Dysleksi Norge mener at basert på informasjonen i forslaget er det uklart hvordan dette vil være i praksis. Forslaget er rett og slett ikke detaljert nok til å ta konkret stilling til om forslaget er bedre, eller dårligere, for elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Vi vil likevel bidra med noen refleksjoner knyttet til forslaget som bør vurderes i utarbeidelsen og utviklingen av et nytt opptakssystem.
Er elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker bedre ivaretatt av et system med opptaksprøve, eller i et system med privatisteksamen?
Med privatistordningen kan elever som har strøket i et fag eller ønsker å forbedre karakter i ett eller flere fag ta opp faget som privatist. Eleven kan da velge et fag de har gode forutsetninger i, for å enklere forbedre karaktersnittet sitt. Men elever som har gjennomgående gode karakterer med unntak av ett eller noen få fag, må ta opp de fagene de har dårlige forutsetninger i.
Dysleksi Norge vil påpeke den prinsipielle forskjellen i at elevene kan forbedre opptaksmulighetene sine ved å ta opp fag de har gode forutsetninger i (bruke sine styrker), eller at de må ta opp fag de har dårlige forutsetninger for (bli hindret av sine svakheter).
Elever som har diagnostiserte og spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker (nå utviklingsmessige språkforstyrrelser) har fått påvist alvorlige og vedvarende utfordringer innenfor en spesifikt og avgrenset område.
Det betyr i prinsippet at elevene har utfordringer i enkelte fag, men ikke i opplæringen generelt. I praksis er selvfølgelig disse elevene like ulike som alle andre, noen er flinke på skolen og andre er det ikke.
Det er likefullt et poeng at de har påviste utfordringer som gir dem dårligere forutsetninger i enkeltvise fag.
Privatistordningen muliggjør at enkelte elever (dem som har gjennomgående lave karakterer) kan forbedre karaktersnittet sitt ved å forbedre karakter i de fagene de har forutsetninger for å få til. Kan et system med opptaksprøve gi rom for det samme?
Selv om forslaget om en opptaksprøve kan virke spennende på noen områder, er det foreløpig uklart hvordan det vil se ut i praksis. Dysleksi Norge er skeptisk til å avvikle kjente ordninger for å etablere en ny ukjent ordning. Vi mener at forslaget må tydeliggjøres mer og/eller at det bør vurderes en gradvis innfasing, der det for eksempel finnes en overgangsperiode der man kan velge mellom å ta opp fag som privatist og å ta en opptaksprøve, eventuelt på utvalgte studiesteder.
Hvilke elever taper på at man vraker tilleggspoeng?
Ekspertutvalget redegjør for de negative konsekvensene med tilleggspoeng. Dette dreier seg i hovedsak om studieretninger med svært høye opptakskrav der elevene får unødvendige studiepauser som både er negativt i et samfunnsøkonomisk perspektiv i tillegg til at det presser karakterkravet ytterligere opp.
Dysleksi Norge vil gjerne bemerke at de elevene som kanskje straffes hardest dersom tilleggspoengene fjernes ikke er disse elevene, men heller elever med læringsutfordringer som både trenger tid til å bli studiemodne og som har utbytte av ekstra ordninger som hjelper dem å komme inn på ønsket studie.
Dysleksi Norge mener at det også bør vurderes en gjennomgang av tilleggspoengene og foreslå eventuelle endringer og justeringer, istedenfor å vrake muligheten helt.
Hvilke særopptaksregler må vi ha?
Dysleksi Norge mener at det må finnes effektive særregler for opptak der det gis mulighet til å vurdere den enkelte elev individuelt. De fleste er enige om at selv om rangering etter karakterpoeng ikke er helt rettferdig, er det den mest rettferdige løsningen som er gjennomførbar. Dysleksi Norge vil påpeke at våre medlemmer er den gruppen som rangering etter karakterpoeng er minst rettferdig for .
