Etter behandling i formannskapet 2023/2/1 se JP 22/165920 avgir Larvik kommune følgende høringsuttalelse.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Totalt er det 17 bærekraftsmål. I Larvik kommunes samfunnsdel er 7 av de 17 bærekraftmålene utpekt som spesielt viktige for Larvik kommune. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene er en av disse. Larvik kommune har følgende overordnede mål for sitt arbeid:
• Mål 1: Larvik kommune som samfunn har innen 2030 redusert de direkte utslippene av klimagasser med minst 50 % sett opp mot tidligere sammenlignbare tall. • Mål 2: Larvik kommune skal være et lavutslippssamfunn i 2050. • Mål 3: Larvik kommune som bedrift skal være klimanøytral innen 2025, uten kjøp av klimakvoter. • Mål 4: Larvik kommune skal forberedes og tilpasses kommende klimaendringer
Larvik kommune ser at bruk av offentlige anskaffelser som et strategiske virkemiddel for å oppnå disse målene er viktig. Fokus på miljø er viktig i Larvik kommune.
Larvik kommune har avsatt 10 millioner kroner årlig for å bytte ut tjenestebiler til fossilfrie biler (perioden 2019 - 2027). Larvik kommune har totalt 315 tjenestebiler og en andel på 58% fossilfrie biler pr. desember 2022. Ved oppstart av prosjektet i 2019 var andelen 4% med en målsetning på 80% i løpet av perioden. Ambisjonen for 2023 er å øke andelen fossilfrie til 60,5%. Dette er en av kommunes største bidrag til reduksjon i CO2-utslipp og dette er gjort ved å sette minimumskrav og ikke som del av tildelingskriteriene.
Larvik kommune bruker i dag miljøkrav primært i kvalifikasjonskravene, minimumskravene og kontraktsgjennomføringskravene. Noen ganger brukes også miljø i evalueringskriteriene.
Larvik kommune sin praksis har forandret seg over de siste årene og vi har løpende stilt strengere krav til våre leverandører og produkter som anskaffes. Larvik kommune har i liten utstrekning satt miljøkrav som en del av tildelingskriterier. Dette begrunnes i det videre.
Larvik kommune stiller nå som regel miljøkrav til leverandører i kvalifikasjonskravene. Kvalifikasjonskrav er krav for å få lov til å levere tilbud. Kravet er at firmaene må være miljøsertifisert. Kommunens praksis har medført at flere og flere bedrifter i vår region har blitt miljøsertifisert. Kommunen første krav var miljøfyrtårn. Nå har vi på noen fagområder satt kravet til IS0 14001.
I kommunens minimumskrav setter vi krav til produktene som skal leveres og krav til utførelsen av tjenesten. Krav til produkter settes konkret etter miljøstandarder som er utarbeidet på området. Dette er ofte omforente internasjonale miljøstandarder. Utførelsen av tjenesten omfatter i stor utstrekning krav til fossilfri transport der et er vurdert av dette er utbredt hos leverandørene. Dette gjøres etter en vurdering fra anskaffelse til anskaffelse for å ivareta en fornuftig konkurranse.
Evalueringskriterier til miljø er satt i noen konkurranser. Dette er der vi ser at det er nok leverandør som vil oppfylle minimumskrav for å sikre konkurranse, og at vi ser at valg av miljøkriterier kan utgjøre en forskjell.
Larvik kommune anser å sette gode minimumskrav ofte er et bedre alternativ for å sikre at man får gode miljøvennlige produkter enn å evaluere på de samme kravene som en del av tildelingskriteriene.
Larvik kommune er i gang med å evaluere nye evalueringskriterier til byggemateriale i entrepriser. Dette vil innebærer økte minimumskrav til produkter, men også at miljø i større utstrekning enn i dag vil bli en del av evalueringen. Dette er prosjekt som kalles «Miljø i bygg» og er i samarbeid med leverandørindustrien.
Det å sette riktige og gode kvalitets/miljøkrav til produkter og tjenester er en omfattende og komplisert jobb. Kommunen kjøper inn varer og tjenester for 700-800 millioner kroner årlig og et svært stor spenn i produkter.
Utfordringer med alle krav og ikke minst evalueringskriterier er at de må følges opp for å sikre at tilbudt kvalitet leveres. Manglende oppfølging av kravene kan medføre at kravene ikke virker etter intensjonen overfor useriøse leverandører. Konsekvensen av dette kan bli at useriøse leverandører ikke priser inn oppfølging i prosjektene. Prisforskjellen mellom de seriøse som priser dette inn og de useriøse kan således øke med den konsekvens at useriøse leverandører vinner kontrakten.
