Høringssvar fra KBL - “Forskrift om tilskudd til boligtiltak”
Det vises til høringsnotat fra Kommunal- og distriktsdepartementet om Høring Forskrift om tilskudd til boligtiltak. Med svært kort svarfrist på høringen må det antas at det er få kommuner som vil svare. KBL (Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd) takker derfor for invitasjon til å komme med innspill på vegne av våre 100 medlemskommuner.
KBL er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner som arbeider aktivt for å sette boligpolitiske utfordringer på dagsorden både på kommunalt og nasjonalt nivå. Vi arrangerer hvert år Norges største boligkonferanse for kommunalt ansatte og vår konferanse stimulerer til kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon.
KBL har lest igjennom forslag til endring av forskriften og støtter KDD sitt forslag. Både små og store kommuner har behov for tilskudd for å imøtekomme de ulike utfordringene. Vi har noen innspill til forskrift og boligpolitiske utfordringer generelt.
Høye boligpriser i pressområdene er som det beskrives i høringsnotat en stor utfordring. I storbyene ser man spesielt at barnefamilier og lavinntektsgrupper som mottar startlån har utfordringer med å kunne kjøpe bolig sentralt. Samtidig ser vi også at førstegangsetablerer på grunn av høye leiepriser ikke klarer opparbeide seg egenkapital og heller ikke får lån til å kjøpe i pressområdene. Begge deler medfører en svært negativ utvikling i boligmarkedet. Å teste nye boligkonsepter i disse markedene er derfor svært viktig. Men vi ser også at private aktører ofte er villig til å gjennomføre forsøksordninger i disse områdene, uten at dette nytter for startlånsmottakerne. Forsøk med nye boligkonspeter, samtidig som en ser på hvordan markedet generelt kan bedre tilrettelegges for et godt sosioøkonomisk mangfold er derfor viktig.
I Norge bor 80 prosent av befolkningen i en bolig de selv eier, 90 prosent av befolkning eier bolig i løpet av livet. Å eie egen bolig er en sentral del av den norske velferdsmodellen og bidrar positivt til stabilitet i bomiljø og gir gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Den norske eierlinjen er viktig å bevare og tiltak bør derfor støtte opp under eierlinjen. Dette er spesielt viktig i distriktene, der det er mangel på egnede boliger, lav utbyggingstakt og boliger som har lavere markedsverdi enn det koster å bygge eller sette boligene i stand. Mange av våre medlemskommuner er små kommuner med stor fraflytting og disse vil ha nytte av tilskuddet og som det nevnes er utfordringsbildet annerledes enn i pressområdene.
Et helt konkret eksempel i forhold til utvikling av utleieprosjekter, for eksempel gjennom tilvisningsavtaler som i dag baserer seg på grunnlån fra Husbanken, er at disse også bør få tilskudd. Dette for å oppnå en akseptabel husleie og dempe risiko for utleiere, spesielt i distriktskommuner, og bidra til å fremskaffe egnede bolig ut fra behov. Tilskuddet kan også gis uten nedskrivning så lenge bruken er etter formålet og nulles etter f.eks. 50 år.
KBL finner det positivt at leietakerorganisasjoner får mulighet til å søke om støtte til å drive sitt viktige arbeid, men ser ikke helt at dette formål passer med andre formål for tilskuddet og det burde vurderes om det bør skille ut i en egen ordning. Stabilitet og økonomisk sikring er svært viktig for alle organisasjoner som driver i en nisje og egne økonomiske støtteordninger for små sårbare organisasjoner som jobber til det beste for beboerne bør vurderes.
Til slutt er det litt vanskelig om alle tiltakene skal være «særlig nyskapende og har stor overføringsverdi til andre», men mindre det følger midler med til forskning og evaluering. Ikke alt vil fungere like bra og noe fungerer veldig bra, men overføres likevel ikke til andre kommuner. En mer systematisk tilnærming og objektive målekriterier på hva som (ikke) fungerer vil bidra positivt.
KBL er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner som arbeider aktivt for å sette boligpolitiske utfordringer på dagsorden både på kommunalt og nasjonalt nivå. Vi arrangerer hvert år Norges største boligkonferanse for kommunalt ansatte og vår konferanse stimulerer til kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon.
KBL har lest igjennom forslag til endring av forskriften og støtter KDD sitt forslag. Både små og store kommuner har behov for tilskudd for å imøtekomme de ulike utfordringene. Vi har noen innspill til forskrift og boligpolitiske utfordringer generelt.
Høye boligpriser i pressområdene er som det beskrives i høringsnotat en stor utfordring. I storbyene ser man spesielt at barnefamilier og lavinntektsgrupper som mottar startlån har utfordringer med å kunne kjøpe bolig sentralt. Samtidig ser vi også at førstegangsetablerer på grunn av høye leiepriser ikke klarer opparbeide seg egenkapital og heller ikke får lån til å kjøpe i pressområdene. Begge deler medfører en svært negativ utvikling i boligmarkedet. Å teste nye boligkonsepter i disse markedene er derfor svært viktig. Men vi ser også at private aktører ofte er villig til å gjennomføre forsøksordninger i disse områdene, uten at dette nytter for startlånsmottakerne. Forsøk med nye boligkonspeter, samtidig som en ser på hvordan markedet generelt kan bedre tilrettelegges for et godt sosioøkonomisk mangfold er derfor viktig.
I Norge bor 80 prosent av befolkningen i en bolig de selv eier, 90 prosent av befolkning eier bolig i løpet av livet. Å eie egen bolig er en sentral del av den norske velferdsmodellen og bidrar positivt til stabilitet i bomiljø og gir gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Den norske eierlinjen er viktig å bevare og tiltak bør derfor støtte opp under eierlinjen. Dette er spesielt viktig i distriktene, der det er mangel på egnede boliger, lav utbyggingstakt og boliger som har lavere markedsverdi enn det koster å bygge eller sette boligene i stand. Mange av våre medlemskommuner er små kommuner med stor fraflytting og disse vil ha nytte av tilskuddet og som det nevnes er utfordringsbildet annerledes enn i pressområdene.
Et helt konkret eksempel i forhold til utvikling av utleieprosjekter, for eksempel gjennom tilvisningsavtaler som i dag baserer seg på grunnlån fra Husbanken, er at disse også bør få tilskudd. Dette for å oppnå en akseptabel husleie og dempe risiko for utleiere, spesielt i distriktskommuner, og bidra til å fremskaffe egnede bolig ut fra behov. Tilskuddet kan også gis uten nedskrivning så lenge bruken er etter formålet og nulles etter f.eks. 50 år.
KBL finner det positivt at leietakerorganisasjoner får mulighet til å søke om støtte til å drive sitt viktige arbeid, men ser ikke helt at dette formål passer med andre formål for tilskuddet og det burde vurderes om det bør skille ut i en egen ordning. Stabilitet og økonomisk sikring er svært viktig for alle organisasjoner som driver i en nisje og egne økonomiske støtteordninger for små sårbare organisasjoner som jobber til det beste for beboerne bør vurderes.
Til slutt er det litt vanskelig om alle tiltakene skal være «særlig nyskapende og har stor overføringsverdi til andre», men mindre det følger midler med til forskning og evaluering. Ikke alt vil fungere like bra og noe fungerer veldig bra, men overføres likevel ikke til andre kommuner. En mer systematisk tilnærming og objektive målekriterier på hva som (ikke) fungerer vil bidra positivt.