Norges Blindeforbunds ungdom (NBfU)

Norges Blindeforbunds ungdom (NBfU) vil innledningsvis vise til forskningen som viser at det er 4,5 ganger høyere sjanse for at funksjonshemmede kommer inn i ordinært arbeidsliv hvis en grad av høyere utdanning er fullført. For blinde og svaksynte er det å fullføre en grad av høyere utdanning svært essensielt, da vi på grunn av nedsatt syn ikke er kvalifiserte til jobber som ikke krever høyere utdanning, eksempelvis butikkmedarbeider og vaskepersonell. Derfor er det svært viktig for våre medlemmer at opptak til høyere utdanning legges godt til rette, slik at så mange som mulig får mulighet til å ta høyere utdanning. På bakgrunn av dette, vil vårt høringsinnspill ta utgangspunkt i temaene som er særlig relevante for søkere med synsnedsettelser.

Overordnet er Norges Blindeforbunds ungdom positive til utvalgets forslag om endringer i modellene for opptak til universiteter og høgskoler. Utvalget peker på at flere tar høyere utdanning nå, enn tidligere og at dette er et resultat av at flere fullfører videregående skole, og et arbeidsmarked som krever kompetanse og utdanning. Som vi innledningsvis refererte til, viser forskning at det er 4,5 ganger større sjanse for at funksjonshemmede kommer inn i ordinært arbeid etter en fullført grad av høyere utdanning. Når hele 64% av funksjonshemmede ikke fullfører videregående skole er det stor grunn til bekymring og bør resultere i tiltak for å få flere funksjonshemmede til å fullføre videregående skole. For synshemmede, skyldes «dropouts» ofte manglende universell utforming av det fysiske og digitale miljøet, manglende individuell tilrettelegging, mobbing og ufrivillig fritak fra fag. Vi er klar over at dette ikke ligger under utvalgets mandat, men ønsker å understreke det for å vise viktigheten av at det må finnes flere veier inn til å ta høyere utdanning.

Norges Blindeforbunds ungdom er enige med utvalget i at ordningen med generell studiekompetanse som opptaksgrunnlag til høyere utdanning fungerer godt, og støtter utvalgets forslag om videreføring av ordningen. I dette arbeidet vil likevel understreke viktigheten av et sterkt Statped som har opplæring av skolers rådgivere og lærere i forhold til yrkes- og karrierevalg. Vi hører stadig fra medlemmer som føler seg svært alene i prosessen med å velge videre utdanning, og om rådgivere som ikke har kompetanse om karrierevalg som kan egne seg for synshemmede. Det er essensielt for synshemmede å få god rådgivning i et slikt valg, da mange er usikre på hva slags jobber som kan egne seg når man har nedsatt syn.

Norges Blindeforbunds ungdom ser positivt på å videreføre muligheten til å bruke privatistordninger for å kvalifiseres til høyere utdanning. Dette sikrer at elever som har måttet droppe ut videregående på grunn av eksempelvis manglende universell utforming eller individuell tilrettelegging, fremdeles vil ha mulighet til å oppnå generell studiekompetanse og søke seg til høyere utdanning.

Videre støtter vi forslaget om videreføringen av 23/5-regelen, samt de foreslåtte endringene til en 23/6-regel. For elever med synsnedsettelser vil en fjerning av kravet om praksis gjøre at flere får mulighet til å kvalifisere til høyere utdanning gjennom 23/6-regelen. Slik som vi innledningsvis refererte til, oppleves det utfordrende for synshemmede å komme inn i arbeidslivet uten høyere utdanning, og dette gjelder også ved anskaffelse av praksisplass. Derfor ser vi svært positivt på at dette kravet vurderes å fjernes.

Norges Blindeforbunds ungdom er i utgangspunktet enige i at en opptaksprøvekvote kan være gunstig, slik at søkere som ønsker å forbedre rangeringsposisjonen sin, eller som har et annet kvalifiseringsgrunnlag enn karakterer fra videregående opplæring, kan rangeres i opptaksprøvekvoten.

Slik vi tolker utvalgets forslag om opptaksprøvekvote støtter vi forslaget om at kvoten skal inkludere søkere som har for lav poengsum til å komme inn på studiet de ønsker. Mange elever med synsnedsettelser vil ha vanskeligheter med å oppnå like høye karakterer som sine medelever på grunn av manglende universell utforming og individuell tilrettelegging i skolehverdagen. Derfor er vi svært positive til at elevene får en mulighet til å ta en prøve, og stille på lik linje til å få en likeverdig mulighet til å komme inn på det ønskede utdanningsløpet.

Om en opptaksprøve vedtas, er det essensielt at denne prøven oppfyller alle krav til universell utforming, og at det vil være mulig for synshemmede som kan fremvise legeerklæring å få utvidet tid, dersom denne prøven har en tidsbegrensning. Blinde og svaksynte er helt avhengig av at slike prøver er fult ut universelt utformet, og at det er mulighet for å benytte synstekniske hjelpemidler. Dersom opptaksprøven ikke oppfyller disse kravene vil ikke alle søkere kunne gjennomføre prøven på like premisser, og enkeltgrupper vil utestenges fra å benytte ordningen. Derfor ser vi det som essensielt at det blir benyttet brukertestere med ulike funksjonsnedsettelser for å kvalitetssikre at testene oppleves brukervennlige.

Utvalget peker på viktigheten av at noen utdanninger og yrker vil ha nytte av annen kompetanse, ressurser og egenskaper, enn de som søker seg inn via karaktersnitt. Vi ser positivt på at noen studieplasser ved universiteter og høgskoler kan reserveres til studenter som kan benytte andre fremgangsmåter enn å basere inntak på søkernes karakterer.

Vi vil påpeke at dette vil være en god anledning til å få inn et større mangfold av studenter, og dermed også i arbeidslivet. Vi håper derfor utvalget vil se dette ut ifra et mangfoldsperspektiv, og anse dette som et viktig element for å skape et større mangfold i studentmassen og i arbeidslivet.

Vi er positive til at det kan benyttes intervju, ferdighetsester eller teste fagspesfikk kompetanse for å vurdere søkernes egnethet. Vi vil også i dette avsnittet presisere viktigheten av at disse prøvene oppfyller alle kravene til universell utforming, og at deltagerne i panelet som skal utføre intervjuene også representerer et mangfold. Dette er for å sikre at alle skal ha reell mulighet til å gjennomføre opptaksprøvene uansett funksjonsevne.