Nasjonalt fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd takker for muligheten til å svare på høringen, Høring NOU 2022: 17 Veier inn - ny modell for opptak til universiteter og høyskoler.

Fagskolen er kjent for å tilby høyere yrkesfaglig utdanning som er utviklet i nært samarbeid med arbeidslivet, er erfaringsbasert og kompetansen kan tas i bruk uten ytterligere opplæringstiltak. Kompetansebehovsutvalget understreker at etterspørselen etter høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) også vil øke i fremtiden. Nasjonalt fagskoleråd mener derfor at det er avgjørende at opptakssystemet rigges slik at studenter med bakgrunn fra fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning gis lik mulighet til å studere ved universitet og høyskole.

Utvalget fokuserer gjennomgående på at høyt karaktersnitt fra videregående øker muligheten for gjennomføring av studier i høyere utdanning.

Nasjonalt fagskoleråd er svært kritisk til dette fokuset og ser dette som en hemsko for å oppnå endringer i tilgangen til høyere utdanning. Vi ønsker et mer liberalt syn på hvilken kompetanse som kan være et godt grunnlag for høyere utdanning, og at det i større grad må åpnes for at fagbrev, høyere yrkesfaglig utdanning og arbeidslivserfaring dokumentert gjennom realkompetansevurderingen, skal gi tilgang til høyre utdanning.

Opptaksutvalget løfter fram risiko for økt karakterpress som mulig konsekvens av sine forslag. Med økt karakterjag følger økt press rundt vurdering på lærerne i vgo. Karakterpresset er allerede betydelig for mange elever i vgo.

Nasjonalt fagskoleråd stiller spørsmål ved om den opptaksordninga utvalget foreslår medfører for stor risiko for karakterjag til at det vil være forsvarlig å gå for de foreslåtte tiltakene før tiltakene i Fullføringsreformen har fått virke.

Fullføringsreformen skal følges opp blant annet gjennom ny Opplæringslov. Reformen innebærer blant annet at elever i videregående kan få mer tid til å fullføre, kan få utvida rett til omvalg og rett til mer faglig støtte. Læreplanene som ble innført fra 2020 av skal blant annet legge bedre til rette for tverrfaglighet og dybdelæring. Sett i sammenheng med bedre karriereveiledning og rådgivertjeneste, mener Nasjonalt fagskoleråd at vi bør kunne forvente mer mestring og mindre frafall i videregående. En sannsynlig konsekvens er at behovet for forbedringseksamener vil bli betydelig redusert enten disse skjer ved en privatistskole eller som elevens selvstudium (gjelder flertallet).

Utvalget foreslår at generell studiekompetanse fortsatt skal gis når søker har gjennomført minst to-årig fagskole eller ett års høyere utdanning.

Nasjonalt fagskoleråd mener at dette er en nedgradering av høyere yrkesfaglig utdanning i forhold til universitets og høyskoleutdanning. Nasjonalt fagskoleråd foreslår at grensen for å gi studiekompetanse fra fagskole sidestilles med universitet og høyskole og endres fra 120 studiepoeng til 60 studiepoeng. Gjennom ett år (60 studiepoeng) med høyere yrkesfaglig utdanning vil studenten opparbeide seg en kompetanse som forbereder godt til videre studier.

Utvalget foreslår å videreføre unntaket fra generell studiekompetanse gjennom realkompetansevurdering.

Nasjonalt fagskoleråd støtter videreføringen og anbefaler at Kunnskapsdepartementet jobber frem gode modeller for realkompetansevurdering for å sikre likebehandling. Resultatet av den nasjonale koordineringen må være bindende for institusjonene. Modellen bør finne gode erstatninger for dagens dokumentasjonsbaserte rutiner, og Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget om å jobbe videre med intervju og tester som et alternativ.

Nasjonalt fagskoleråd benytter anledninga til å påpeke at det også ved realkompetansevurdering må være likebehandling av søkere i høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning. Her må opptaksreglene til HYU endres slik at søkers alder når realkompetansevurdering kan skje blir lik i høyere yrkesfaglig og høyere akademisk utdannelse.

