Nærings- og fiskeridepartementet
Byggenæringens Landsforening viser til ovennevnte høring med svarfrist 08.03.2023.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Den utførende del av næringen er 260 000 ansatte, 57 000 bedrifter og omsatte i 2019 for over 626 mrd kroner (SSB). Byggenæringens Landsforening er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer fra byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Det er 3600 medlemsbedrifter og nærmere 75 000 årsverk.
Hovedprinsipper for miljøkrav i offentlige anskaffelser
- Anskaffelsene skal bidra til at vi når omstillingsmålet om 55% kutt av klimagassutslipp innen 2030, og våre internasjonale forpliktelser i naturavtalen
- Det skal lønne seg for leverandørene og strekke seg for å tilby løsninger/tjenester som forbedrer miljøprestasjonen
- Objektive og etterprøvbare krav
BNL viser til forslag til forskriftsendringer som skjerper miljøkravene ved offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser kan være et helt sentralt virkemiddel som motor i det grønne skiftet. Da er det nødvendig at alle anskaffelser vektlegger klima og miljø, og at ambisjonen i prosjektene heves.
Våre medlemmer ønsker å konkurrere mer på klimaprestasjon fremover, der offentlige anskaffelser må være et verktøy som gir forutsigbarhet og grunnlag for investeringer i klimavennlige produkter og løsninger Dette får ringvirkninger også i hele leverandørkjeden. BNL støtter derfor opp om arbeidet til regjeringen om økt vektlegging av klima og miljø i offentlige anskaffelser.
Det er stilt opp tre alternativer til forskriftsendringer. Det er viktige, uavhengig av forskriftmodell, at man løfter ambisjonsnivået for offentlige anskaffelser. Anskaffelsene må bidrar til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene, og spesielt omstillingsmålet til regjeringen om 55% klimagasskutt innen 2030. Anskaffelsene må sikre at det lønner seg for leverandørene å strekke seg på miljøområdet og bidra til innovasjon i næringslivet. Kravene må være objektive og etterprøvbare.
Forskriftsendringen må sikre at det er vesentlige miljøutfordringer som vektlegges i anskaffelsen, slik at klima- og miljøkravene som stilles gir størst mulig bedring i klima- og miljøfotavtrykket. Det er en bekymring ved alle de tre alternativene til forskriftsendring at det kan bli stilt krav som er enkle å levere på, men som ikke gir tilstrekkelig effekt. BNL mener derfor at det bør utarbeides sektorspesifikke krav i tråd med klimaomstillingsmålet. Regjeringen bør starte med kriterier for bygg og anlegg siden det utgjør om lag 200 mrd kroner av anskaffelsene. Dette vil også være i tråd med utviklingen i EU. Her kan DFØs kriterievegviser være et godt utgangspunkt. Det er viktig at det stilles standardiserte krav fra det offentlige. Det gir størst påvirkning på markedet samtidig som det redusere transaksjonskostandene både i det offentlige og næringslivet.
Innenfor bygg- og anlegg er det mange ulike prosjekter som kunngjøres med ulike kontraktsmodeller og muligheter for innovasjon på miljø. Vi ønsker prosjekter som er godt planlagt og at oppdragsgivere benytter seg av markedsdialog for å kartlegge hvilke miljøkrav og/eller tildelingskriterier som er mest optimale for å få miljøgevinst i det enkelte prosjekt.
BNL støtter alternativ 3 der oppdragsgiver enten kan stille miljøkrav til ytelsen eller vekte miljø med minst 30% som tildelingskriterium, forutsatt at det er vesentlig miljøpåvirkning som vektlegges. Vi ser at ytelseskrav ofte kan gi gode miljøresultater og bidra til innovasjon, men det fordrer kompetanse i bestillerleddet og at det er vesentlige miljøegenskaper det stilles krav om. Miljø som tildelingskriteriet kan også gi gode miljøprestasjoner i anskaffelsen. Her vil vi vise til Statens Vegvesens asfaltanbud som har bidratt til 25% reduksjon av CO2utslippene fra asfaltproduksjon.
BNL vil også understreke viktigheten av god kontraktsoppfølging, for å sikre at leveransen er dokumentert og i tråd med det som er bestilt.
