt uttak på 3-5 % av forventet oppgang. En åpning kunne vært for eksempel 1-15.juli, 1-2 døgn per uke. All holaks over 70cm skal i så fall fredes.
Foreningen ønsker at det først og fremst brukes ressurser på å opprette en klar og omfattende gjenoppbyggingsplan. Vi tror dette vil skape trygghet og forutberegnelighet for lokalbefolkningen i elveleiet. Lokalbefolkningen vil da i større grad vite hva man kan forvente i årene fremover og hva vi \ eventuelt kan bidra med for å få opp laksebestanden igjen opp til et høstbart nivå så snart som mulig.
Karasjok stangfiskeforening ønsker selvfølgelig at laksefiske og den elvesamiske kulturen kan gjenopptas så snart som mulig. Forutsetningen er at det skal eksistere et overskudd å fiske på. Vi håper derfor at det i fremtiden jobbes for tiltak som medfører at fisket kan gjenopptas der det er et høstbart overskudd. Fremtidig åpning bør følgelig favorisere lokale rettighetshavere jf. Tanalovens §4 og §5.
Vi ser at det allerede nå finnes det sideelver på finsk side med status som oransje eller gul. Dette kunne vært områder hvor det i fremtiden kunne tillates å åpne opp for et svært begrenset laksefiske for lokalbefolkningen i de områder. Da mener vi først og fremst lokalbefolkningen som bor i kommunen hvor sideelven er. Om en slik ordning viser seg å bli mulig, så bør man også se på muligheten i å åpne andre områder når de med tiden forhåpentligvis friskmeldes. En slik ordning vil føre til at ikke hele vassdraget stenges uforholdsmessig lenge. Slik kan man gradvis gjenoppta samisk elvekultur.
Vi minner videre om at tanavassdraget i svært liten grad er påvirket av trusselen fra oppdrettsnæringen, herunder lakselus og rømt oppdrettslaks. Vi har heller ikke vært utsatt for farlige sykdommer som gyrodactylus salaris. Vannkraftreguleringer eller andre store fysiske inngrep i vassdraget er heller ikke et problem. Overfiske har i stor grad har vært et enormt problem i Tanavassdraget, spesielt sett i lys av at mengden villaks er kraftig redusert i hele verden og mer enn halvert de siste tretti årene.
Det er viktig at man setter mer fokus på at hovedproblemet har vært overfiske i Tanavassdraget. En erkjennelse av dette vil være med på at vi endelig kan begynne å arbeide for viktigste og beste løsningene for fremtidig lakseforvaltning i Tanavassdraget.
Kvoter må bli en sentral del av en fremtidig og moderne forvaltning når vassdraget forhåpentligvis igjen åpnes for fiske.
Fisket etter andre arter enn laks og sjørøye
Foreningen håper rapporten «Effekter av predasjon på laks» (kilde: https://hdl.handle.net/11250/2995724 ) benyttes som et utgangspunkt av forvaltningsmyndighetene. Det er viktig for oss å poengtere at konsekvensene for økosystemet ukjent ved at hardt og ukontrollert fiske etter andre arter. Et så aggressivt og målrettet fiske kan derfor være uetisk om økosystemet påvirkes i stor grad. Det er heller ikke slik at beskatning av gjedde og sjøørret er ensbetydende med bedre overlevelse for laksungene og laksesmolt. Over tid kan det like gjerne gi motsatt effekt. I en situasjon med lite laks vil også enhver bifangst av laks i seg selv få stor betydning. Dette vil sannsynligvis gi større negativ betydning enn en eventuell positiv effekt av et fiske etter gjedde og sjøørret. Utfisking av andre arter vil også gi en ytterligere utarming av næringsinnholdet i vassdraget som økosystem, som igjen vil gi lavere produksjon i fremtiden. En annen konsekvens vil være at mengden alternative byttefisk kan bli redusert og dermed gjøre laksen mer utsatt.
Vi mener allikevel det er viktig med et uttak av andre arter i områder hvor disse artene har en klar innvirkning på laksebestanden, spesielt der man mistenker såkalte «predatorhull». Dette er under forutsetningen om at risikoen opp mot bifangst av atlantisk villaks vurderes tungt. Vi håper arbeidet fortsetter under kontrollerte og seriøse rammer. Vi mener det blant annet er viktig å dokumentere og rapportere fisket, slik at man får et godt grunnlag å evaluere potensielle effekter og ulemper ved fet slikt iske.
Karasjok stangfiskeforening forventer ellers at et fisket etter stedegne arter også forvaltes på en bærekraftig måte. Vi er for et bærekraftig fiske etter andre stedegne arter så fremt dette ikke fører til bifangst på truede laksebestander.