Dette skyldes både at alle karakterer vektes likt og det er overvekt av karakterer i språklige fag, men også at elever med spesifikke lærevansker ofte ikke får en rettferdig mulighet til å vise hva de kan gjennom en skriftlig eksamen. For en del av disse elevene er deres faktiske kvalifikasjoner høyere enn det karakterene deres skulle tilsi.
Er elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker bedre ivaretatt av et system med opptaksprøve, eller i et system med privatisteksamen?
Med privatistordningen kan elever som har strøket i et fag eller ønsker å forbedre karakter i ett eller flere fag ta opp faget som privatist. Eleven kan da velge et fag de har gode forutsetninger i, for å enklere forbedre karaktersnittet sitt. Men elever som har gjennomgående gode karakterer med unntak av ett eller noen få fag, må ta opp de fagene de har dårlige forutsetninger i.
Dysleksi Norge vil påpeke den prinsipielle forskjellen i at elevene kan forbedre opptaksmulighetene sine ved å ta opp fag de har gode forutsetninger i (bruke sine styrker), eller at de må ta opp fag de har dårlige forutsetninger for (bli hindret av sine svakheter).
Elever som har diagnostiserte og spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker (nå utviklingsmessige språkforstyrrelser) har fått påvist alvorlige og vedvarende utfordringer innenfor en spesifikt og avgrenset område.
Det betyr i prinsippet at elevene har utfordringer i enkelte fag, men ikke i opplæringen generelt. I praksis er selvfølgelig disse elevene like ulike som alle andre, noen er flinke på skolen og andre er det ikke.
Det er likefullt et poeng at de har påviste utfordringer som gir dem dårligere forutsetninger i enkeltvise fag.
Privatistordningen muliggjør at enkelte elever (dem som har gjennomgående lave karakterer) kan forbedre karaktersnittet sitt ved å forbedre karakter i de fagene de har forutsetninger for å få til. Kan et system med opptaksprøve gi rom for det samme?
Selv om forslaget om en opptaksprøve kan virke spennende på noen områder, er det foreløpig uklart hvordan det vil se ut i praksis. Dysleksi Norge er skeptisk til å avvikle kjente ordninger for å etablere en ny ukjent ordning. Vi mener at forslaget må tydeliggjøres mer og/eller at det bør vurderes en gradvis innfasing, der det for eksempel finnes en overgangsperiode der man kan velge mellom å ta opp fag som privatist og å ta en opptaksprøve, eventuelt på utvalgte studiesteder.
Hvilke elever taper på at man vraker tilleggspoeng?
Ekspertutvalget redegjør for de negative konsekvensene med tilleggspoeng. Dette dreier seg i hovedsak om studieretninger med svært høye opptakskrav der elevene får unødvendige studiepauser som både er negativt i et samfunnsøkonomisk perspektiv i tillegg til at det presser karakterkravet ytterligere opp.
Dysleksi Norge vil gjerne bemerke at de elevene som kanskje straffes hardest dersom tilleggspoengene fjernes ikke er disse elevene, men heller elever med læringsutfordringer som både trenger tid til å bli studiemodne og som har utbytte av ekstra ordninger som hjelper dem å komme inn på ønsket studie.
Dysleksi Norge mener at det også bør vurderes en gjennomgang av tilleggspoengene og foreslå eventuelle endringer og justeringer, istedenfor å vrake muligheten helt.
Hvilke særopptaksregler må vi ha?
Dysleksi Norge mener at det må finnes effektive særregler for opptak der det gis mulighet til å vurdere den enkelte elev individuelt. De fleste er enige om at selv om rangering etter karakterpoeng ikke er helt rettferdig, er det den mest rettferdige løsningen som er gjennomførbar. Dysleksi Norge vil påpeke at våre medlemmer er den gruppen som rangering etter karakterpoeng er minst rettferdig for .
Dette skyldes både at alle karakterer vektes likt og det er overvekt av karakterer i språklige fag, men også at elever med spesifikke lærevansker ofte ikke får en rettferdig mulighet til å vise hva de kan gjennom en skriftlig eksamen. For en del av disse elevene er deres faktiske kvalifikasjoner høyere enn det karakterene deres skulle tilsi.