Folkehøgskolerådet

Høringssvar til NOU 2022:17 – Opptaksutvalget

Til Kunnskapsdepartementet

Folkehøgskolerådet (FHSR) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universitet og høyskoler. Folkehøgskolerådet er et skolepolitisk samarbeidsorgan for landets 85 folkehøgskoler, folkehøgskoleorganisasjonene og myndighetene.

I vårt innspill til Opptaksutvalget 30.05.22, la vi vekt på at et år på folkehøgskole fortsatt bør gi tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Dette fordi et år på folkehøgskole gjennom danningsprosesser gir unik kompetanse for videre studier og arbeidsliv. Folkehøgskolerådet anerkjenner utvalgets arbeid og ser behovet for en ny modell for opptak til høyere utdanning.

Den nye opptaksmodellen som er foreslått tar til orde for å fjerne alle tilleggspoeng. I dette høringssvaret peker Folkehøgskolerådet på hvorfor vi mener at et år på folkehøgskole fortsatt bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning og hvorfor dette er viktig både for eleven, folkehøgskolesektoren og for universitetene og høgskolene. Sekundært mener Folkehøgskolerådet at dersom en politisk velger å følge Opptaksutvalgets modell, er det en klar forutsetning at alle tilleggspoeng fjernes - hvis ikke vil hele modellen rakne og hensikten med endringen forsvinne. Vi peker også på en alternativ modell i den foreslåtte «opptakskvoten» der folkehøgskolenes særegenhet vektlegges i opptak til høyere utdanning.

Hvert år velger ca 10-11 prosent i aldersgruppen etter videregående skole å gå på folkehøgskole. Et år på folkehøgskole øker disse ungdommenes læringsmotivasjon og gjør dem bedre i stand for veien videre i livet. Folkehøgskolerådet er derfor opptatt av at så mange unge som mulig får mulighet til å velge et år på folkehøgskole, uten at det får negative konsekvenser for videre studier ved at de f.eks må stille lenger bak i køen. Forskning viser at den motivasjonen studenten har før de begynner på høyere utdanning er med på å motvirke frafall. Dansk forskning har vist at de som har valgt å gå et år på folkehøgskole før de starter på høyere utdanning, i større grad fullfører sine studier enn de som ikke har valgt et folkehøgskoleår.

Et godt og velfungerende opptakssystem bør være organisert slik at det er rettferdig for søkerne ut fra de karakterer de opparbeider seg på videregående skole, men systemet må også ha fleksibilitet nok til å ikke avskjære noen fra å studere på et senere tidspunkt dersom de velger noe annet enn høyere utdanning rett etter videregående skole. At studentene er motiverte og forberedte for studiehverdagen må adresseres i større grad enn utvalget har gjort. Det må være et mål for myndighetene og for samfunnet at de som begynner i høyere utdanning faktisk gjennomfører. I dag vet vi at 1 av 4 faller fra høyere utdanning og heller ikke fullfører.

Mens videregående opplæring skal gi elevene kompetanse i å lese og å skrive akademiske tekster, er den folkelige danningen i folkehøgskolen en prosess som fokuserer på individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, andre mennesker og den verden vi lever i. Et år på folkehøgskole gir mulighet til refleksjon og modning, og dermed bedre forutsetninger for å treffe gode valg når det gjelder framtid og studier. Å bo sammen og å lære å fungere i fellesskapet på internatet, gir rike muligheter for å møte nye utfordringer og høste nye erfaringer. Folkehøgskolens demokratiske danningsarbeid, som er nedfelt i folkehøgskolenes formålsparagraf, blir virkeliggjort gjennom en dialogpreget pedagogikk. Opplæring og øvelse i demokrati, samarbeid og ytringsfrihet er sentrale tema i skolenes daglige arbeid. Skolene har som ambisjon å romme alle, uavhengig av livssyn og økonomisk og sosial bakgrunn. Folkehøgskoleåret gir kompetanse som er viktig for å kunne gjennomføre også høyere utdanning på en god måte.

Pilotprosjektet Mentorordningen ble etablert som prøveordning i folkehøgskolene som metode for å kunne gi støtte og oppfølging av elever som ønsker å fullføre videregående utdanning – eller finne riktig studium etter folkehøgskoleåret. Folkehøgskolene stiller seg til rådighet for å bidra til å utvikle et slikt arbeid videre.

