Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT) vil med dette avgi sitt høringssvar på kld sitt forslag til endring av 3 forskrifter om fisket i Tanavassdraget.
Det er med sinne, frustrasjon og tristhet vi leser at kld igjen legger opp til at befolkningen i Tanadalen ikke skal kunne fiske etter laks i Tanavassdraget. I all hovedsak betyr dette at den elvesamiske kulturen sakte drepes og forsvinner. Det er ingen tvil om at den elvesamiske kulturen må beskyttes og holdes ved hevd og myndigheten har ansvar og plikt til å tilrettelegger for at kulturen overlever.
Etter vår oppfatning vil det være mulig å ha et kulturbasert fiske for lokalbefolkningen selv om ikke laksebestandene oppnår gytebestandsmålene.
Kvalitetsnorm for ville laksebestander av atlantisk laks artikkel 3 4. ledd sier
«I tilfeller hvor hensynet til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand, kan målet om god kvalitet fravikes ved tillatelse til ny aktivitet av den aktuelle vedtaksmyndighet»
NASCO har en liknede formulering ang sosiokulturelle hensyn.
«Fiske på bestander som er under gytebestand bør ikke tillates. Hvis det tas beslutning om å tillate fiske på en bestand som er under dens gytebestand, på grunnlaget for overordnede sosioøkonomiske faktorer, bør fiske være begrenset til et nivå som fortsatt vil tillate gjenoppbygging innen en oppgitt tidsramme»
Ved inngåelse av avtalen i 2017 om fiske i Tanavassdraget var gytebestand under dagens gytebestandsnivå og man tillot et fiske som er langt over det som LBT foreslår i denne høringen.
LBT foreslår et fiske for lokalbefolkningen med både garn og stang etter laks 2-3 dager i uken i 3 uker. Dette vil ikke gi en negativ utvikling av laksebestandene og vil oppfylle vilkårene til overnevnte kvalitetsnorm og nascos krav til gjenoppbygning. Beregninger LBT har gjort viser at dette fisket gir et uttak på maks 10% av oppgangen av laks. Dersom oppgangen av laks er på 20 000 laks vil dette medføre et maks uttak på 2000 laks. Med et tidsbegrenset uttak i hovedelva vil dette gi en lav risiko for å skade den enkelte laksestammen i Vassdraget. Dersom fisket i tillegg legges til juli måned har de fleste holaksene vandret til sine områder. Dette minsker risikoen ytterligere for å fiske på de sårbare holaksene.
Som avbøtende tiltak foreslår vi at fiske etter andre arter øker fra isgang til isen legger seg. Dette vil redusere predatorer og konkurrenter til yngel og smolt. De andre artene er på ingen måte truede og et fiske etter disse vil gi lakse yngel og smolt bedre oppvekstsvilkår som igjen gir en raskere oppbygning av laksestammene.
Det er bra at kld foreslår økt fiske etter andre arter men vi ser ikke behov for at fiske med småmaskede garn skal opphøre 20 juni. Fiske med småmaskede garn gir ingen risiko for å fange laks. Når man fisker etter andre arter foregår dette fisket på steder der laks ikke befinner seg.
Stangfiske etter andre arter må foregå med redskap som er egnet for fisket. Kld foreslår at fiske med stang skal foregå med krok størrelse 8 og snørefortom 0,25. Skal man fiske etter gjedde og sjøørret er dette uegnede redskaper og dette vil ikke redusere risikoen for å få laks på kroken. Men det vil medføre at om laks skulle bite på vil snøre med stor sannsynlighet ryke og laksen vil måtte svømme videre med krok og snøre hengende etter seg. Dette vil også skje om er stor sjøørret og gjedde biter på. Skal dette vurderes opp mot dyrevelferd er vel dette det minst ønskelige.
LBT sitt forslag er at fiske etter andre arter foregår med egnede redskaper. Skal det likevel måtte settes en grense kan for eksempel krok 6 og snørefortom være 0,40.
LBT ønsker ellers ingen begrensninger i størrelsen eller tyngde på sluk, fluer eller wobbler
Som beskrevet i høringsnotatet er det forventet er stort innrykk av pukkellaks til vassdraget i år. LBT er svært bekymret for at pukkellaks skal etabler seg i vassdraget og i regionen med risikoen for en miljøkatastrofe dette kan før med seg.
