Høringssvar: Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Vi viser til høringsbrev av 16. desember 2022 der det inviteres til å komme med høringsuttalelser til forslaget om å innføre grunnrenteskatt for landbasert vindkraft.
Energikommisjonens rapport er tydelig på at Norge må bygge ut enorme mengder fornybar kraft. For å unngå kraftunderskudd, må regjeringen først og fremst sørge for at det fortsatt er gode rammevilkår til å investere i fornybar energi.
RIF stiller seg i utgangspunktet positiv til at både stat og lokalsamfunn tilføres inntekter ved utnyttelse av lokale naturressurser gjennom grunnrentebeskatning. Men det er avgjørende at innretningen av en grunnrenteskatt på vindkraft ikke hindrer utbyggingen av ny fornybar energi eller skader eksisterende kraftproduksjon.
Konsekvenser for eksisterende anlegg
Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft skaper stor usikkerhet og kan ha negative konsekvenser for eksisterende anlegg, nye investeringer og lokal industri. Mange vindkraftanlegg har inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler med lokal industri, noe som gir industrien forutsigbar tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser. Dette legger grunnlaget for videre vekst og arbeidsplasser.
Konsekvensene ved av å utforme grunnrenteskatten som en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsberettelse av investeringskostnader kan være urimelig for igangsatte og fullførte prosjekter og kan i verste fall føre til konkurs. Ulempen med at finanskostnader ikke er fradragsberettiget i grunnlaget for skatten, er at det kan føre til grunnrenteskatt selv om kontantstrømmen er negativ. Dette kan føre til skattemessige tilpasninger. Reglene for slike prosjekter bør justeres for å unngå uønskede politiske endringer i rammebetingelsene.
Selv om konkurser ikke vil stoppe driften av anleggene, kan det redusere investorenes risikovilje og lyst til å investere i norsk vindkraft eller norsk industri. Dette kan skape en oppfatning om at norske rammebetingelser er uforutsigbare, noe som er viktig å ta hensyn til i utformingen av en grunnrenteskatt på vindkraft.
Betydning for effektbalansen
Det foreslåtte høyprisbidraget medfører at marginalskatten på produksjon av fornybar energi blir høyere enn på olje og gass, og det kan slå spesielt negativt ut for investeringer som gir økt installert effekt. Selv om dette vil ha begrenset betydning for utformingen av investeringene i vindkraft på land, vil det virke negativt på effektbalansen i det norske kraftnettet.
Tiltak for økt lokal oppslutning
Å bygge ut vindkraft på land innebærer, som med all kraftutbygging, naturinngrep. Det kan føre til betydelige lokale ulemper, som båndlegging av arealer og forringelse av miljø- og naturkvaliteter. De siste årene har vi sett en betydelig lokal motstand mot både etablerte og planlagte vindkraftprosjekter. Dette er en stor utfordring for videre utbygging av vindkraft på land. For å øke sjansene for at slike utbygginger skal bli akseptert lokalt, bør kompensasjonen til vertskommunen økes betraktelig sammenlignet med dagens begrensede kompensasjon. I tillegg bør det være en økning i lokal medbestemmelse når det gjelder kompenserende tiltak utover rent økonomisk kompensasjon.
Skatt på grunnrenteinntekter bør deles mellom staten og berørte kommuner, slik at storsamfunnet også kan dra nytte av verdiskapningen. For å øke lokal oppslutning om vindkraft, mener imidlertid RIF at man bør vurdere å øke andelen av inntektene som går til vindkraftkommunene. Dette vil kunne øke incentivene for vertskommunene til å tillate vindetableringer og være en nøkkel til mer positiv holdning til vindkraft blant befolkningen lokalt og dermed også nasjonalt. Det forutsetter at de nye inntektene som tilføres vertskommunen gir en reell økning til kommunen og lokalsamfunnet og ikke medfører reduksjon av øvrige skatteinntekter og rammetilskudd.
Våre konkrete innspill:
• Det er avgjørende at innretningen av en grunnrenteskatt på vindkraft ikke hindrer utbyggingen av ny fornybar energi eller skader eksisterende kraftproduksjon.
• Konsekvensene ved å utforme grunnrenteskatten som en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsberettelse av investeringskostnader kan være urimelig for igangsatte og fullførte prosjekter. Dette kan føre til skattemessige tilpasninger. Reglene for slike prosjekter bør justeres for å unngå uønskede politiske endringer i rammebetingelsene.
• Høyprisbidraget vil øke marginalskatten på produksjon av fornybar energi, noe som vil påvirke effektbalansen i det norske kraftnettet negativt.
• Kompensasjonen til lokalsamfunnene for utbygging av vindkraft på land bør være betydelig for at slike utbygginger skal bli akseptert lokalt.
• Kompensasjon til lokalsamfunnene for utbygging av vindkraft på land bør være betydelig for å øke lokal aksept.
• Det bør vurderes å øke andelen av grunnrenteinntekter som går til vindkraftkommunene for å øke lokal støtte til vindkraft.