Utvalget foreslår at 23/5 regelen blir til 23/6, der seks-tallet representerer de fagene som kreves per i dag, og at krav til fem års praksis fjernes.

Flertallet støtter forslaget.

Et mindretall støtter ikke forslaget. Mindretallet er representert av: YS, Virke og LO

Utvalget foreslår å endre navn på ordningen for voksne fra 23/5 til 23/6, og ønsker derfor å synliggjøre og vektlegge kravet om 6 fag framfor 5 års arbeidspraksis, i tillegg til aldersgrensen. Ordningen består i dag av tre krav; alder på 23 år, minst fem års arbeidspraksis og/eller utdanning, og de seks fagene fra videregående. Utvalget argumenterer med at de som oppfyller kravet til alder og fag også oppfyller kravet om praksis, at aktivitetene til søkerne har svært ulikt innhold, og at dokumentasjonen ikke sier noe om søkerne er studieforberedt eller ikke. Mindretallet følger ikke dette resonnementet. Vi synes det er viktig å signalisere at annen kompetanse enn den formelle blir verdsatt, og at fem års arbeids- og livserfaring absolutt kan gjøre søkere studieforberedt. Med en annen innretning på opptaksprøven, vil det også være fullt mulig å supplere foreliggende dokumentasjon med mer spesifikt innhold. Vi vil også påpeke at vi har en tilsvarende bestemmelse i opplæringsloven for voksne når det gjelder fagbrev, §3-5, der fem års allsidig arbeidspraksis/25% lenger enn den fastsatte læretida, er likeverdig med opplæring i skole og bedrift. Mindretallet ønsker å beholde både navn og innhold i denne ordningen. Hvis navn skal endres for også å synliggjøre kravet om de seks fagene, kan ordningen få navnet 23/5/6.

Utvalget foreslår at unntaket fra generell studiekompetanse for enkeltstudier videreføres, og unntaket knyttes til alternativ kompetanse som gjelder alle søkere.

Nasjonalt fagskoleråd er positiv til forslaget, som også i fortsettelsen vil gi en karrierevei for personer med yrkesutdanning gjennom y-veien og / eller forkurs. At søkere med fagbrev kommer inn på høyere utdanning er positivt og det burde legge til rette for utstrakt bruk av Y-veien.

Utvalget foreslår det ikke skal gis poeng for fagvalg i videregående opplæring, kjønnspoeng, alderspoeng eller tilleggspoeng for enten høyere utdanning, fagskoleutdanning eller folkehøgskole.

Nasjonalt Fagskoleråd forstår ønsket om å fjerne systemet for tilleggspoeng, og synes forslaget har en del positive sider. Det er vanskelig å diskutere enkelte tilleggspoeng uten å se på alle. Utvalgets flertall skriver selv at å fravike prinsippet om tilleggspoeng fort vil føre til et press fra andre interessegrupper om å få eller gjeninnføre tilleggspoeng. Da kan vi ende opp i samme situasjon som i dag: med mange aktiviteter som gir poeng og som bidrar til å utsette studiestart.

Fagskolerådet er delt i synet på tilleggspoeng.

Forum for fagskoler ønsker ikke å gi tilslutning til noen av ståstedene.

Flertallet støtter utvalgets forslag og argumenter for å fjerne tilleggspoeng. Flertallet er representert ved: Utdanningsforbundet, YS, NHO, NFFL, LO, Spekter og RFF. Mindretallet

Et mindretall støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne tilleggspoeng. Mindretallet er representert ved: Virke og ONF. Mindretallet er delt i begrunnelsen for å ikke støtte utvalgets forslag.