Vi har følgende svar på departements spørsmål
Spørsmål 1: Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
Svar 1: Larvik kommune anser at forslag 3 vil være det beste alternativet for alle kommuner og best for ivareta hensynet til lokale små og mellomstore bedrifter.
Vår erfaring fra å bidra til å sette klima- og miljøkrav i en lang rekke anskaffelser er at tildelingskriterier/vekting ikke alltid er løsningen for å minimere miljøbelastningen og fremme klimaløsninger. Dersom leverandørmarkedet er modent, er det best å stille klima- og miljøkrav som kravspesifikasjon til ytelsen som anskaffes.
Mange kommuner setter i dag allerede gode krav til miljø i sine anskaffelser i kvalifikasjonskrav og minimumskrav. Å kreve at det skal evalueres på miljø vil i mange tilfeller medføre at man flytter minimumskrav til evalueringskrav uten nødvendigvis økt dokumentert miljøeffekt. Kommunene kjøper inn et stort antall forskjellige produkter med veldig forskjellige produktegenskaper og det er omfattende for mange kommuner å ha kompetanse på alle miljøfaktorer som kan/må evalueres på.
I mange konkurranser som gjennomføres er det også andre kvalitetskrav som settes - utover miljø. Et krav om at miljø skal vektes 30 % vil bety at vekting av andre kvalitetskriterier vil kunne måtte reduseres fordi kommunene ønsker at pris skal vektes forholdsvis høyt (50-60 %). Viktige kvalitetskrav vil dermed kunne få lavere vekt enn ønskelig for kommunene.
Ved mange og forskjellige evalueringskriterier vil valg av evalueringsmodell og gjennomføring av evaluering blir mer kompleks. Dette kan være en utfordring for kommuner som ikke har satt av nødvendig ressurser til offentlige anskaffelser.
Når det vurderes å sette forskriftsmessige krav til å evaluere på «miljøhensyn/miljøbelastning» så vil mange kommuner kunne velge en vid forståelse av dette begrepet.
Økte krav til offentlige anskaffelser må også sees opp mot ressurssituasjon i mange kommuner. På et generelt grunnlag så er det en utfordring av kommunener får tilført ny/flere oppgaver uten at til tilføres ressurser.
Spørsmål 2 : Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Det bør pekes på anerkjente metoder og verktøy men samtidig ikke pålegge kommunene til å bruke noen spesifikke metoder.
Spørsmål til forslag 1:
3. Bør forslagets andre punktum flyttes ut av § 7-9, og inntas i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for? Eller bør virkeområdet angis i § 7-9?
Dette bør tas inn i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for.
4. Bør det innføres et unntak for helt spesielle tilfeller, og er det hensiktsmessig at bruk av unntaket medfører krav om å omtale dette i protokollen?
Det bør åpnes for at kommunen kan foreta unntak ved spesielle tilfeller. Dette bør kunne dokumenteres enten i utlysningen (konkurransegrunnlaget) eller i protokoll.
5. Hva er eventuelt andre relevante avgrensninger enn «uforholdsmessige kostnader» for å bestemme anvendelsesområdet til en eventuell unntakshjemmel?
Dette er elementer som at markedet ikke er godt utviklet, at det er får tilbydere for å sikre en god konkurranse eller at det ikke er gode nok evalueringsmodeller for å sikre en lik evaluering av løsningene.
6. Vil en forskriftsbestemmelse som spesifikt stiller krav til minst 30 prosent vekting av miljø kreve lovendring?
7. Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Nei. I flere tilfeller er ikke miljøkriterier relevante for anskaffelsen eller det er tatt inn strenge krav i kvalifikasjonskrav og minimumskrav.
8. Hvilke tilfeller vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent?
Dette går igjen på at mange krav er bedre utformet som et minimumskrav og det skiller lite mellom tilbydere.
Spørsmål til forslag 2:
9. Er det andre bedre egnede måter å identifisere områder som bør være omfattet av en vektingsregel som foreslått i forslag 2?
Vi viser til vårt svar i punkt 10.
10. Bør forslagets vektingsregel gjelde alle del III-anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Det bør primært være for anskaffelser av stor økonomisk betydning – dvs del III. Videre bør man se til de teknologiområder som er viktige for grønn omstilling. Se St. melding 13 Klimaplan 2021-2030 punkt 6.5 der det er angitt hvilke teknologiområder som ikke er i rute.
11. Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Nei. I flere tilfeller er ikke miljøkriterier relevante for anskaffelsen eller det er tatt inn strenge krav i kvalifikasjonskrav og minimumskrav.
Spørsmål til forslag 3:
12. Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Bestemmelsen bør selv avgrense sitt virkeområde.
13. Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Begrepet miljø eller miljøkrav er i seg selv ikke entydige, og vil kunne være et tema for diskusjon. Videre vil et godt miljøkrav også være at tilbydere er miljøsertifisert eller hvordan ytelsen (varen/tjenesten) leveres eller utføres.
14. Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Forslaget bør kun gjelde de teknologiområder som er viktige for grønn omstilling. Se f.eks. St. melding 13 Klimaplan 2021-2030 punkt 6.5 der det er angitt viktige teknologiområder.
15. Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfyllet et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensynstas i forskriften?
Bruk av forskjellige evalueringsmodeller vil påvirke den faktiske vektingen. DFØ sin anbefaling på prissetting av kvalitet vil klart kunne påvirke den reelle vektingen. En slik modell er samtidig forholdsvis ny i mange kommuner og det kan være behov kompetanseheving på en slik bruk i mange kommuner. Det er videre en uenighet om DFØs anbefaling er den mest egnede for alle anskaffelser.
I mange konkurranser som gjennomføres er det også andre kvalitetskrav som settes - utover miljø. Et krav om at miljø skal vektes 30 % vil bety at vekting av andre kvalitetskriterier vil kunne måtte reduseres fordi kommunene ønsker at pris skal vektes forholdsvis høyt (50-60 %). Viktige kvalitetskrav vil dermed kunne få lavere vekt enn ønskelig for kommunene.
16. Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
På et generelt grunnlag vil vekting av miljø i tildelingskriterier bety at kommunene har en betalingsvillighet for den beste (mest miljøvennlige) løsningen. Den vil ha en positiv effekt på miljø i vid forstand, men samtidig belaste kommunebudsjettet med økte kostnader
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Totalt er det 17 bærekraftsmål. I Larvik kommunes samfunnsdel er 7 av de 17 bærekraftmålene utpekt som spesielt viktige for Larvik kommune. Bærekraftsmål 13 – Stoppe klimaendringene er en av disse. Larvik kommune har følgende overordnede mål for sitt arbeid:
• Mål 1: Larvik kommune som samfunn har innen 2030 redusert de direkte utslippene av klimagasser med minst 50 % sett opp mot tidligere sammenlignbare tall. • Mål 2: Larvik kommune skal være et lavutslippssamfunn i 2050. • Mål 3: Larvik kommune som bedrift skal være klimanøytral innen 2025, uten kjøp av klimakvoter. • Mål 4: Larvik kommune skal forberedes og tilpasses kommende klimaendringer
Larvik kommune ser at bruk av offentlige anskaffelser som et strategiske virkemiddel for å oppnå disse målene er viktig. Fokus på miljø er viktig i Larvik kommune.
Larvik kommune har avsatt 10 millioner kroner årlig for å bytte ut tjenestebiler til fossilfrie biler (perioden 2019 - 2027). Larvik kommune har totalt 315 tjenestebiler og en andel på 58% fossilfrie biler pr. desember 2022. Ved oppstart av prosjektet i 2019 var andelen 4% med en målsetning på 80% i løpet av perioden. Ambisjonen for 2023 er å øke andelen fossilfrie til 60,5%. Dette er en av kommunes største bidrag til reduksjon i CO2-utslipp og dette er gjort ved å sette minimumskrav og ikke som del av tildelingskriteriene.
Larvik kommune bruker i dag miljøkrav primært i kvalifikasjonskravene, minimumskravene og kontraktsgjennomføringskravene. Noen ganger brukes også miljø i evalueringskriteriene.
Larvik kommune sin praksis har forandret seg over de siste årene og vi har løpende stilt strengere krav til våre leverandører og produkter som anskaffes. Larvik kommune har i liten utstrekning satt miljøkrav som en del av tildelingskriterier. Dette begrunnes i det videre.
Larvik kommune stiller nå som regel miljøkrav til leverandører i kvalifikasjonskravene. Kvalifikasjonskrav er krav for å få lov til å levere tilbud. Kravet er at firmaene må være miljøsertifisert. Kommunens praksis har medført at flere og flere bedrifter i vår region har blitt miljøsertifisert. Kommunen første krav var miljøfyrtårn. Nå har vi på noen fagområder satt kravet til IS0 14001.
I kommunens minimumskrav setter vi krav til produktene som skal leveres og krav til utførelsen av tjenesten. Krav til produkter settes konkret etter miljøstandarder som er utarbeidet på området. Dette er ofte omforente internasjonale miljøstandarder. Utførelsen av tjenesten omfatter i stor utstrekning krav til fossilfri transport der et er vurdert av dette er utbredt hos leverandørene. Dette gjøres etter en vurdering fra anskaffelse til anskaffelse for å ivareta en fornuftig konkurranse.
Evalueringskriterier til miljø er satt i noen konkurranser. Dette er der vi ser at det er nok leverandør som vil oppfylle minimumskrav for å sikre konkurranse, og at vi ser at valg av miljøkriterier kan utgjøre en forskjell.
Larvik kommune anser å sette gode minimumskrav ofte er et bedre alternativ for å sikre at man får gode miljøvennlige produkter enn å evaluere på de samme kravene som en del av tildelingskriteriene.
Larvik kommune er i gang med å evaluere nye evalueringskriterier til byggemateriale i entrepriser. Dette vil innebærer økte minimumskrav til produkter, men også at miljø i større utstrekning enn i dag vil bli en del av evalueringen. Dette er prosjekt som kalles «Miljø i bygg» og er i samarbeid med leverandørindustrien.
Det å sette riktige og gode kvalitets/miljøkrav til produkter og tjenester er en omfattende og komplisert jobb. Kommunen kjøper inn varer og tjenester for 700-800 millioner kroner årlig og et svært stor spenn i produkter.
Utfordringer med alle krav og ikke minst evalueringskriterier er at de må følges opp for å sikre at tilbudt kvalitet leveres. Manglende oppfølging av kravene kan medføre at kravene ikke virker etter intensjonen overfor useriøse leverandører. Konsekvensen av dette kan bli at useriøse leverandører ikke priser inn oppfølging i prosjektene. Prisforskjellen mellom de seriøse som priser dette inn og de useriøse kan således øke med den konsekvens at useriøse leverandører vinner kontrakten.
Vi har følgende svar på departements spørsmål
Spørsmål 1: Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
Svar 1: Larvik kommune anser at forslag 3 vil være det beste alternativet for alle kommuner og best for ivareta hensynet til lokale små og mellomstore bedrifter.
Vår erfaring fra å bidra til å sette klima- og miljøkrav i en lang rekke anskaffelser er at tildelingskriterier/vekting ikke alltid er løsningen for å minimere miljøbelastningen og fremme klimaløsninger. Dersom leverandørmarkedet er modent, er det best å stille klima- og miljøkrav som kravspesifikasjon til ytelsen som anskaffes.
Mange kommuner setter i dag allerede gode krav til miljø i sine anskaffelser i kvalifikasjonskrav og minimumskrav. Å kreve at det skal evalueres på miljø vil i mange tilfeller medføre at man flytter minimumskrav til evalueringskrav uten nødvendigvis økt dokumentert miljøeffekt. Kommunene kjøper inn et stort antall forskjellige produkter med veldig forskjellige produktegenskaper og det er omfattende for mange kommuner å ha kompetanse på alle miljøfaktorer som kan/må evalueres på.
I mange konkurranser som gjennomføres er det også andre kvalitetskrav som settes - utover miljø. Et krav om at miljø skal vektes 30 % vil bety at vekting av andre kvalitetskriterier vil kunne måtte reduseres fordi kommunene ønsker at pris skal vektes forholdsvis høyt (50-60 %). Viktige kvalitetskrav vil dermed kunne få lavere vekt enn ønskelig for kommunene.
Ved mange og forskjellige evalueringskriterier vil valg av evalueringsmodell og gjennomføring av evaluering blir mer kompleks. Dette kan være en utfordring for kommuner som ikke har satt av nødvendig ressurser til offentlige anskaffelser.
Når det vurderes å sette forskriftsmessige krav til å evaluere på «miljøhensyn/miljøbelastning» så vil mange kommuner kunne velge en vid forståelse av dette begrepet.
Økte krav til offentlige anskaffelser må også sees opp mot ressurssituasjon i mange kommuner. På et generelt grunnlag så er det en utfordring av kommunener får tilført ny/flere oppgaver uten at til tilføres ressurser.
Spørsmål 2 : Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Det bør pekes på anerkjente metoder og verktøy men samtidig ikke pålegge kommunene til å bruke noen spesifikke metoder.
Spørsmål til forslag 1:
3. Bør forslagets andre punktum flyttes ut av § 7-9, og inntas i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for? Eller bør virkeområdet angis i § 7-9?
Dette bør tas inn i de deler av forskriften som kravet skal gjelde for.
4. Bør det innføres et unntak for helt spesielle tilfeller, og er det hensiktsmessig at bruk av unntaket medfører krav om å omtale dette i protokollen?
Det bør åpnes for at kommunen kan foreta unntak ved spesielle tilfeller. Dette bør kunne dokumenteres enten i utlysningen (konkurransegrunnlaget) eller i protokoll.
5. Hva er eventuelt andre relevante avgrensninger enn «uforholdsmessige kostnader» for å bestemme anvendelsesområdet til en eventuell unntakshjemmel?
Dette er elementer som at markedet ikke er godt utviklet, at det er får tilbydere for å sikre en god konkurranse eller at det ikke er gode nok evalueringsmodeller for å sikre en lik evaluering av løsningene.
6. Vil en forskriftsbestemmelse som spesifikt stiller krav til minst 30 prosent vekting av miljø kreve lovendring?
7. Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Nei. I flere tilfeller er ikke miljøkriterier relevante for anskaffelsen eller det er tatt inn strenge krav i kvalifikasjonskrav og minimumskrav.
8. Hvilke tilfeller vil være uforholdsmessig å vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent?
Dette går igjen på at mange krav er bedre utformet som et minimumskrav og det skiller lite mellom tilbydere.
Spørsmål til forslag 2:
9. Er det andre bedre egnede måter å identifisere områder som bør være omfattet av en vektingsregel som foreslått i forslag 2?
Vi viser til vårt svar i punkt 10.
10. Bør forslagets vektingsregel gjelde alle del III-anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Det bør primært være for anskaffelser av stor økonomisk betydning – dvs del III. Videre bør man se til de teknologiområder som er viktige for grønn omstilling. Se St. melding 13 Klimaplan 2021-2030 punkt 6.5 der det er angitt hvilke teknologiområder som ikke er i rute.
11. Er det hensiktsmessig at bestemmelsen stenger for at oppdragsgivere kan velge tilbud utelukkende på grunn av pris eller kostnad, jf. FOA § 18-1 (1) bokstav a og b?
Nei. I flere tilfeller er ikke miljøkriterier relevante for anskaffelsen eller det er tatt inn strenge krav i kvalifikasjonskrav og minimumskrav.
Spørsmål til forslag 3:
12. Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Bestemmelsen bør selv avgrense sitt virkeområde.
13. Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Begrepet miljø eller miljøkrav er i seg selv ikke entydige, og vil kunne være et tema for diskusjon. Videre vil et godt miljøkrav også være at tilbydere er miljøsertifisert eller hvordan ytelsen (varen/tjenesten) leveres eller utføres.
14. Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Forslaget bør kun gjelde de teknologiområder som er viktige for grønn omstilling. Se f.eks. St. melding 13 Klimaplan 2021-2030 punkt 6.5 der det er angitt viktige teknologiområder.
15. Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfyllet et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensynstas i forskriften?
Bruk av forskjellige evalueringsmodeller vil påvirke den faktiske vektingen. DFØ sin anbefaling på prissetting av kvalitet vil klart kunne påvirke den reelle vektingen. En slik modell er samtidig forholdsvis ny i mange kommuner og det kan være behov kompetanseheving på en slik bruk i mange kommuner. Det er videre en uenighet om DFØs anbefaling er den mest egnede for alle anskaffelser.
I mange konkurranser som gjennomføres er det også andre kvalitetskrav som settes - utover miljø. Et krav om at miljø skal vektes 30 % vil bety at vekting av andre kvalitetskriterier vil kunne måtte reduseres fordi kommunene ønsker at pris skal vektes forholdsvis høyt (50-60 %). Viktige kvalitetskrav vil dermed kunne få lavere vekt enn ønskelig for kommunene.
16. Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
På et generelt grunnlag vil vekting av miljø i tildelingskriterier bety at kommunene har en betalingsvillighet for den beste (mest miljøvennlige) løsningen. Den vil ha en positiv effekt på miljø i vid forstand, men samtidig belaste kommunebudsjettet med økte kostnader