Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) viser til Høring NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler og ønsker å gi innspill til deler av NOUen som er særlig relevante for opptak til studier hos LDH. I likhet med utvalget, ønsker vi å understreke at dagens opptakssystem er et system som fungerer veldig godt på mange områder, men at det er potensiale for effektivisering.

LDH støtter utvalgets forslag om å fjerne praksiskravet for å kunne rangeres som 23/5-søker, men å beholde alderskravet. Det er ofte vanskelig for søker å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon og arbeidskrevende for saksbehandler å etterspørre dokumentasjon og regne ut praksis. Det er veldig mange måter å dekke praksiskravet på, og utvalget påpeker at 90% av 23/5-søkerene dekker praksiskravet. Å fjerne praksiskravet vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv og legger til rette for automatisering, uten at kravene i realiteten blir nevneverdig lavere. LDH støtter utvalgets forslag om at kun søkere som ikke har fullført videregående skole skal poengberegnes etter den nye 23/6-regelen dersom opptaksprøve blir innført. Opptaksprøven vil ivareta interessene til søkere med svake karakterer fra videregående skole, men som i ettertid har tilegnet seg ny kunnskap.

LDH støtter utvalgets forslag om videreføring av realkompetanse som kvalifiseringsgrunnlag, og forslaget om at realkompetansesøkere må bestå en rangerende opptaksprøve for å konkurrere om plass på studier med konkurranse om plassene. Rangering av realkompetansesøkere er i dagens system en skjønnsvurdering, og dette gjør at søkerens forutberegnelighet svekkes i forhold til andre grupper søkere. Det vil derfor være positivt om realkompetansesøkere tar en rangerende prøve, som også vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv og sikre bedre likebehandling. Det kan være utfordrende å rangere realkompetansesøkere opp mot andre søkere siden disse søkerne har et mangelfullt utdanningsgrunnlag, og en rangerende opptaksprøve vil gjøre dette enklere og mer rettferdig.

LDH støtter utvalgets forslag om fjerning av nivåkrav. Vi ser flere utfordringer med dagens nivåkrav, og mener at bestått videregående skole med generell studiekompetanse skal kvalifisere for opptak til de fleste studier. Søkere med et lavt poenggjennomsnitt vil uansett kun få tilbud om studieplass på studier med liten eller ingen konkurranse om plassene. Som andre sykepleiestudier, har LDH krav om gjennomsnittskarakteren 3 i norsk og 3 i matematikk. Slik vi har påpekt i tidligere høringssvar angående innføring av disse kravene, er det vanskelig å skulle si at karakterer i enkeltfag er avgjørende for studenters gjennomføringsevne på studier der studenter skal tilegne seg bred kompetanse innenfor et stort fagområde (eksempelvis sykepleie). Vi har også erfart at nivåkravet ikke er en garanti for tilstrekkelige forkunnskaper. Vi opplever at enkelte studenter med fremmedspråklig bakgrunn ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å fullføre studiet selv om de dekker karakterkravet. Dette gjelder særlig for studenter som har tatt faget “Norsk for elever med kort botid”, der vi har opplevd at studenter har karakter 5 eller 6, men likevel ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne fullføre studiet. Nivåkrav kan være en hindring for å få fylt opp studieplasser på studier uten konkurranse om plassene, og kan gjøre at arbeidslivet går glipp av gode kandidater, samtidig som det ikke garanterer at studentene som tas opp har de nødvendige forkunnskapene.

LDH ser en rangerende opptaksprøve som en god mulighet for å gjøre rangeringen av spesielle grupper søkere (realkompetansesøkere, søkere som i dagens system ville søkt om særskilt vurdering osv.) mer rettferdig og forutsigbar for søkere. Vi mener også at dette kan være en god inngang for søkere som for eksempel har svake karakterer fra videregående skole, men gjennom arbeidserfaring, utdanning eller annet har tilegnet seg kunnskap og egenskaper utover det karakterene fra videregående skole viser. En opptaksprøve er en mer målrettet måte å gi eldre søkere nye muligheter på enn å gi alderspoeng eller andre tilleggspoeng. En rangerende opptaksprøve vil kunne være et godt alternativ til forbedring av karakterer siden utvalget foreslår å fjerne muligheten til å forbedre karakterer. Vi ser imidlertid noen utfordringer med å introdusere en rangerende opptaksprøve. Vi tror at mange elever som skal fullføre videregående skole og ønsker å komme inn på studier med veldig høye poenggrenser, vil ønske å ta denne prøven. Det er lite kostnadseffektivt at elever som nylig har fullført videregående skole (og som derfor i de fleste tilfeller har et rangeringsgrunnlag som representerer kunnskapsnivået deres) også skal ta en rangerende prøve slik at de kan konkurrere i begge kvoter. LDH støtter utvalgets forslag om at opptaksprøven kun skal kunne tas et gitt antall ganger, og er enige i at prøven kun skal være rangerende, ikke kvalifiserende.

LDH støtter utvalgets forslag om avvikling av ordningen for særskilt vurdering, da denne ordningen har veldig liten effekt samtidig som den er veldig arbeidskrevende for saksbehandler og kan oppleves som belastende for søker. Vi mener at en opptaksprøve vil kunne ivareta behovene til denne gruppen søkere bedre enn dagens ordning.