Begrunnelse for Virkes vurdering

Tilleggspoengene har hatt en funksjon om å gi uttelling i opptaket for andre aktiviteter enn formell utdanning. Denne intensjonen ønsker Virke å ivareta i et nytt system, enten via tilleggspoeng eller på andre måter. Virke mener vi må unngå en situasjon der noen tilleggspoeng fjernes, mens andre beholdes. Dersom man skal fjerne tilleggspoeng mener Virke at alle tilleggspoengene fjernes eller så må alle beholdes. Det kunne vært mer hensiktsmessig å diskutere innretningen av dagens tilleggspoeng enn å fjerne dem.

Utvalget mener alle tilleggspoeng må fjernes, vi mener noen tilleggspoeng må beholdes. Dette gjelder tilleggspoeng for alder, fagskoleutdanning og avtjent verneplikt. Slik vi ser det vil bortfall av tilleggspoengene for alder, fagskole og verneplikt gjøre det enda verre for gutter / menn som allerede er marginalisert på mange av de mest prestisjefylte UH utdanningene og i UH generelt. Dette vil resultere i mer elitisme og enda flere hindre for gutter, samt en vesentlig mindre mangfoldig studiemasse på UH, både hva angår kjønn og alder. Dette mener vi er svært uheldig og kan ha store negative ringvirkninger i samfunnet, en konsekvens vi ikke kan se at utvalget har vurdert.

Alderspoeng er viktig fordi det er viktig å samle kompetanse og erfaring på ulike måter i livet. Det at vi som samfunn sikrer oss et mangfoldig studentmiljø med en variert alderssammensetning og samtidig legger til rette for livslang læring / læring i ulike livsfaser er essensielt. Som Fagskolerådet tidligere har foreslått, foreslår vi en noe modifisert utgave av dagens ordning med alderspoeng, hvor studentene oppnår poeng annet hvert år (istedenfor hvert år som i dag), inntil 8 poeng (som i dag).

Bortfall av poeng for verneplikt vil gå mer utover menn enn kvinner, og skape enda større skjevheter mellom kjønnene i sektoren. I tillegg tilegner de kommende studentene seg god kompetanse dette året, mange har behov for noe annet, og verneplikt anses av mange som en innsats for felleskapet. Å ta vekk disse tilleggspoengene virker lite gjennomtenkt, og vi kan ikke se at utvalget har vurdert de samfunnsmessige konsekvensene av forslaget.

Høyere yrkesfaglig utdanning gir en kompetanse som samfunnet sårt trenger. Å fjerne poengene for fagskoleutdanning, vil skape incentiver i feil retning. Selv om mange går fra Fagskole rett ut i arbeid vil også fremtidens arbeidsliv nettopp ha behov for kombinert kompetanse fra HYU og UH. Disse poengene er det derfor viktig å opprettholde for nettopp å bidra til fremtidens kompetansebehov og flere karrierebaner.

Generelt synes vi utvalgets forslag strider mot den etablerte intensjonen om livslang læring. Vi mener utvalget i stor grad ser bort fra fordelene for individene og samfunnet ved at vi legger til rette for at mennesker studerer i ulike livsfaser. Å legge til rette for det, er etter vår mening viktig for å hente ut det beste i folk, og for å skape gode studentmiljøer som er sosialt og kulturelt mangfoldige, der kjønnssammensetningen er relativt jevn.

Forum for fagskoler ønsker ikke å konkludere i denne saken. Begrunnelse:

Forum for fagskoler har som utgangspunkt at det er OK å fjerne alderspoengene. Vi mener imidlertid at det er vanskelig å støtte at man ikke skal få poeng for ny, ervervet, formalisert kunnskap. Det sitter langt inne å ikke skulle støtte fagskolepoeng, og vi bekymrer oss for rekruttering til real- og teknologifagene dersom realfagspoengene fjernes. Samtidig følger vi Opptaksutvalgets resonnement om at å fravike prinsippet om tilleggspoeng for noen fort vil føre til et press fra andre interessegrupper om å få eller gjeninnføre tilleggspoeng. Da kan vi ende opp i samme situasjon som i dag: med mange aktiviteter som gir poeng, men ikke fremmer studiestart.