Karasjok stangfiskeforeningen er svært fornøyd med at det legges opp til en sperreløsning i Seidaholmen. Vi håper også at vår forening vil inkluderes i planleggingen av mulige tiltak lenger oppe i vassdraget dersom fisk slippes forbi sperren. Det er også bra at departementet presiserer at man så langt som mulig skal unngå bifangst av atlantisk villaks i uttak av pukkellaks. Konklusjon
Karasjok stangfiskeforening ber om at Tanavassdraget fortsatt stenges for fiske etter atlantisk villaks i 2023. Foreningens er prinsipielt imot overbeskatning av naturressurser og ber om tålmodighet i prosessen med å gjenoppbygge de atlantiske villaksbestandene. Vi er for en føre var tilnærming som minimere at våre laksebestander øverst i vassdraget kollapser fullstendig.
Foreningen forventer også å bli inkludert i planleggingen av mulige tiltak mot pukkellaks lenger oppe i vassdraget.
Et bredt flertall har på medlemsmøte 08.03.23 vedtatt at man ønsker at Tanavassdraget også i 2023 stenges for fiske etter atlantisk villaks. Bakgrunnen er at det ikke er et høstbart overskudd å fiske på.
Fiske etter atlantisk villaks 2023
Foreningens vurderinger baseres på både vitenskapelig forskning og tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap.
Vi viser først og fremst til den nyeste rapporten «Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2022» (kilde: https://hdl.handle.net/11250/3041641 ). Her fremkommer det tydelig at det fortsatt ikke finnes et høstbart overskudd. Rapporten viser til at situasjonen i øvre sideelver; Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka er særdeles dårlig. Det anbefales ikke et fiske før laksebestandene når oransje eller gult nivå.
Videre viser tellerstasjonen i Polmak hvor dårlig situasjonen fortsatt er (kilde: https://kalahavainnot.luke.fi/fi/seurannat/tenojoen-nousulohiseuranta/ ). Tallene for 2022 var svært dårlig, og langt unna nivået i 2018 som også var et historisk dårlig år. Av tallene fremkommer det også klart at storlaksbestanden (laks over 90cm) er i en utrolig dårlig forfatning. Dette er alvorlig og kritisk informasjon som viser hvor dårlig situasjonen er for laksestammene i Tanavassdraget.
Vi minner også om det historisk lave innsiget av atlantisk villaks i Tanavassdraget. I vårt vassdraget har det vært et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med mer enn en halvering av innsiget siden 1989 (70 % reduksjon).
Lokale fiskere fra Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka har i stor grad erfart det samme som forskningen indikerer. Lokale fiskere fra Iešjohka og Anárjohka har lenge vært ekstremt bekymret for sine elver, da dette historisk sett har vært de hardest rammede elvene. Noen fiskere fra Anárjohka forteller fortsatt at man nesten ikke engang ser «diddier» hoppe lenger ved elva, noe som viser hvor kritisk sitasjonen lengst oppe i vassdraget. For Kárášjohka har man også i lengre tid opplevd at laksestammen er i ferd med å kollapse. Det var til Kárášjohkade fleste lokale fiskere hadde forflyttet seg til de siste årene før vassdraget ble stengt.
I årene før nedstengingen var det historisk lite fiskere i våre elver her oppe fordi laksebestanden var så dårlig. Vi har derfor vært vitne til hvordan laksefiskekulturen naturlig forsvinner, i takt med at elvene våre gradvis har blitt tømt for laks.
Erfaringer fra lokale fiskere i øvre deler av vassdraget korrelerer derfor godt med hva vitenskapelig forskning fastslår.
Dissens fra et mindretall i foreningen som ønsker en gjenåpning i 2023
Et mindretall i foreningen mener det er forsvarlig med et sterkt begrenset lokalt fiske med maksimalt uttak på 3-5 % av forventet oppgang. En åpning kunne vært for eksempel 1-15.juli, 1-2 døgn per uke. All holaks over 70cm skal i så fall fredes.
Foreningen ønsker at det først og fremst brukes ressurser på å opprette en klar og omfattende gjenoppbyggingsplan. Vi tror dette vil skape trygghet og forutberegnelighet for lokalbefolkningen i elveleiet. Lokalbefolkningen vil da i større grad vite hva man kan forvente i årene fremover og hva vi \ eventuelt kan bidra med for å få opp laksebestanden igjen opp til et høstbart nivå så snart som mulig.
Karasjok stangfiskeforening ønsker selvfølgelig at laksefiske og den elvesamiske kulturen kan gjenopptas så snart som mulig. Forutsetningen er at det skal eksistere et overskudd å fiske på. Vi håper derfor at det i fremtiden jobbes for tiltak som medfører at fisket kan gjenopptas der det er et høstbart overskudd. Fremtidig åpning bør følgelig favorisere lokale rettighetshavere jf. Tanalovens §4 og §5.