LDH støtter utvalgets flertalls forslag om å fjerne alle tilleggspoeng. Som utvalget påpeker, har karakterer fra videregående en sterk sammeheng med resultater og gjennomføringsgrad i høyere utdanning. Vi opplever at tilleggspoeng ikke bidrar til å sørge for at søkere som får tilbud har de beste forutsetningene for å gjennomføre studiet. Det er flere aspekter ved tilleggspoeng som er problematiske. For eksempel kan fremmedspråklige søkere ta privatisteksamen i morsmålet sitt, og få tilleggspoeng for dette selv om språket i realiteten ikke er et fremmedspråk for søkeren. Vi setter også spørsmålstegn ved at en søker nødvendigvis er bedre studieforberedt om den for eksempel har gått på folkehøgskole enn om den har jobbet i ett år. Å poengberegne søkere kun basert på karakterer ville gjort søknadsbehandlingen mer kostnadseffektiv og automatiseringsvennlig, og det vil også være mindre sannsynlighet for feil i saksbehandlingen. Dette gjør også forutberegneligheten bedre for søkere. Å fjerne tilleggspoeng kan gjøre at færre elever i videregående skole velger språkfag og realfag, og det kan oppleves urettferdig at karakter 5 i Matematikk 2P skal regnes på samme måte som karakter 5 i Matematikk S1 eller R1. Fjerning av tilleggspoeng vil føre til at flere elever velger de “enklere” fagene om man ikke innfører kompenserende tiltak. Vi mener likevel at denne utfordringen bør løses på andre måter enn å gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Det er et stort antall studier som har realfag som spesielle opptakskrav, og interesserte elever i videregående skole bør fortsatt oppfordres til å ta realfag for å få flere utdannings- og karrieremuligheter. For rekruttering til studier som krever realfag, tror vi det er viktigere å gjøre elever oppmerksomme på og interessert i disse studiene slik at de velger riktige programfag for opptak til disse studiene. Å velge realfag vil fortsatt gjøre at eleven er kvalifisert til opptak til flere studier enn hvis den velger et annet programfag, så det vil fortsatt være et insentiv til å velge realfag. Samfunnet tjener ikke på at elever tar realfag bare fordi de gir tilleggspoeng og deretter ikke bruker kunnskapene de har tilegnet seg i disse fagene i videre studier og karriere. Samfunnet er derimot godt tjent med at interesserte elever velger realfag fordi de vet at de vil trenge dette for opptak til studier de kan tenke seg å studere dersom eleven starter på et slikt studium.

Slik utvalgets flertall påpeker, er det uheldig om det blir gitt tilleggspoeng til enkelte grupper søkere, da det fører til press fra ulike interessegrupper om å innføre tilleggspoeng for andre aktiviteter, og det kan oppleves som urettferdig for søkere, særlig søkere med relevante fag eller relevant arbeidserfaring som ikke får noen uttelling for dette. Det er ikke praktisk mulig å gi tilleggspoeng for alt som kan gjøre at søkeren er bedre studieforberedt, så LDH støtter derfor fjerning av alle tilleggspoeng for å sørge for bedre likebehandling og mer effektiv saksbehandling.

LDH har gitt 2 kjønnspoeng til mannlige søkere til Bachelor i sykepleie siden 2018, og har opplevd at dette har en god effekt på kjønnsbalansen. I 2017 var 9,7% av studentene som møtte opp til Bachelor i sykepleie hos LDH menn. Etter innføring av kjønnspoeng i 2018 var andelen 14,9%, og i 2022 var andelen 18,4%. Å ha en god kjønnsbalanse er positivt for studiemiljøet, og er også viktig utviklingen av fagmiljøet når studentene er ferdigutdannet. LDH stiller seg positiv til utvalgets forslag om bruk av kjønnskvoter, med forbehold om at det settes en grense for hvor stor forskjellen i poengsum kan være mellom søkere som kommer inn på ordinært grunnlag og søkere som kommer inn gjennom særskilte kvoter, slik utvalget foreslår. Ordningen med 2 kjønnspoeng fungerer bra fordi den er forutsigbar for søkere og for høyskolen, og sørger for at flere mannlige studenter tas opp uten at det går på betydelig bekostning av studentenes faglige nivå. Siden utvalget foreslår å fjerne alle tilleggspoeng, er vi enige at kjønnskvoter kan være et godt alternativ til kjønnspoeng for å sikre kjønnsbalanse. LDH er enige med utvalget i at kjønnspoeng eller kjønnskvote fremdeles kun skal være ett av flere tiltak for å sikre kjønnsbalanse. LDH har iverksatt tiltak for å øke rekruttering og gjennomføring av studier for mannlige studenter, og vi ser kjønnspoeng/kjønnskvote som ett av flere viktige tiltak. For å sikre forutsigbarhet for søkere, støtter LDH forslag om at kjønnskvoter kan godkjennes for grupper av studier, for eksempel for alle sykepleiestudier. Like studier bør ha så like opptakskrav og lik poengberegning som mulig både for å sikre forutberegnelighet for søkere, og for å gjøre søknadsbehandlingen mer effektiv. Utvalget nevner at det var 8 studier som ga tilleggspoeng til menn i 2022, og 39 studier som ga tilleggspoeng til kvinner. Det kan oppleves som urettferdig og vilkårlig at det er flere studier som gir tilleggspoeng til kvinner enn til menn, samtidig som det er flere kvinnelige enn mannlige studenter generelt. Ved bruk av kjønnskvoter bør Kunnskapsdepartementet etterse at fordelingen av kvoter ikke blir for skjev.