Vi viser til høringsbrev av 16. desember 2022 der det inviteres til å komme med høringsuttalelser til forslaget om å innføre grunnrenteskatt for landbasert vindkraft.
Energikommisjonens rapport er tydelig på at Norge må bygge ut enorme mengder fornybar kraft. For å unngå kraftunderskudd, må regjeringen først og fremst sørge for at det fortsatt er gode rammevilkår til å investere i fornybar energi.
RIF stiller seg i utgangspunktet positiv til at både stat og lokalsamfunn tilføres inntekter ved utnyttelse av lokale naturressurser gjennom grunnrentebeskatning. Men det er avgjørende at innretningen av en grunnrenteskatt på vindkraft ikke hindrer utbyggingen av ny fornybar energi eller skader eksisterende kraftproduksjon.
Konsekvenser for eksisterende anlegg
Innføring av grunnrenteskatt på vindkraft skaper stor usikkerhet og kan ha negative konsekvenser for eksisterende anlegg, nye investeringer og lokal industri. Mange vindkraftanlegg har inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler med lokal industri, noe som gir industrien forutsigbar tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser. Dette legger grunnlaget for videre vekst og arbeidsplasser.
Konsekvensene ved av å utforme grunnrenteskatten som en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsberettelse av investeringskostnader kan være urimelig for igangsatte og fullførte prosjekter og kan i verste fall føre til konkurs. Ulempen med at finanskostnader ikke er fradragsberettiget i grunnlaget for skatten, er at det kan føre til grunnrenteskatt selv om kontantstrømmen er negativ. Dette kan føre til skattemessige tilpasninger. Reglene for slike prosjekter bør justeres for å unngå uønskede politiske endringer i rammebetingelsene.
Selv om konkurser ikke vil stoppe driften av anleggene, kan det redusere investorenes risikovilje og lyst til å investere i norsk vindkraft eller norsk industri. Dette kan skape en oppfatning om at norske rammebetingelser er uforutsigbare, noe som er viktig å ta hensyn til i utformingen av en grunnrenteskatt på vindkraft.
Betydning for effektbalansen
Det foreslåtte høyprisbidraget medfører at marginalskatten på produksjon av fornybar energi blir høyere enn på olje og gass, og det kan slå spesielt negativt ut for investeringer som gir økt installert effekt. Selv om dette vil ha begrenset betydning for utformingen av investeringene i vindkraft på land, vil det virke negativt på effektbalansen i det norske kraftnettet.
Tiltak for økt lokal oppslutning
Å bygge ut vindkraft på land innebærer, som med all kraftutbygging, naturinngrep. Det kan føre til betydelige lokale ulemper, som båndlegging av arealer og forringelse av miljø- og naturkvaliteter. De siste årene har vi sett en betydelig lokal motstand mot både etablerte og planlagte vindkraftprosjekter. Dette er en stor utfordring for videre utbygging av vindkraft på land. For å øke sjansene for at slike utbygginger skal bli akseptert lokalt, bør kompensasjonen til vertskommunen økes betraktelig sammenlignet med dagens begrensede kompensasjon. I tillegg bør det være en økning i lokal medbestemmelse når det gjelder kompenserende tiltak utover rent økonomisk kompensasjon.
Skatt på grunnrenteinntekter bør deles mellom staten og berørte kommuner, slik at storsamfunnet også kan dra nytte av verdiskapningen. For å øke lokal oppslutning om vindkraft, mener imidlertid RIF at man bør vurdere å øke andelen av inntektene som går til vindkraftkommunene. Dette vil kunne øke incentivene for vertskommunene til å tillate vindetableringer og være en nøkkel til mer positiv holdning til vindkraft blant befolkningen lokalt og dermed også nasjonalt. Det forutsetter at de nye inntektene som tilføres vertskommunen gir en reell økning til kommunen og lokalsamfunnet og ikke medfører reduksjon av øvrige skatteinntekter og rammetilskudd.
Våre konkrete innspill:
• Det er avgjørende at innretningen av en grunnrenteskatt på vindkraft ikke hindrer utbyggingen av ny fornybar energi eller skader eksisterende kraftproduksjon.
• Konsekvensene ved å utforme grunnrenteskatten som en kontantstrømskatt med umiddelbar fradragsberettelse av investeringskostnader kan være urimelig for igangsatte og fullførte prosjekter. Dette kan føre til skattemessige tilpasninger. Reglene for slike prosjekter bør justeres for å unngå uønskede politiske endringer i rammebetingelsene.
• Høyprisbidraget vil øke marginalskatten på produksjon av fornybar energi, noe som vil påvirke effektbalansen i det norske kraftnettet negativt.
• Kompensasjonen til lokalsamfunnene for utbygging av vindkraft på land bør være betydelig for at slike utbygginger skal bli akseptert lokalt.
• Kompensasjon til lokalsamfunnene for utbygging av vindkraft på land bør være betydelig for å øke lokal aksept.
• Det bør vurderes å øke andelen av grunnrenteinntekter som går til vindkraftkommunene for å øke lokal støtte til vindkraft.