Vi ser at det allerede nå finnes det sideelver på finsk side med status som oransje eller gul. Dette kunne vært områder hvor det i fremtiden kunne tillates å åpne opp for et svært begrenset laksefiske for lokalbefolkningen i de områder. Da mener vi først og fremst lokalbefolkningen som bor i kommunen hvor sideelven er. Om en slik ordning viser seg å bli mulig, så bør man også se på muligheten i å åpne andre områder når de med tiden forhåpentligvis friskmeldes. En slik ordning vil føre til at ikke hele vassdraget stenges uforholdsmessig lenge. Slik kan man gradvis gjenoppta samisk elvekultur.
Vi minner videre om at tanavassdraget i svært liten grad er påvirket av trusselen fra oppdrettsnæringen, herunder lakselus og rømt oppdrettslaks. Vi har heller ikke vært utsatt for farlige sykdommer som gyrodactylus salaris. Vannkraftreguleringer eller andre store fysiske inngrep i vassdraget er heller ikke et problem. Overfiske har i stor grad har vært et enormt problem i Tanavassdraget, spesielt sett i lys av at mengden villaks er kraftig redusert i hele verden og mer enn halvert de siste tretti årene.
Det er viktig at man setter mer fokus på at hovedproblemet har vært overfiske i Tanavassdraget. En erkjennelse av dette vil være med på at vi endelig kan begynne å arbeide for viktigste og beste løsningene for fremtidig lakseforvaltning i Tanavassdraget.
Kvoter må bli en sentral del av en fremtidig og moderne forvaltning når vassdraget forhåpentligvis igjen åpnes for fiske.
Fisket etter andre arter enn laks og sjørøye
Foreningen håper rapporten «Effekter av predasjon på laks» (kilde: https://hdl.handle.net/11250/2995724 ) benyttes som et utgangspunkt av forvaltningsmyndighetene. Det er viktig for oss å poengtere at konsekvensene for økosystemet ukjent ved at hardt og ukontrollert fiske etter andre arter. Et så aggressivt og målrettet fiske kan derfor være uetisk om økosystemet påvirkes i stor grad. Det er heller ikke slik at beskatning av gjedde og sjøørret er ensbetydende med bedre overlevelse for laksungene og laksesmolt. Over tid kan det like gjerne gi motsatt effekt. I en situasjon med lite laks vil også enhver bifangst av laks i seg selv få stor betydning. Dette vil sannsynligvis gi større negativ betydning enn en eventuell positiv effekt av et fiske etter gjedde og sjøørret. Utfisking av andre arter vil også gi en ytterligere utarming av næringsinnholdet i vassdraget som økosystem, som igjen vil gi lavere produksjon i fremtiden. En annen konsekvens vil være at mengden alternative byttefisk kan bli redusert og dermed gjøre laksen mer utsatt.
Vi mener allikevel det er viktig med et uttak av andre arter i områder hvor disse artene har en klar innvirkning på laksebestanden, spesielt der man mistenker såkalte «predatorhull». Dette er under forutsetningen om at risikoen opp mot bifangst av atlantisk villaks vurderes tungt. Vi håper arbeidet fortsetter under kontrollerte og seriøse rammer. Vi mener det blant annet er viktig å dokumentere og rapportere fisket, slik at man får et godt grunnlag å evaluere potensielle effekter og ulemper ved fet slikt iske.
Karasjok stangfiskeforening forventer ellers at et fisket etter stedegne arter også forvaltes på en bærekraftig måte. Vi er for et bærekraftig fiske etter andre stedegne arter så fremt dette ikke fører til bifangst på truede laksebestander.
Karasjok stangfiskeforeningen er svært fornøyd med at det legges opp til en sperreløsning i Seidaholmen. Vi håper også at vår forening vil inkluderes i planleggingen av mulige tiltak lenger oppe i vassdraget dersom fisk slippes forbi sperren. Det er også bra at departementet presiserer at man så langt som mulig skal unngå bifangst av atlantisk villaks i uttak av pukkellaks. Konklusjon
Karasjok stangfiskeforening ber om at Tanavassdraget fortsatt stenges for fiske etter atlantisk villaks i 2023. Foreningens er prinsipielt imot overbeskatning av naturressurser og ber om tålmodighet i prosessen med å gjenoppbygge de atlantiske villaksbestandene. Vi er for en føre var tilnærming som minimere at våre laksebestander øverst i vassdraget kollapser fullstendig.
Foreningen forventer også å bli inkludert i planleggingen av mulige tiltak mot pukkellaks lenger oppe i vassdraget.