Norsk Industri mener at skatteendringer må være godt begrunnet, etterrettelige og gjenstand for robuste forvaltningsmessige prosesser. For all næringsvirksomhet er forutsigbarhet og et stabilt rammeverk med ordentlige prosesser viktig, også når det gjennomføres endringer. Spesielt viktig er dette i en tid der store investeringer i utbygging av ny, fornybar kraft er helt kritisk for gjennomføringen av det grønne skiftet og for å sikre norsk kraftoverskudd og konkurransedyktige vilkår for industrien også i fremtiden. Det er global konkurranse om kapital og ingen selvfølge at det i tilstrekkelig grad investeres i ny kapasitet Norge. Enhver skatteskjerpelse som innføres hurtig, vilkårlig og uten ordentlige høringsprosesser skaper stor politisk usikkerhet hos markedsaktører, også industribedrifter som ikke blir direkte berørt av skattesatser på kraftproduksjon Gjeldende skatteendring bør utsettes inntil en høring og konsekvensutredning er gjennomført, og lignende skatteendringer bør unngås i fremtiden. Provenyberegninger som ligger til grunn for skatteskjerpelser må være så presise som mulig, og være offentlig tilgjengelige.
Norsk Industri er opptatt av at en grunnrenteskatt må være investeringsnøytral og ikke til hinder for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom vindkraft. Skatten bør være kontantstrømbasert som for vannkraften og det er viktig at skattesatsen ligger fast. For Norsk Industri er det fundamentalt viktig at kontraktspris (kraftselskapenes reelle inntekter) legges til grunn der det er inngått fastpriskontrakter og at mer av skatteinntektene tilfaller vertskommunene.
Grunnrenteskatten må gjøres investeringsnøytral slik at den ikke gjør investeringer som ellers ville vært lønnsomme, ulønnsomme. I høringsforslaget er det lagt opp til at negativ skatt ikke betales direkte, men fremføres til fremtidige fradrag. Konsekvensen er at skattekostnaden blir høyere og negativt påvirker lønnsomheten i prosjektene. Med lavere lønnsomhet vil utbyggere måtte ta en høyere pris for å kunne forsvare en investering i et vindkraftverk. Overordnede regnestykker viser at dersom utbygger skal kunne oppnå samme lønnsomhet i prosjektet under det nye skatteregimet, vil prisen på lange kontrakter i NO3 øke fra dagens nivå på ca. 35 øre/kWh til 50-60 øre/kWh.
Kontraktsprisen (kraftselskapets reelles inntekter) må legges til grunn for alle volumer som selges på fastpriskontrakter, for å hindre at skatten reduserer tilgangen på nye langsiktige kontrakter for industrien. Grunnrenteinntekten bør ikke baseres på spotmarkedspriser. Da vil færre utviklere være i stand til å inngå langsiktige fastpriskontrakter, siden de risikerer å måtte skatte av en høyere inntekt enn faktisk oppnådd. Videre er vi bekymret for at en grunnrenteskatt basert på spotmarkedspriser vil redusere kraftvolumet tilgjengelig på lange kontrakter.
Norsk Industri mener at mer av skatteinntektene må tilfalle vertskommunene som faktisk avsetter areal til vindkraftutbygging. Norsk Industri mener at mer av skatteinntektene bør tilfalle vertskommunen gjennom at naturressursskatten tas ut av inntektsutjevningssystemet, slik at den går uavkortet til vertskommunen på samme måte som produksjonsavgiften. For mange prosjekter vil det ta tid å komme i grunnrenteposisjon. Dette tilsier at naturressursskatt og produksjonsavgift bør gjøres fradragsberettiget i selskapsskatten, slik naturressursskatten er det for vannkraft.
