Fra Nærings- og fiskeridepartementet har vi mottatt høringsforslag av 8. desember 2022 om skjerpede miljøkrav til offentlige anskaffelser. For å nå målet om mer miljøvennlige anskaffelser stilles det tre ulike forslag om endringer i anskaffelsesregelverket som departementet ber om synspunkter på. I høringsnotatet ber departementet i tillegg om svar på en del spørsmål knyttet til de tre forslagene.
Justervesenet synes det er positivt at det kommer forslag om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser slik at de i enda større grad enn tidligere kan bidra til å nå bærekraftmålene, og at det gjennomføres en åpen høring om dette. I vurderingen av de tre forslagene ser vi likevel at forslag 1 begrenser oppdragsgivers handlingsrom i for stor grad, og at det i mange tilfeller ikke vil være hensiktsmessig å vektlegge miljø med minst 30%. Et slikt krav vil ikke nødvendigvis sikre de beste anskaffelsene eller være effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Videre er det ikke så enkelt å vurdere hva vi tror er best av forslag 2 og 3, men forslag 3 framstår som det mest fleksible for oppdragsgiver. Det er viktig at oppdragsgiver beholder sitt faglige og anskaffelsesmessige handlingsrom og får mulighet til å vurdere hvilke miljøkrav som egner seg best i hvert enkelt tilfelle, for å gjøre miljøvennlige anskaffelser samtidig som man oppnår behovsdekning og overholder budsjettet.
Slik vi forstår forslag 3, vil det være krav om å enten stille miljøkrav til ytelsen eller vekte miljø minimum 30% (evt. kombinere de to) i alle anskaffelser med ikke uvesentlig miljøbelastning. Dette vil da gjelde uavhengig av verdi på anskaffelsen, ettersom endringen er foreslått tatt inn i § 7-9. I kommentaren til forslag 3 vedrørende begrepet "ikke uvesentlig miljøbelastning" (side 18 i høringsnotatet) henvises det til kommentar til forslag 2 på side 17, hvor det står at "Departementet antar de fleste del III anskaffelser i utgangspunktet vil ha en miljøbelastning som kan karakteriseres som ikke uvesentlig, og at dette medfører at vektingskravet normalt vil komme til anvendelse." Dette basert på at bestemmelsen i forslag 2 skal tas inn i § 18-1, og gjelde anskaffelser etter del III. Det framstår som uklart hvilke konsekvenser forslag 3 får for anskaffelser etter del I og II av forskrift om offentlige anskaffelser, når det gjelder å avgjøre hvilke anskaffelser som har en ikke uvesentlig miljøbelastning. Det er viktig å ha klare avgrensninger for når et krav etter regelverket gjelder og ikke. Begrepet "ikke uvesentlig miljøbelastning" gir ingen klar avgrensning i seg selv.
Angående spørsmålene i pkt. 1.2 Spørsmål til høringsinstansene har vi kommentert de spørsmålene vi anser som mest nærliggende:
2. Dokumentasjon av miljøkrav - det kan være vanskelig for oppdragsgiver å vurdere miljøfaktorer i mottatte tilbud, så en viss standardisering kan antakelig være nyttig. Vi tenker også at veiledninger med praktiske eksempler på hvordan man kan stille miljøkrav slik at tilbudene blir sammenlignbare, hvordan man evaluerer miljø og hvordan man stiller krav til dokumentasjon, kan være til stor nytte.
12. Spørsmål til forslag 3 om bestemmelsen bør plasseres i del III - det er uklart om dette i så fall betyr at det ikke vil stilles miljøkrav til anskaffelser etter del I og II. I forslag 3 står det at teksten skal plasseres i § 7-9 (del I). Slik vi ser det bør det stilles krav til miljø også i anskaffelser etter del I og II på områder der det er relevant.
13. Spørsmål til forslag 3 om det kan være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium - forslag 3 ville være tydeligere om teksten var mer uttømmende, slik teksten er i forslag 2.