LBT er svært kritisk til håndteringen til den forventede innrykket av pukkellaks. TF har i mange år advart om dette uten at forvaltermyndighetene har reagert. Selv om sjølaksefiske ikke inngår i denne høringen er det på sin plass å nevne at pukkellaksen vil ha fri bane inn i elven. Det legges nemlig ikke opp til å fiske etter pukkellaks i Tanafjorden med de negative konsekvensene dette vil medføre. Dersom den annonserte fellen ved Seida holmen som ligger 3 mil oppstrøms Tanamunningen ikke funger vil all pukkellaks spre seg i vassdraget. Kld foreslår i tillegg at uttaksfiske i vassdraget ikke skal starte før 21 juli. Da har pukkellaksen fått spre seg skikkelig i vassdraget og umuliggjøre et uttaksfiske. Pukkellaksen vil dermed få gyte fritt og katastrofen vil dermed være et faktum.
LBT er kritisk til at det skal være begrensninger i uttak av pukkellaks. I andre elver vil pukkellaks bli bekjempet med alle midler mens i Tanavassdraget skal det lages forskrifter som begrense fisket og lager et overdimensjonert byråkrati
LBT foreslår at det legges penger i potten hvor lokal fiskere kan få penger til å kjøpe inn egnede utstyr (alle typer garn) for dette fisket. Det må snarlig igangsettes bestilling av garnredskaper for at disse skal være klare når pukkellaksen ankommer vassdraget. Uttaksfiske må igangsettes så tidlig som mulig og så langt ned i vassdraget som mulig for å hindre pukkellaksen i å spre seg i vassdraget. Fellen ved Seida holmen må settes opp, men så lenge det hersker usikkerhet i om den vil fungere eller at den vil kunne settes ut før pukkellaksen kommer til vassdraget, må et uttaksfiske starte når pukkellaksen begynner oppvandringen i Vassdraget.
Bekymringen for at pukkellaksen vil spre seg og at den har med seg fryktede sykdommer overgår frykten for å fange atlanterhavslaks som bifangst. Fiske etter pukkellaks vil medføre bifangst men dette kan ikke stoppe forsøket i å stoppe denne uønskede svartelistede arten.
Det er med sinne, frustrasjon og tristhet vi leser at kld igjen legger opp til at befolkningen i Tanadalen ikke skal kunne fiske etter laks i Tanavassdraget. I all hovedsak betyr dette at den elvesamiske kulturen sakte drepes og forsvinner. Det er ingen tvil om at den elvesamiske kulturen må beskyttes og holdes ved hevd og myndigheten har ansvar og plikt til å tilrettelegger for at kulturen overlever.
Etter vår oppfatning vil det være mulig å ha et kulturbasert fiske for lokalbefolkningen selv om ikke laksebestandene oppnår gytebestandsmålene.
Kvalitetsnorm for ville laksebestander av atlantisk laks artikkel 3 4. ledd sier
«I tilfeller hvor hensynet til andre viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn hensynet til en villaksbestand, kan målet om god kvalitet fravikes ved tillatelse til ny aktivitet av den aktuelle vedtaksmyndighet»
NASCO har en liknede formulering ang sosiokulturelle hensyn.
«Fiske på bestander som er under gytebestand bør ikke tillates. Hvis det tas beslutning om å tillate fiske på en bestand som er under dens gytebestand, på grunnlaget for overordnede sosioøkonomiske faktorer, bør fiske være begrenset til et nivå som fortsatt vil tillate gjenoppbygging innen en oppgitt tidsramme»
Ved inngåelse av avtalen i 2017 om fiske i Tanavassdraget var gytebestand under dagens gytebestandsnivå og man tillot et fiske som er langt over det som LBT foreslår i denne høringen.
LBT foreslår et fiske for lokalbefolkningen med både garn og stang etter laks 2-3 dager i uken i 3 uker. Dette vil ikke gi en negativ utvikling av laksebestandene og vil oppfylle vilkårene til overnevnte kvalitetsnorm og nascos krav til gjenoppbygning. Beregninger LBT har gjort viser at dette fisket gir et uttak på maks 10% av oppgangen av laks. Dersom oppgangen av laks er på 20 000 laks vil dette medføre et maks uttak på 2000 laks. Med et tidsbegrenset uttak i hovedelva vil dette gi en lav risiko for å skade den enkelte laksestammen i Vassdraget. Dersom fisket i tillegg legges til juli måned har de fleste holaksene vandret til sine områder. Dette minsker risikoen ytterligere for å fiske på de sårbare holaksene.