Norsk Industri mener at eksisterende vindkraftverk ikke bør pålegges en grunnrenteskatt. Snarere bør de kunne fortsette sin virksomhet med det skatteregimet de baserte sin investeringsbeslutning på. Langt fra all norsk vindkraft befinner seg i en grunnrenteposisjon. Mesteparten av norsk vindkraft har tegnet langsiktige avtaler med industrien og har følgelig lavere inntekter enn hva nivået på spotprisen i 2022 skulle tilsi. I tillegg har vind som naturressurs liten alternativverdi for den norske befolkningen. En skatteendring med tilbakevirkende kraft medfører at tidligere inngåtte industrikraftavtaler kan gå tapt og samtidig gjøre det langt mer risikabelt, og dermed dyrere, for en vindkraftprodusent å inngå industrikraftavtaler for fremtidige vindkraftverk.
Norsk Industri er opptatt av at en grunnrenteskatt må være investeringsnøytral og ikke til hinder for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom vindkraft. Skatten bør være kontantstrømbasert som for vannkraften og det er viktig at skattesatsen ligger fast. For Norsk Industri er det fundamentalt viktig at kontraktspris (kraftselskapenes reelle inntekter) legges til grunn der det er inngått fastpriskontrakter og at mer av skatteinntektene tilfaller vertskommunene.
Grunnrenteskatten må gjøres investeringsnøytral slik at den ikke gjør investeringer som ellers ville vært lønnsomme, ulønnsomme. I høringsforslaget er det lagt opp til at negativ skatt ikke betales direkte, men fremføres til fremtidige fradrag. Konsekvensen er at skattekostnaden blir høyere og negativt påvirker lønnsomheten i prosjektene. Med lavere lønnsomhet vil utbyggere måtte ta en høyere pris for å kunne forsvare en investering i et vindkraftverk. Overordnede regnestykker viser at dersom utbygger skal kunne oppnå samme lønnsomhet i prosjektet under det nye skatteregimet, vil prisen på lange kontrakter i NO3 øke fra dagens nivå på ca. 35 øre/kWh til 50-60 øre/kWh.
Kontraktsprisen (kraftselskapets reelles inntekter) må legges til grunn for alle volumer som selges på fastpriskontrakter, for å hindre at skatten reduserer tilgangen på nye langsiktige kontrakter for industrien. Grunnrenteinntekten bør ikke baseres på spotmarkedspriser. Da vil færre utviklere være i stand til å inngå langsiktige fastpriskontrakter, siden de risikerer å måtte skatte av en høyere inntekt enn faktisk oppnådd. Videre er vi bekymret for at en grunnrenteskatt basert på spotmarkedspriser vil redusere kraftvolumet tilgjengelig på lange kontrakter.
Norsk Industri mener at mer av skatteinntektene må tilfalle vertskommunene som faktisk avsetter areal til vindkraftutbygging. Norsk Industri mener at mer av skatteinntektene bør tilfalle vertskommunen gjennom at naturressursskatten tas ut av inntektsutjevningssystemet, slik at den går uavkortet til vertskommunen på samme måte som produksjonsavgiften. For mange prosjekter vil det ta tid å komme i grunnrenteposisjon. Dette tilsier at naturressursskatt og produksjonsavgift bør gjøres fradragsberettiget i selskapsskatten, slik naturressursskatten er det for vannkraft.
Norsk Industri mener at eksisterende vindkraftverk ikke bør pålegges en grunnrenteskatt. Snarere bør de kunne fortsette sin virksomhet med det skatteregimet de baserte sin investeringsbeslutning på. Langt fra all norsk vindkraft befinner seg i en grunnrenteposisjon. Mesteparten av norsk vindkraft har tegnet langsiktige avtaler med industrien og har følgelig lavere inntekter enn hva nivået på spotprisen i 2022 skulle tilsi. I tillegg har vind som naturressurs liten alternativverdi for den norske befolkningen. En skatteendring med tilbakevirkende kraft medfører at tidligere inngåtte industrikraftavtaler kan gå tapt og samtidig gjøre det langt mer risikabelt, og dermed dyrere, for en vindkraftprodusent å inngå industrikraftavtaler for fremtidige vindkraftverk.