Forum for fagskoler mener at ledd i prosesser som åpenbart henger sammen, kommer i feil rekkefølge her. Andre prosesser må få tid til å virke først. Dokumentert effekt av Fullføringsreformen og fagfornyelsen samt endringer i vurderingssystemet og fag- og timefordelinga i videregående opplæringa bør komme først. Det framstår for Forum for fagskoler som en ryddigere og mer konstruktiv prosess å først gjøre seg ferdige med de omfattende reformene av det utdanningsnivået som avgir søkere til høyere utdanning før man eventuelt går for radikale grep i opptaket til høyere utdanning. På bakgrunn av dette avviser vi å ta stilling til forslaget.

Fleksible utdanning Norge er enig i denne begrunnelsen.

Utvalget foreslår at det ikke settes i gang utredninger av innføringa av en kvalifiserende prøve, men at Kunnskapsdepartementet følger med på utprøvingen av den kvalifiserende prøven i Sverige.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget.

Utvalget foreslår å innføre en opptaksprøvekvote, der opptaket skal være basert på resultatene fra en standardisert prøve. Denne veien inn i høyere utdanning skal være et alternativ for:

Nasjonalt Fagskoleråd er positive til innføring av rangerende opptaksprøve. Det er viktig at en slik prøve utformes slik at søkere får vist sin kompetanse og evner for videre studier og ikke som en retest av pensum i videregående skole.

Nasjonalt fagskoleråd støtter ikke forslaget om at opptaket skal være basert på resultatene fra en standardisert prøve. Prøven må ivareta søkere som har bakgrunn som f.eks. fagbrev, fagskole eller som har skaffet seg erfaring gjennom arbeid. Eldre søkere har ofte spesifikke ønsker om hva de ønsker å studere og søker seg inn på det aktuelle studiet. Det vil gjøre det mulig å utforme og spisse prøven slik at den tester kunnskap og ferdigheter relevant for det aktuelle studiet. Et alternativ kan være å ha noen standardiserte spørsmål i prøven og noen spørsmål som er spisset til det aktuelle studiet. I arbeidet med utvikling av prøven burde det involveres fagpersoner fra ulike sektorer også utenfor universitets- og høyskolesektoren slik at prøven fanger opp studieforberedende ferdigheter søkere har tilegnet seg på ulike måter.

Forum for fagskoler deler ikke Nasjonalt fagskoleråds generelle holdning til innføring av en rangerende prøve; Forum for fagskoler er mer skeptiske. Vi deler Nasjonalt fagskoleråds betraktninger slik de er uttrykt i avsnittet over her ("Nasjonalt fagskoleråd støtter ikke forslaget om at […] tilegnet seg på ulike måter.")

Forum for fagskoler mener at enkeltmenneskets faglige kompetanseheving gjennom å forbedre seg i fag eller ta nye fag er en bedre studieforberedelse enn den standardiserte opptaksprøven som foreslås. Vi er imidlertid åpne for at opptaksprøve som en del av opptakssystemet kan testes ut på avgrensa fagområder. Man kan for eksempel kjøre piloter med opptaksprøve til medisin, psykologi og kreative fag. Dersom opptaksprøvekvote skal være del av et framtidig opptakssystem, ønsker Forum for fagskoler at forbedringseksamener teller som del av opptakssystemet i karakterkvoten.

I det nye systemet vil alle med vitnemål fra videregående eller 23/6 søkere konkurrere i karakterkvoten, alle andre i opptaksprøvekvoten. Utvalget anslår kvoten for opptaksprøve til 20 %. Utvalget foreslår at karakterkvoten fylles før opptaksprøvekvoten.

Nasjonalt fagskoleråd støtter forslaget og anbefalingen om at Kunnskapsdepartementet skal vurderer størrelsen på kvoten de første årene, inkludert om den trenger å være lik på alle studier.

