Min bakgrunn er som sykehjemslege i kommunehelsetjenesten.
Jeg liker godt bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetslovens §4-6. Her er pårørendes rolle (og da mener jeg alle pårørende) å opplyse helsetjenesten om hva brukers reelle vilje ville være, for det tilfelle at vedkommende nå har mistet evnen til å forstå hva helsehjelpen går ut på.
Begrepet "nærmeste pårørende" er en ordning som ikke fungerer godt i det daglige. Det er ikke naturlig for en pasient å plukke ut en bestemt blant flere pårørende som innehar en bestemt juridisk funksjon. Jeg er derfor skeptisk til å ytterligere legge inn rettigheter til "nærmeste pårørende". Vi har noen tilfeller hvor "nærmeste pårørende" er en person utenfor familien som utnytter pasient økonomisk,uten mulighet for sanksjon. I det det å velge ut en "nærmeste pårørende" får betydelige juridiske konsekvenser, vil det være problematisk at det ligger til en person med svekka dømmekraft å foreta utvelgelsen.
Det viser seg at begrepet samtykkekompetanse er mer komplisert enn det har vært tenkt så langt. FARV-kriteriene viser seg utilstrekkelige. Blant helsepersonell ute i tjenestene er det stor variasjon mht hvordan man forstår begrepet og bestemmelser i lovverk. Man snakker om å "frata samtykke", og hvordan det kan legitimere en lang rekke inngripener.
Jeg er derfor skeptisk til å lage en unntaksregel fra pasient- og brukerrettighetslovens §4-6 som ytterligere kompliserer feltet.
Jeg mener det vil være tilstrekkelig her å legge inn den første bestemmelsen, men unngå å legge inn ny §4-8 i pasient- og brukerrettighetsloven. Jeg mener det for de få tilfeller det vil komme til å gjelde, vil være mulig for pårørende eller andre å bringe spørsmålet inn til statsforvalter som en rettighetsklage etter den første bestemmelsen som foreslås.
Jeg liker godt bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetslovens §4-6. Her er pårørendes rolle (og da mener jeg alle pårørende) å opplyse helsetjenesten om hva brukers reelle vilje ville være, for det tilfelle at vedkommende nå har mistet evnen til å forstå hva helsehjelpen går ut på.
Begrepet "nærmeste pårørende" er en ordning som ikke fungerer godt i det daglige. Det er ikke naturlig for en pasient å plukke ut en bestemt blant flere pårørende som innehar en bestemt juridisk funksjon. Jeg er derfor skeptisk til å ytterligere legge inn rettigheter til "nærmeste pårørende". Vi har noen tilfeller hvor "nærmeste pårørende" er en person utenfor familien som utnytter pasient økonomisk,uten mulighet for sanksjon. I det det å velge ut en "nærmeste pårørende" får betydelige juridiske konsekvenser, vil det være problematisk at det ligger til en person med svekka dømmekraft å foreta utvelgelsen.
Det viser seg at begrepet samtykkekompetanse er mer komplisert enn det har vært tenkt så langt. FARV-kriteriene viser seg utilstrekkelige. Blant helsepersonell ute i tjenestene er det stor variasjon mht hvordan man forstår begrepet og bestemmelser i lovverk. Man snakker om å "frata samtykke", og hvordan det kan legitimere en lang rekke inngripener.
Jeg er derfor skeptisk til å lage en unntaksregel fra pasient- og brukerrettighetslovens §4-6 som ytterligere kompliserer feltet.
Jeg mener det vil være tilstrekkelig her å legge inn den første bestemmelsen, men unngå å legge inn ny §4-8 i pasient- og brukerrettighetsloven. Jeg mener det for de få tilfeller det vil komme til å gjelde, vil være mulig for pårørende eller andre å bringe spørsmålet inn til statsforvalter som en rettighetsklage etter den første bestemmelsen som foreslås.