Som avbøtende tiltak foreslår vi at fiske etter andre arter øker fra isgang til isen legger seg. Dette vil redusere predatorer og konkurrenter til yngel og smolt. De andre artene er på ingen måte truede og et fiske etter disse vil gi lakse yngel og smolt bedre oppvekstsvilkår som igjen gir en raskere oppbygning av laksestammene.
Det er bra at kld foreslår økt fiske etter andre arter men vi ser ikke behov for at fiske med småmaskede garn skal opphøre 20 juni. Fiske med småmaskede garn gir ingen risiko for å fange laks. Når man fisker etter andre arter foregår dette fisket på steder der laks ikke befinner seg.
Stangfiske etter andre arter må foregå med redskap som er egnet for fisket. Kld foreslår at fiske med stang skal foregå med krok størrelse 8 og snørefortom 0,25. Skal man fiske etter gjedde og sjøørret er dette uegnede redskaper og dette vil ikke redusere risikoen for å få laks på kroken. Men det vil medføre at om laks skulle bite på vil snøre med stor sannsynlighet ryke og laksen vil måtte svømme videre med krok og snøre hengende etter seg. Dette vil også skje om er stor sjøørret og gjedde biter på. Skal dette vurderes opp mot dyrevelferd er vel dette det minst ønskelige.
LBT sitt forslag er at fiske etter andre arter foregår med egnede redskaper. Skal det likevel måtte settes en grense kan for eksempel krok 6 og snørefortom være 0,40.
LBT ønsker ellers ingen begrensninger i størrelsen eller tyngde på sluk, fluer eller wobbler
Som beskrevet i høringsnotatet er det forventet er stort innrykk av pukkellaks til vassdraget i år. LBT er svært bekymret for at pukkellaks skal etabler seg i vassdraget og i regionen med risikoen for en miljøkatastrofe dette kan før med seg.
LBT er svært kritisk til håndteringen til den forventede innrykket av pukkellaks. TF har i mange år advart om dette uten at forvaltermyndighetene har reagert. Selv om sjølaksefiske ikke inngår i denne høringen er det på sin plass å nevne at pukkellaksen vil ha fri bane inn i elven. Det legges nemlig ikke opp til å fiske etter pukkellaks i Tanafjorden med de negative konsekvensene dette vil medføre. Dersom den annonserte fellen ved Seida holmen som ligger 3 mil oppstrøms Tanamunningen ikke funger vil all pukkellaks spre seg i vassdraget. Kld foreslår i tillegg at uttaksfiske i vassdraget ikke skal starte før 21 juli. Da har pukkellaksen fått spre seg skikkelig i vassdraget og umuliggjøre et uttaksfiske. Pukkellaksen vil dermed få gyte fritt og katastrofen vil dermed være et faktum.
LBT er kritisk til at det skal være begrensninger i uttak av pukkellaks. I andre elver vil pukkellaks bli bekjempet med alle midler mens i Tanavassdraget skal det lages forskrifter som begrense fisket og lager et overdimensjonert byråkrati
LBT foreslår at det legges penger i potten hvor lokal fiskere kan få penger til å kjøpe inn egnede utstyr (alle typer garn) for dette fisket. Det må snarlig igangsettes bestilling av garnredskaper for at disse skal være klare når pukkellaksen ankommer vassdraget. Uttaksfiske må igangsettes så tidlig som mulig og så langt ned i vassdraget som mulig for å hindre pukkellaksen i å spre seg i vassdraget. Fellen ved Seida holmen må settes opp, men så lenge det hersker usikkerhet i om den vil fungere eller at den vil kunne settes ut før pukkellaksen kommer til vassdraget, må et uttaksfiske starte når pukkellaksen begynner oppvandringen i Vassdraget.
Bekymringen for at pukkellaksen vil spre seg og at den har med seg fryktede sykdommer overgår frykten for å fange atlanterhavslaks som bifangst. Fiske etter pukkellaks vil medføre bifangst men dette kan ikke stoppe forsøket i å stoppe denne uønskede svartelistede arten.