Vi mener også at en burde se på om størrelsen på kvoter burde ta hensyn til antall søkere i de forskjellige kvotene. I situasjoner hvor det er flere søkere (uten poengberegning) i opptaksprøvekvoten enn det er i karakterkvoten (med poengberegning), kan det være hensiktsmessig å øke størrelsen på opptaksprøvekvoten for å sikre likebehandling av søkere.

Fagskolerådet er delt i synet på å ta opp igjen fag.

Flertallet i Nasjonalt fagskoleråd støtter utvalgets forslag og argumenter for at det bare er karakterer fra videregående opplæring som teller i karakterkvoten. Flertallet er representert ved: Utdanningsforbundet, NHO, NFFL, LO, RFF og Spekter

Et flertall i Nasjonalt fagskoleråd støtter hovedlinjen i utvalgets forslag, der karakterer fra videregående skole teller i rangering til opptak til høyere utdanning. Dette bidrar til at fullført videregående opplæring blir hovedveien inn til høyere utdanning. Opptaksprøvekvoten ivaretar søkers mulighet til å få en ny sjanse. Fagskolerådet støtter at det må lages enklere og mer effektive måter å vise forbedret kompetanse på.

Et mindretall i Nasjonalt fagskoleråd støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne muligheten til å ta opp igjen fag. Mindretallet er representert ved: FuN; YS, ONF, Virke og FFF

Et mindretall mener at det blir feil å utelukke opptak på grunnlag av forbedringseksamen og eksamen i nye fag nå. Det er en god løsning å innføre en opptaksprøve, men en slik prøve bør ikke erstatte muligheten til å ta opp fag, men være et supplement. Det er også viktig å styrke systemet for realkompetansevurdering og overgang fra høyere yrkesfaglig utdanning for å øke fleksibiliteten og mangfoldet av studenter. Så lenge det er begrensete kvoter for inntak på opptaksprøve, vi ikke vet hvordan opptaksprøven ser ut og utvalget uttalt sier at generell studiekompetanse skal være hovedveien inn i det nye systemet, er vi bekymret for at å fjerne muligheter for å ta opp fag nå.

• dagens ordning med at Kunnskapsdepartementet fastsetter spesielle opptakskrav, videreføres

• institusjonene selv får bestemme hvordan søkere skal rangeres til studier med opptaksprøve

• institusjonene selv kan velge å benytte supplerende rangeringskriterier for å skille ut de best egnede blant de best kvalifiserte

• departementet fastsetter fagområder der utdanninger kan unntas fra kravet om generell studiekompetanse.

• institusjonene selv kan bestemme hvilken alternativ kompetanse søkerne må dokumentere for å være kvalifisert med unntak fra generell studiekompetanse

Til punktet om at "departementet fastsetter fagområder der utdanninger kan unntas fra kravet om generell studiekompetanse" har Nasjonalt fagskoleråd følgende innspill:

I opptaksforskriften for UH-sektoren er det i dag en unntaksbestemmelse som åpner for dispensasjon fra generell studiekompetanse for søkere som kan dokumentere at de ikke er i stand til å dekke enkelte av kravene til generell studiekompetanse (vanligste dispensasjonsgrunner: dysleksi, dyskalkuli, søkeren er på autismespekteret, sterk eksamensangst).

Nasjonalt fagskoleråd benytter denne anledninga til å påpeke at den samme dispensasjonsregelen må på plass for opptak til høyere yrkesfaglig utdannelse, vi ønsker altså at søkere får samme rettigheter i høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdannelse. Nasjonalt fagskoleråd mener at det også i fortsettelsen må være slik at dette er en unntaksbestemmelse som kun anvendes i spesielle tilfeller, og at øvrige regler rundt dispensasjonsregelen fortsatt bør gjelde.

Nasjonalt fagskoleråd benytter anledninga til å påpeke at det også ved realkompetansevurdering må være likebehandling av søkere i høyere akademisk og høyere yrkesfaglig utdanning. Her må opptaksreglene til HYU endres slik at søkerens alder når realkompetansevurdering kan skje blir lik i høyere yrkesfaglig og høyere akademisk utdannelse.