Høringssvar fra GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforskning, Universitetet i Bergen
GAMUT takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2025:7 Musikklandet.
Vår hovedanbefaling er at musikk som helseressurs må løftes gjennom en forskningsforankret, nasjonal satsing som kobler kultur-, helse- og utdanningsfeltet.
Internasjonal og norsk forskning dokumenterer at musikk har betydelige helseeffekter innen felt som psykisk helse, demens, rusbehandling, rehabilitering og folkehelse. Dette gir et sterkt kunnskapsgrunnlag for å integrere musikk i helse- og omsorgstjenester som evidensbasert helseressurs. Til tross for kunnskapsgrunnlaget, representerer musikkens helsepotensial et stort og underutnyttet potensial i norsk helse- og omsorgspolitikk. Dette potensialet kan bare realiseres gjennom en helhetlig, forskningsforankret satsing som kobler forskning, utdanning, tjenesteutvikling og kulturtiltak – og som samtidig styrker forskningen på brukerperspektiv og brukarerfaringer for å sikre relevans og treffsikkerhet i praksisfeltet.
For å sikre kvalitet, likeverdig tilgang og bærekraftig utvikling, må videre satsing bygge på forskning. Effektevaluering, implementeringsforskning og innovasjon er avgjørende for å dokumentere resultater, tilpasse tiltak til ulike målgrupper og utvikle gode modeller for tjenesteorganisering.
Norge har sterke forskningsmiljøer innen musikkterapi i Bergen (GAMUT) og Oslo (CREMAH). Likevel er utdanningskapasiteten begrenset og geografisk skjevfordelt. En nasjonal satsing må derfor øke antall studieplasser, sikre regional spredning og styrke koblingen mellom utdanning, forskning og praksis.
Forskningsbaserte modeller viser at tverrfaglig samarbeid mellom musikkterapeuter, helsepersonell og pedagoger gir helhetlige og mer treffsikre tjenester. For å spre slike løsninger nasjonalt trengs strukturer, finansiering og forskningsbasert kunnskapsutvikling.
Vår hovedanbefaling er at musikk som helseressurs må løftes gjennom en forskningsforankret, nasjonal satsing som kobler kultur-, helse- og utdanningsfeltet.
Internasjonal og norsk forskning dokumenterer at musikk har betydelige helseeffekter innen felt som psykisk helse, demens, rusbehandling, rehabilitering og folkehelse. Dette gir et sterkt kunnskapsgrunnlag for å integrere musikk i helse- og omsorgstjenester som evidensbasert helseressurs. Til tross for kunnskapsgrunnlaget, representerer musikkens helsepotensial et stort og underutnyttet potensial i norsk helse- og omsorgspolitikk. Dette potensialet kan bare realiseres gjennom en helhetlig, forskningsforankret satsing som kobler forskning, utdanning, tjenesteutvikling og kulturtiltak – og som samtidig styrker forskningen på brukerperspektiv og brukarerfaringer for å sikre relevans og treffsikkerhet i praksisfeltet.
For å sikre kvalitet, likeverdig tilgang og bærekraftig utvikling, må videre satsing bygge på forskning. Effektevaluering, implementeringsforskning og innovasjon er avgjørende for å dokumentere resultater, tilpasse tiltak til ulike målgrupper og utvikle gode modeller for tjenesteorganisering.
Norge har sterke forskningsmiljøer innen musikkterapi i Bergen (GAMUT) og Oslo (CREMAH). Likevel er utdanningskapasiteten begrenset og geografisk skjevfordelt. En nasjonal satsing må derfor øke antall studieplasser, sikre regional spredning og styrke koblingen mellom utdanning, forskning og praksis.
Forskningsbaserte modeller viser at tverrfaglig samarbeid mellom musikkterapeuter, helsepersonell og pedagoger gir helhetlige og mer treffsikre tjenester. For å spre slike løsninger nasjonalt trengs strukturer, finansiering og forskningsbasert kunnskapsutvikling.
Med vennlig hilsen
Viggo Krüger, leder
GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforskning
Universitetet i Bergen
Viggo Krüger, leder
GAMUT – Griegakademiets senter for musikkterapiforskning
Universitetet i Bergen