Realfagspoeng ble innført for å motivere elever til økt fokus på realfag. Det er ett politisk spørsmål hvordan vi bør løse underskuddet på realfagstudenter i Norge, men fjerner vi alle realfagspoeng vil vi ikke få ett nøytralt system; I praksis vil vi få ett system som direkte oppfordrer elever å til å velge enkleste matematikk nivå for å oppnå gode karakterer med moderat innsats.
Selv om VG1 matematikk heter teoretisk (1T) og praktisk (1P), er det reelt sett en radikal inndel etter nivå hvor 1T er ett uvanlig krevende fag selv for de med karakter 6 fra ungdomsskolen. En elev som får 4 i 1T har reelt sett ett betydelig høyere matematikk nivå enn en som får 5 i 1P. Denne nivådelingen er viktig å opprettholde for å sikre at matematikk kunnskaper ikke blir avgjørende for å bestå videregående skole, samtidig som nivået opprettholdes for de som skal videre innen teknologi, ingeniørfag, forsking og matematikk. Ved fjerning av alle tilleggs poeng vil vi i praksis lede en stor andel av de dyktigste elevene direkte over på P-løpet. Dette vil svekke deres matematikk nivå og medføre at de allerede som 16-åringer utelukker mange studier.
Hvis man hverken ønsker å lede studenter til eller fra realfag, er det naturlige å bare korrigere for valg av vanskeligere matematikk de årene alle tar matematikk som del av fagplanen. Dette betyr poeng for 1T i VG1 og S1/R1 i VG2, og utgjøre en samordning av karakterer fra fag og prøver med svært ulik vanskelighetsgrad.
Generelt har NOU 2022:17 mange gode forslag, men savner også omtale av den ulike karakter praksisen på kryss av programfag. Ser man på karakter statistikken er det åpenbart at noen fagvalg er lettere enn andre, noe som med tiden kan presse dyktige elever bort fra viktig skolefag til fordel for mere hobby pregende fag. Dette er viktig å ha stor spredning i programfag, men systemet bør ikke motivere til taktiske valg på kryss av interesser og evner.
Harald Weedon-Fekjær, Forsker/PhD innen medisinsk statistikk.
Selv om VG1 matematikk heter teoretisk (1T) og praktisk (1P), er det reelt sett en radikal inndel etter nivå hvor 1T er ett uvanlig krevende fag selv for de med karakter 6 fra ungdomsskolen. En elev som får 4 i 1T har reelt sett ett betydelig høyere matematikk nivå enn en som får 5 i 1P. Denne nivådelingen er viktig å opprettholde for å sikre at matematikk kunnskaper ikke blir avgjørende for å bestå videregående skole, samtidig som nivået opprettholdes for de som skal videre innen teknologi, ingeniørfag, forsking og matematikk. Ved fjerning av alle tilleggs poeng vil vi i praksis lede en stor andel av de dyktigste elevene direkte over på P-løpet. Dette vil svekke deres matematikk nivå og medføre at de allerede som 16-åringer utelukker mange studier.
Hvis man hverken ønsker å lede studenter til eller fra realfag, er det naturlige å bare korrigere for valg av vanskeligere matematikk de årene alle tar matematikk som del av fagplanen. Dette betyr poeng for 1T i VG1 og S1/R1 i VG2, og utgjøre en samordning av karakterer fra fag og prøver med svært ulik vanskelighetsgrad.
Generelt har NOU 2022:17 mange gode forslag, men savner også omtale av den ulike karakter praksisen på kryss av programfag. Ser man på karakter statistikken er det åpenbart at noen fagvalg er lettere enn andre, noe som med tiden kan presse dyktige elever bort fra viktig skolefag til fordel for mere hobby pregende fag. Dette er viktig å ha stor spredning i programfag, men systemet bør ikke motivere til taktiske valg på kryss av interesser og evner.
Harald Weedon-Fekjær, Forsker/PhD innen medisinsk statistikk.