Vi har bygget vårt samfunn på verdier som likeverd, respekt, mangfold og medmenneskelighet. Opptaksordningen til høyere utdanning må derfor organiseres slik at mangfoldet av unge gis mulighet til å få vist fram og nyttiggjort sine evner og ferdigheter.

Dersom regjeringen velger å foreslå å fjerne alle tilleggspoeng, vil det være samfunnsnyttig at folkehøgskolens ressurser og kompetanse innen danning, sosialpedagogikk, relasjonsbygging og pedagogisk nytenkning gis anerkjennelse og kan brukes som akkreditering for høyere utdanning.

Folkehøgskolene har unik erfaring og kompetanse som danningsinstitutt, hvor individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, på andre mennesker og på sin rolle i den verden vi lever i er sentralt. I det videre arbeidet med ny opptaksmodell, bør man se på løsninger der f.eks. valgene om endelig studiefordypning kan finne sted etter et første generelt innføringsår, blant annet inspirert av amerikansk Freshman- og Sophomoremodell. I en slik modell kan et folkehøgskoleår godskrives med kvalifiserende studiepoeng, eller utgjøre en del av alternativ opptaksvei (de 20% i opptakskvoten).

Folkehøgskolerådet foreslår derfor å utrede en modell som vektlegger mangfoldet av de unges evner og ferdigheter som del av en kvalifikasjon for høyere utdanning. Her kan f.eks. et gjennomført folkehøgskoleår gi studiepoeng som del av en slik generell kvalifisering som også består av ex.phil. og ex.fac.

1. At et folkehøgskoleår regnes inn som en del av alternative opptaksmåter (de 20%), der folkehøgskoleåret kan bidra til at man kan tas opp i et studie utenfor karaktersystemet. (80-20-modellen)

2. At Folkehøgskolen som danningsinstitusjon godskrives studiepoeng (f.eks 20-30 poeng) fordi innholdet bidrar til å utfylle den generelle kvalifiseringen som ligger i et innføringsår bestående av ex.fac og ex.phil.

Opptaksutvalget skriver i NOU 2022:17 kap. 6.2.2, at i deres forslag «skal det (systemet) ikke få negative konsekvenser for dem som ønsker eller må gjøre noe annet rett etter videregående». Med den nye, foreslåtte modellen, vil ikke søkerne måtte ta hensyn til at det å gå på folkehøgskole «gir vanskeligere konkurransevilkår fordi de må konkurrere i ordinær kvote når de skal inn i høyere utdanning». Dagens ungdom er under enormt press, og det eksisterende opptakssystemet har ført til et intenst karakterjag og unødvendig ressursbruk både på å forbedre vitnemål til en unaturlig karakterskala og til et enormt uadressert frafall fra høyere utdanning.

Folkehøgskolerådet mener derfor at det er viktig å finne løsninger som motvirker en usunn “forbedringsinflasjon” når det gjelder muligheten til å ta opp igjen fag. Folkehøgskolerådet mener likevel at utvalgets forslag er for rigid. Vi mener det bør være en klar begrensing i muligheten for å ta opp igjen eksamen i et fag for å forbedre karakterer fra en allerede god karakter og hvor mange ganger en kan ta opp igjen en eksamen. Likevel må det være en åpning for å ta opp igjen eksamen dersom det ut fra standpunktkarakteren åpenbart har vært en uheldig dag. Det kan også være riktig å se nærmere på vurderingssystemet i videregående skole slik at eksamensordningen bedre ivaretar den enkelte elevs faktiske kunnskap.

Faren ved forslaget om å begrense gjennopptakelsesmulighetene er at eleven velger de fagene som eleven anser som de “letteste” på videregående skole for å få best mulig karakterer på vitnemålet, mens “tyngre” fag spares til senere.

Folkehøgskolerådet vil også peke på at det er viktig at myndighetene er med på å legge til rette for at rådgivere har god kompetanse om folkehøgskolene og at folkehøgskolene får spille en aktiv part i rådgivningsarbeidet i den videregående skole regionalt. Det er viktig at rådgivningstjenesten i de videregående skolene har kunnskap om og gjøres oppmerksomme på hva et år på folkehøgskole kan gjøre for den enkelte elev og deres vei videre i livet – for eksempel for evnen og muligheten til å fullføre høyere utdanning.