2. Kostnader knyttet til miljøkrav
I høringsbrevet bes det om kommentarer blant annet til hvilke kostnadseffekter de ulike forslagene har. Dette beror på innholdet i kravene eller tildelingskriteriene og er ikke mulig å estimere generelt.
Det vil være gjennom markedsdialog at oppdragsgiver kan få informasjon om miljøkravene de stiller eventuelt vil være kostnadsdrivende. Vår erfaring er imidlertid at miljøkrav ofte ikke er kostnadsdrivende. Miljøbelastningen kan alltid reduseres uten at kostnadene øker. Om kostnadene øker eller ikke beror blant annet på hvor høyt ambisjonsnivået er og hvordan det arbeides med prosjektet.
For CO2-reduksjon i offentlig sektor har DFØ utarbeidet et verktøy for utslippsrammer for ulike typer bygg, og klimaregnskap inngår også som del av DFØs kriterieveileder for bygg. Det er hensiktsmessig at offentlig sektor også bidrar i videre utvikling av egnede verktøy for beregning av CO2-utslipp for å sikre at dette blir enda enklere å levere på, lik konkurranse og etterprøvbarhet på tilbudsstadiet. Vekting av kriteriet bør vurderes i samarbeid med bransjen som en del av markedsdialogen.
3. BNLs anbefaling til nye bestemmelser
BNL støtter alternativ 3, men med visse tillegg som bør inn i en ny bestemmelse:
· Oppdragsgiver skal gjøre en vurdering av hvilke miljøforhold som er vesentlig ved anskaffelsen, og det er de vesentlige miljøforholdene som skal vektlegges i anskaffelsen.
· Det skal utarbeides sektorspesifikke krav i tråd med klimaomstillingsmålet, og kravene til bygg og anlegg skal prioriteres i det arbeidet. Kravene bør utarbeides i dialog med næringslivet.
· Oppdragsgiver skal gjennomføre en kontraktsoppfølging som sikrer at miljøforhold som er vektlagt i anskaffelsen blir levert i tråd med kontrakten
Byggenæringens Landsforening
v/ Guro Hauge Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk
Byggenæringens Landsforening viser til ovennevnte høring med svarfrist 08.03.2023.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Den utførende del av næringen er 260 000 ansatte, 57 000 bedrifter og omsatte i 2019 for over 626 mrd kroner (SSB). Byggenæringens Landsforening er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer fra byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Det er 3600 medlemsbedrifter og nærmere 75 000 årsverk.
Hovedprinsipper for miljøkrav i offentlige anskaffelser
- Anskaffelsene skal bidra til at vi når omstillingsmålet om 55% kutt av klimagassutslipp innen 2030, og våre internasjonale forpliktelser i naturavtalen
- Det skal lønne seg for leverandørene og strekke seg for å tilby løsninger/tjenester som forbedrer miljøprestasjonen
- Objektive og etterprøvbare krav
BNL viser til forslag til forskriftsendringer som skjerper miljøkravene ved offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser kan være et helt sentralt virkemiddel som motor i det grønne skiftet. Da er det nødvendig at alle anskaffelser vektlegger klima og miljø, og at ambisjonen i prosjektene heves.
Våre medlemmer ønsker å konkurrere mer på klimaprestasjon fremover, der offentlige anskaffelser må være et verktøy som gir forutsigbarhet og grunnlag for investeringer i klimavennlige produkter og løsninger Dette får ringvirkninger også i hele leverandørkjeden. BNL støtter derfor opp om arbeidet til regjeringen om økt vektlegging av klima og miljø i offentlige anskaffelser.
Det er stilt opp tre alternativer til forskriftsendringer. Det er viktige, uavhengig av forskriftmodell, at man løfter ambisjonsnivået for offentlige anskaffelser. Anskaffelsene må bidrar til å nå de nasjonale og internasjonale klima- og miljømålene, og spesielt omstillingsmålet til regjeringen om 55% klimagasskutt innen 2030. Anskaffelsene må sikre at det lønner seg for leverandørene å strekke seg på miljøområdet og bidra til innovasjon i næringslivet. Kravene må være objektive og etterprøvbare.