14. Bør forslag 3 gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning - se avsnitt 4 i høringssvaret.
Anne Elisabeth Thorshov avdelingsdirektør
Gry Hella seniorrådgiver
Justervesenet synes det er positivt at det kommer forslag om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser slik at de i enda større grad enn tidligere kan bidra til å nå bærekraftmålene, og at det gjennomføres en åpen høring om dette. I vurderingen av de tre forslagene ser vi likevel at forslag 1 begrenser oppdragsgivers handlingsrom i for stor grad, og at det i mange tilfeller ikke vil være hensiktsmessig å vektlegge miljø med minst 30%. Et slikt krav vil ikke nødvendigvis sikre de beste anskaffelsene eller være effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Videre er det ikke så enkelt å vurdere hva vi tror er best av forslag 2 og 3, men forslag 3 framstår som det mest fleksible for oppdragsgiver. Det er viktig at oppdragsgiver beholder sitt faglige og anskaffelsesmessige handlingsrom og får mulighet til å vurdere hvilke miljøkrav som egner seg best i hvert enkelt tilfelle, for å gjøre miljøvennlige anskaffelser samtidig som man oppnår behovsdekning og overholder budsjettet.
Slik vi forstår forslag 3, vil det være krav om å enten stille miljøkrav til ytelsen eller vekte miljø minimum 30% (evt. kombinere de to) i alle anskaffelser med ikke uvesentlig miljøbelastning. Dette vil da gjelde uavhengig av verdi på anskaffelsen, ettersom endringen er foreslått tatt inn i § 7-9. I kommentaren til forslag 3 vedrørende begrepet "ikke uvesentlig miljøbelastning" (side 18 i høringsnotatet) henvises det til kommentar til forslag 2 på side 17, hvor det står at "Departementet antar de fleste del III anskaffelser i utgangspunktet vil ha en miljøbelastning som kan karakteriseres som ikke uvesentlig, og at dette medfører at vektingskravet normalt vil komme til anvendelse." Dette basert på at bestemmelsen i forslag 2 skal tas inn i § 18-1, og gjelde anskaffelser etter del III. Det framstår som uklart hvilke konsekvenser forslag 3 får for anskaffelser etter del I og II av forskrift om offentlige anskaffelser, når det gjelder å avgjøre hvilke anskaffelser som har en ikke uvesentlig miljøbelastning. Det er viktig å ha klare avgrensninger for når et krav etter regelverket gjelder og ikke. Begrepet "ikke uvesentlig miljøbelastning" gir ingen klar avgrensning i seg selv.
Angående spørsmålene i pkt. 1.2 Spørsmål til høringsinstansene har vi kommentert de spørsmålene vi anser som mest nærliggende:
2. Dokumentasjon av miljøkrav - det kan være vanskelig for oppdragsgiver å vurdere miljøfaktorer i mottatte tilbud, så en viss standardisering kan antakelig være nyttig. Vi tenker også at veiledninger med praktiske eksempler på hvordan man kan stille miljøkrav slik at tilbudene blir sammenlignbare, hvordan man evaluerer miljø og hvordan man stiller krav til dokumentasjon, kan være til stor nytte.
12. Spørsmål til forslag 3 om bestemmelsen bør plasseres i del III - det er uklart om dette i så fall betyr at det ikke vil stilles miljøkrav til anskaffelser etter del I og II. I forslag 3 står det at teksten skal plasseres i § 7-9 (del I). Slik vi ser det bør det stilles krav til miljø også i anskaffelser etter del I og II på områder der det er relevant.
13. Spørsmål til forslag 3 om det kan være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium - forslag 3 ville være tydeligere om teksten var mer uttømmende, slik teksten er i forslag 2.
14. Bør forslag 3 gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning - se avsnitt 4 i høringssvaret.
Anne Elisabeth Thorshov avdelingsdirektør
Gry Hella seniorrådgiver