Forskriftsendringen må sikre at det er vesentlige miljøutfordringer som vektlegges i anskaffelsen, slik at klima- og miljøkravene som stilles gir størst mulig bedring i klima- og miljøfotavtrykket. Det er en bekymring ved alle de tre alternativene til forskriftsendring at det kan bli stilt krav som er enkle å levere på, men som ikke gir tilstrekkelig effekt. BNL mener derfor at det bør utarbeides sektorspesifikke krav i tråd med klimaomstillingsmålet. Regjeringen bør starte med kriterier for bygg og anlegg siden det utgjør om lag 200 mrd kroner av anskaffelsene. Dette vil også være i tråd med utviklingen i EU. Her kan DFØs kriterievegviser være et godt utgangspunkt. Det er viktig at det stilles standardiserte krav fra det offentlige. Det gir størst påvirkning på markedet samtidig som det redusere transaksjonskostandene både i det offentlige og næringslivet.
Innenfor bygg- og anlegg er det mange ulike prosjekter som kunngjøres med ulike kontraktsmodeller og muligheter for innovasjon på miljø. Vi ønsker prosjekter som er godt planlagt og at oppdragsgivere benytter seg av markedsdialog for å kartlegge hvilke miljøkrav og/eller tildelingskriterier som er mest optimale for å få miljøgevinst i det enkelte prosjekt.
BNL støtter alternativ 3 der oppdragsgiver enten kan stille miljøkrav til ytelsen eller vekte miljø med minst 30% som tildelingskriterium, forutsatt at det er vesentlig miljøpåvirkning som vektlegges. Vi ser at ytelseskrav ofte kan gi gode miljøresultater og bidra til innovasjon, men det fordrer kompetanse i bestillerleddet og at det er vesentlige miljøegenskaper det stilles krav om. Miljø som tildelingskriteriet kan også gi gode miljøprestasjoner i anskaffelsen. Her vil vi vise til Statens Vegvesens asfaltanbud som har bidratt til 25% reduksjon av CO2utslippene fra asfaltproduksjon.
BNL vil også understreke viktigheten av god kontraktsoppfølging, for å sikre at leveransen er dokumentert og i tråd med det som er bestilt.
2. Kostnader knyttet til miljøkrav
I høringsbrevet bes det om kommentarer blant annet til hvilke kostnadseffekter de ulike forslagene har. Dette beror på innholdet i kravene eller tildelingskriteriene og er ikke mulig å estimere generelt.
Det vil være gjennom markedsdialog at oppdragsgiver kan få informasjon om miljøkravene de stiller eventuelt vil være kostnadsdrivende. Vår erfaring er imidlertid at miljøkrav ofte ikke er kostnadsdrivende. Miljøbelastningen kan alltid reduseres uten at kostnadene øker. Om kostnadene øker eller ikke beror blant annet på hvor høyt ambisjonsnivået er og hvordan det arbeides med prosjektet.
For CO2-reduksjon i offentlig sektor har DFØ utarbeidet et verktøy for utslippsrammer for ulike typer bygg, og klimaregnskap inngår også som del av DFØs kriterieveileder for bygg. Det er hensiktsmessig at offentlig sektor også bidrar i videre utvikling av egnede verktøy for beregning av CO2-utslipp for å sikre at dette blir enda enklere å levere på, lik konkurranse og etterprøvbarhet på tilbudsstadiet. Vekting av kriteriet bør vurderes i samarbeid med bransjen som en del av markedsdialogen.
3. BNLs anbefaling til nye bestemmelser
BNL støtter alternativ 3, men med visse tillegg som bør inn i en ny bestemmelse:
· Oppdragsgiver skal gjøre en vurdering av hvilke miljøforhold som er vesentlig ved anskaffelsen, og det er de vesentlige miljøforholdene som skal vektlegges i anskaffelsen.
· Det skal utarbeides sektorspesifikke krav i tråd med klimaomstillingsmålet, og kravene til bygg og anlegg skal prioriteres i det arbeidet. Kravene bør utarbeides i dialog med næringslivet.
· Oppdragsgiver skal gjennomføre en kontraktsoppfølging som sikrer at miljøforhold som er vektlagt i anskaffelsen blir levert i tråd med kontrakten
Byggenæringens Landsforening
v/ Guro Hauge Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk