Overordnede spørsmål:
Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
En skjerpelse av miljøkrav i offentlige anskaffelser støttes, og Lillestrøm kommune mener denne bør gjelde for alle anskaffelse r hvor det er relevant å stille krav til klima- og miljø. All den tid kommunen støtter en innføring av et absolutt krav om å ivareta klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser hvor det er relevant, støtter imidlertid ikke kommunen å angi absolutte føringer for hvordan dette skal gjøres. Med relevans mener kommunen at det må avgrenses mot anskaffelser som er av en slik art at verken krav til ivaretakelse av, eller tildeling på grunnlag av klima- og miljøhensyn vil ha tilknytning til det som skal leveres, eller ha noen reell gevinst. Herunder nevnes for eksempel konsulentanskaffelser. Denne avgrensningen legges til grunn i fortsettelsen.
Av de tre forslagene i departementets høringsnotat anser Lillestrøm kommune forslag 3 for å være det foretrukne alternativet for å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Forslag 3 åpner for en grad av fleksibilitet, men kommunen mener imidlertid at også dette forslaget har noen svakheter. Herunder at skjerpingen av miljøkrav kun gjelder for områder med « ikke uvesentlig miljøbelastning », og den foreslåtte innføringen av en vektingsregel.
Kommunen mener at en ny bestemmelse bør gjelde for alle anskaffelser, ikke bare områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Dette vil gi et helhetlig større fokus på grønne anskaffelser og oppdragsgivere må foreta et fullstendig grønt skifte fremfor å kun fokusere på de anskaffelsene som tolkes å falle inn under områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Lillestrøm kommune mener det alltid er mulig å gjøre små enkle grep for å gjøre alle anskaffelser grønnere.
«ikke uvesentlig miljøbelastning»
Kommunen finner også grunn til å skissere noen problemstillinger rundt begrepet « ikke uvesentlig miljøbelastning ». Som angitt i høringsnotatet vil forslag 3 til ny § 7-9 gjelde for områder med « ikke uvesentlig miljøbelastning».
Kommunen anser det problematisk at en ut fra en ordlydsfortolkning alene ikke vil være i stand til å avgjøre hvilke anskaffelser dette vil gjelde, men må oppsøke eksterne kilder (som ikke er rettskilder) for å avgjøre hvorvidt en konkret anskaffelse faller inn under bestemmelsens virkeområde. Dersom begrepet beholdes, vil det være stort behov for veiledning i forarbeider for å kunne vise hvilke anskaffelser dette omfatter.
Videre stilles det spørsmål ved graden av skjønn oppdragsgiver har ved vurdering av om en konkret anskaffelse har ikke uvesentlig miljøbelastning, og i så tilfelle om denne vurderingen kan overprøves rettslig.
Dersom det menes at de aller fleste anskaffelser etter forskriftens del III, samt bygge- og anleggsanskaffelser og enkelte andre produktområder, må ansees å ha ikke uvesentlig miljøbelastning, bør heller dette angis i bestemmelsens virkeområde.
Etter kommunens syn vil en i alle tilfeller unngå disse utfordringene ved å fjerne denne delen og heller skjerpe kravet og legge til rette for ivaretagelse av klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser, forutsatt at fleksibilitet knyttet til hvordan ivaretas i ny § 7-9.
Krav til vekting og forslag til ny § 7-9
Kommunen vurderer det ikke som ønskelig med en innføring av et vektingskrav. Som nevnt innledningsvis støttes en skjerping av kravet til å ivareta klima- og miljøhensyn. Det er imidlertid ønskelig å ivareta den fleksibiliteten oppdragsgivere har i dag når det gjelder å velge hvilke av regelverkets virkemidler som er best egnet til å gjøre dette. Dette ansees best ivaretatt i forslag 3.
Et krav om vekting som foreslått i forslag 1 og 2 bør unngås. Lillestrøm kommune mener at det er svært fordelaktig å ikke ensidig fokusere på miljø som et tildelingskriterium, men heller beholde fleksibilitet og ivareta oppdragsgivers mulighet for å anvende sin innkjøpsfaglige kompetanse og innrette anskaffelsen på en slik måte at best kost-nytte oppnås. Dette vil etter kommunens syn best ivareta hensynet til at det er stor variasjon i de ulike markeder og i de anskaffelsesprosessen som gjennomføres, slik departementet selv påpeker i høringsnotatets pkt. 5.4.2. Se også svar under på spørsmål til forslag 1.
Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Krav til dokumentasjon må utformes i tråd med kravet som skal dokumenteres, og Lillestrøm kommune mener det er en dårlig løsning å standardisere dokumentasjonskrav i regelverket.
Klima- og miljøvennlige løsninger og teknologi er i rask utvikling, og det stilles spørsmål ved om en standardisering i regelverket vil klare å ivareta både utviklingen i tilgjengelige løsninger, men også løsninger for dokumentasjon og oppfølging av miljøkrav.
Videre er det stor variasjon i hvordan miljøkrav utformes. Dokumentasjonen, både hva gjelder oppfyllelse og oppfølging, av et krav til eksempelvis miljømerking vil være veldig forskjellig fra et krav om bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner i et bygge- eller anleggsprosjekt. Dokumentasjonen av sistnevnte krav vil igjen kunne gjøres på ulike måter. Det stilles derfor spørsmål ved om en standardisering vil ivareta dette.
Lillestrøm kommune mener at en veiledning i regelverket er den beste løsningen. Dette vil for det første veilede oppdragsgivere med å etterspørre riktig krav til dokumentasjon til og oppfølging av miljøkrav, og for det andre vil det gi veiledning til hvilken dokumentasjon som kan etterspørres, samtidig som det ivaretar muligheten for utvikling av nye teknologier.
Spørsmål til forslag 1:
Lillestrøm kommune støtter ikke forslag 1 til ny § 7-9 grunnet innføring av vektingsregel, og ser følgelig ikke grunn til å besvare spørsmålene knyttet til dette forslaget. Kommunen velger heller å gi en overordnet tilbakemelding.
I flere anskaffelser ville den samme eller bedre miljøgevinst kunne vært oppnådd ved bruk av krav til ytelsen eller krav i kontrakten, som ved tildeling på miljø. Det stilles spørsmål ved hva mergevinsten er ved vekting av miljøkrav med minst 30 prosent, dersom ønsket miljøgevinst kan oppnås ved å stille krav til ytelsen. Et vektingskrav vil i denne sammenhengen ansees både lite hensiktsmessig og uforholdsmessig.
I tillegg ønsker kommunen å problematisere følgende utsagn fra høringsnotatet.
Vurderingen skal skje på grunnlag av en forholdsmessighetsvurdering mellom kostnaden ved å stille miljøkravet og miljøgevinsten, og det må tas hensyn for hele livsløpet til det som skal anskaffes. Dette betyr f.eks. at en oppdragsgivers økonomi i utgangspunktet ikke er relevant.
Kommunen er av den oppfatning av at oppdragsgivers økonomi er høyst relevant i denne vurderingen. En kommune med Lillestrøms størrelse vil nødvendigvis ha helt andre forutsetninger og «muskler» enn en mindre kommune. Likevel skal regelverket kunne brukes av begge. Dette både fordi tildeling på miljø i mange tilfeller vil gjøre anskaffelsesprosessen svært arbeids- og ressurskrevende, og fordi en vektingsregel vil begrense kommuners vurderingsmulighet knyttet til hva man er villig til å betale for varer og tjenester og dermed også hvordan en kommune skal/kan prioritere sine midler.
Spørsmål til forslag 2:
Lillestrøm kommune støtter forslag 2 til ny § 7-9, men ikke i kombinasjon med foreslått vektingsregel i ny § 18-1 (3a). Begrunnelsen er den samme som for forslag 1. Spørsmålene til forslag 2 vil derfor ikke besvares, men kommunen velger også her å gi en overordnet tilbakemelding om forslaget.
Som redegjort for under spørsmål 1 over, anser Lillestrøm kommune det som lite ønskelig og fornuftig å oppstille en absolutt regel om bruk av miljø som tildelingskriterium, også i del III-anskaffelser. En vektingsregel vil medføre en kraftig innskrenking i kommunens selvstyre og forhindrer oppdragsgivere å utøve selvstendige innkjøpsfaglige vurderinger.
Ønsket klima- og miljøgevinst kan som nevnt oppnås ved bruk av en kombinasjon av miljøkrav og vekting, eller kun miljøkrav.
Spørsmål til forslag 3:
Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Som redegjort for helt innledningsvis mener kommunen at forslag 3 er for snever da det ikke vil gjelde for alle anskaffelser hvor ivaretakelse av klima- og miljøhensyn er relevant, og mener at bestemmelsen ikke bør ikke være avgrenset til kun å gjelde anskaffelser på områder med ikke uvesentlig miljøbelastning.
Ved en vurdering av forslag 3 slik det er foreslått mener kommunen at bestemmelsen selv bør avgrense virkeområdet.
Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Lillestrøm kommune vurderer det som lite hensiktsmessig at bestemmelsen kun setter fokus på miljø i form av vekting eller krav til ytelsen. Sett ut fra vår erfaring mener kommunen en at kombinasjon av de ulike virkemidlene i regelverket vil kunne gi best mulig effekt.
For mindre profesjonaliserte oppdragsgivere kan det muligens tenkes at denne angivelsen misforstås/tolkes til at dette er de to eneste måtene å stille miljøkrav i en anskaffelse, og at bruk av miljøkrav som kvalifikasjonskrav eller som en kontraktsforpliktelse bortfaller, eller i det minste ansees som nedprioritert og mindre virkningsfullt. Kommunen antar at en konsekvens av denne formuleringen kan være at oppdragsgivere vil gå bort fra bruk av de øvrige virkemidlene i regelverket. Dette må ansees som lite hensiktsmessig.
Kommunen vurderer veiledningen som gis ved å oppstille de ulike virkemidlene i forslag 2 for å være et godt virkemiddel for å oppnå ønsket miljøgevinst.
Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Som redegjort for over mener kommunen dette må gjelde for alle anskaffelser, og at bruk av begrepet «ikke uvesentlig miljøbelastning» i alle tilfeller må unngås.
Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfyllet et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensyntas i forskriften?
Ivaretakelse av miljøhensyn ved bruk av tildelingskriterium er særlig virkningsfullt på de områder hvor det for eksempel er knyttet usikkerhet til mulighetene for oppfyllelse av det ønskede kravet. I noen tilfeller vil man følgelig kunne oppstille et vurderingskriterium som markedet ikke kan besvare i ønsket grad, slik at faktisk vekt for kriteriet blir lavere enn angitt. Bruk av tildelingskriterier er dog en verdifull måte å bygge opp markedets modenhet og tydelig signalisere ønsket retning. Kommunen anser dette som en refleksjon av markedets modenhet og evne til å levere på ønsket krav, og har vanskelig for å se hvordan dette kan hensyntas i forskriften.
Avslutningsvis henvises det til en ny evalueringsmodell i høringsnotatet. Kommunen har foreløpig ikke valgt å benytte seg av denne, da den virker noe kunstig og lite praktisk anvendbar.
Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
Lillestrøm kommune har ikke tallgrunnlag for å kunne svare på dette.
Hvilket av forslagene i kapittel 5 er best egnet til å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser ut fra et kost-nytte perspektiv? Vurderingen bør blant annet ta opp i seg muligheten til også å nå andre mål for offentlige anskaffelser som er omtalt i Hurdalplattformen, for eksempel hensynet til at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om anbud.
En skjerpelse av miljøkrav i offentlige anskaffelser støttes, og Lillestrøm kommune mener denne bør gjelde for alle anskaffelse r hvor det er relevant å stille krav til klima- og miljø. All den tid kommunen støtter en innføring av et absolutt krav om å ivareta klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser hvor det er relevant, støtter imidlertid ikke kommunen å angi absolutte føringer for hvordan dette skal gjøres. Med relevans mener kommunen at det må avgrenses mot anskaffelser som er av en slik art at verken krav til ivaretakelse av, eller tildeling på grunnlag av klima- og miljøhensyn vil ha tilknytning til det som skal leveres, eller ha noen reell gevinst. Herunder nevnes for eksempel konsulentanskaffelser. Denne avgrensningen legges til grunn i fortsettelsen.
Av de tre forslagene i departementets høringsnotat anser Lillestrøm kommune forslag 3 for å være det foretrukne alternativet for å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Forslag 3 åpner for en grad av fleksibilitet, men kommunen mener imidlertid at også dette forslaget har noen svakheter. Herunder at skjerpingen av miljøkrav kun gjelder for områder med « ikke uvesentlig miljøbelastning », og den foreslåtte innføringen av en vektingsregel.
Kommunen mener at en ny bestemmelse bør gjelde for alle anskaffelser, ikke bare områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Dette vil gi et helhetlig større fokus på grønne anskaffelser og oppdragsgivere må foreta et fullstendig grønt skifte fremfor å kun fokusere på de anskaffelsene som tolkes å falle inn under områder med ikke uvesentlig miljøbelastning. Lillestrøm kommune mener det alltid er mulig å gjøre små enkle grep for å gjøre alle anskaffelser grønnere.
«ikke uvesentlig miljøbelastning»
Kommunen finner også grunn til å skissere noen problemstillinger rundt begrepet « ikke uvesentlig miljøbelastning ». Som angitt i høringsnotatet vil forslag 3 til ny § 7-9 gjelde for områder med « ikke uvesentlig miljøbelastning».
Kommunen anser det problematisk at en ut fra en ordlydsfortolkning alene ikke vil være i stand til å avgjøre hvilke anskaffelser dette vil gjelde, men må oppsøke eksterne kilder (som ikke er rettskilder) for å avgjøre hvorvidt en konkret anskaffelse faller inn under bestemmelsens virkeområde. Dersom begrepet beholdes, vil det være stort behov for veiledning i forarbeider for å kunne vise hvilke anskaffelser dette omfatter.
Videre stilles det spørsmål ved graden av skjønn oppdragsgiver har ved vurdering av om en konkret anskaffelse har ikke uvesentlig miljøbelastning, og i så tilfelle om denne vurderingen kan overprøves rettslig.
Dersom det menes at de aller fleste anskaffelser etter forskriftens del III, samt bygge- og anleggsanskaffelser og enkelte andre produktområder, må ansees å ha ikke uvesentlig miljøbelastning, bør heller dette angis i bestemmelsens virkeområde.
Etter kommunens syn vil en i alle tilfeller unngå disse utfordringene ved å fjerne denne delen og heller skjerpe kravet og legge til rette for ivaretagelse av klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser, forutsatt at fleksibilitet knyttet til hvordan ivaretas i ny § 7-9.
Krav til vekting og forslag til ny § 7-9
Kommunen vurderer det ikke som ønskelig med en innføring av et vektingskrav. Som nevnt innledningsvis støttes en skjerping av kravet til å ivareta klima- og miljøhensyn. Det er imidlertid ønskelig å ivareta den fleksibiliteten oppdragsgivere har i dag når det gjelder å velge hvilke av regelverkets virkemidler som er best egnet til å gjøre dette. Dette ansees best ivaretatt i forslag 3.
Et krav om vekting som foreslått i forslag 1 og 2 bør unngås. Lillestrøm kommune mener at det er svært fordelaktig å ikke ensidig fokusere på miljø som et tildelingskriterium, men heller beholde fleksibilitet og ivareta oppdragsgivers mulighet for å anvende sin innkjøpsfaglige kompetanse og innrette anskaffelsen på en slik måte at best kost-nytte oppnås. Dette vil etter kommunens syn best ivareta hensynet til at det er stor variasjon i de ulike markeder og i de anskaffelsesprosessen som gjennomføres, slik departementet selv påpeker i høringsnotatets pkt. 5.4.2. Se også svar under på spørsmål til forslag 1.
Hvordan kan miljøkrav dokumenteres? Bør dokumentasjon av miljøkrav standardiseres i regelverket, eller bør det i regelverk og veiledning pekes på anerkjente metoder og verktøy?
Krav til dokumentasjon må utformes i tråd med kravet som skal dokumenteres, og Lillestrøm kommune mener det er en dårlig løsning å standardisere dokumentasjonskrav i regelverket.
Klima- og miljøvennlige løsninger og teknologi er i rask utvikling, og det stilles spørsmål ved om en standardisering i regelverket vil klare å ivareta både utviklingen i tilgjengelige løsninger, men også løsninger for dokumentasjon og oppfølging av miljøkrav.
Videre er det stor variasjon i hvordan miljøkrav utformes. Dokumentasjonen, både hva gjelder oppfyllelse og oppfølging, av et krav til eksempelvis miljømerking vil være veldig forskjellig fra et krav om bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner i et bygge- eller anleggsprosjekt. Dokumentasjonen av sistnevnte krav vil igjen kunne gjøres på ulike måter. Det stilles derfor spørsmål ved om en standardisering vil ivareta dette.
Lillestrøm kommune mener at en veiledning i regelverket er den beste løsningen. Dette vil for det første veilede oppdragsgivere med å etterspørre riktig krav til dokumentasjon til og oppfølging av miljøkrav, og for det andre vil det gi veiledning til hvilken dokumentasjon som kan etterspørres, samtidig som det ivaretar muligheten for utvikling av nye teknologier.
Spørsmål til forslag 1:
Lillestrøm kommune støtter ikke forslag 1 til ny § 7-9 grunnet innføring av vektingsregel, og ser følgelig ikke grunn til å besvare spørsmålene knyttet til dette forslaget. Kommunen velger heller å gi en overordnet tilbakemelding.
I flere anskaffelser ville den samme eller bedre miljøgevinst kunne vært oppnådd ved bruk av krav til ytelsen eller krav i kontrakten, som ved tildeling på miljø. Det stilles spørsmål ved hva mergevinsten er ved vekting av miljøkrav med minst 30 prosent, dersom ønsket miljøgevinst kan oppnås ved å stille krav til ytelsen. Et vektingskrav vil i denne sammenhengen ansees både lite hensiktsmessig og uforholdsmessig.
I tillegg ønsker kommunen å problematisere følgende utsagn fra høringsnotatet.
Vurderingen skal skje på grunnlag av en forholdsmessighetsvurdering mellom kostnaden ved å stille miljøkravet og miljøgevinsten, og det må tas hensyn for hele livsløpet til det som skal anskaffes. Dette betyr f.eks. at en oppdragsgivers økonomi i utgangspunktet ikke er relevant.
Kommunen er av den oppfatning av at oppdragsgivers økonomi er høyst relevant i denne vurderingen. En kommune med Lillestrøms størrelse vil nødvendigvis ha helt andre forutsetninger og «muskler» enn en mindre kommune. Likevel skal regelverket kunne brukes av begge. Dette både fordi tildeling på miljø i mange tilfeller vil gjøre anskaffelsesprosessen svært arbeids- og ressurskrevende, og fordi en vektingsregel vil begrense kommuners vurderingsmulighet knyttet til hva man er villig til å betale for varer og tjenester og dermed også hvordan en kommune skal/kan prioritere sine midler.
Spørsmål til forslag 2:
Lillestrøm kommune støtter forslag 2 til ny § 7-9, men ikke i kombinasjon med foreslått vektingsregel i ny § 18-1 (3a). Begrunnelsen er den samme som for forslag 1. Spørsmålene til forslag 2 vil derfor ikke besvares, men kommunen velger også her å gi en overordnet tilbakemelding om forslaget.
Som redegjort for under spørsmål 1 over, anser Lillestrøm kommune det som lite ønskelig og fornuftig å oppstille en absolutt regel om bruk av miljø som tildelingskriterium, også i del III-anskaffelser. En vektingsregel vil medføre en kraftig innskrenking i kommunens selvstyre og forhindrer oppdragsgivere å utøve selvstendige innkjøpsfaglige vurderinger.
Ønsket klima- og miljøgevinst kan som nevnt oppnås ved bruk av en kombinasjon av miljøkrav og vekting, eller kun miljøkrav.
Spørsmål til forslag 3:
Bør bestemmelsen plasseres i forskriftens del III, eller bør bestemmelsen selv avgrense sitt virkeområde til de tilfeller der oppdragsgiver etter regelverket for øvrig er forpliktet til å angi tildelingskriterienes relative vekt?
Som redegjort for helt innledningsvis mener kommunen at forslag 3 er for snever da det ikke vil gjelde for alle anskaffelser hvor ivaretakelse av klima- og miljøhensyn er relevant, og mener at bestemmelsen ikke bør ikke være avgrenset til kun å gjelde anskaffelser på områder med ikke uvesentlig miljøbelastning.
Ved en vurdering av forslag 3 slik det er foreslått mener kommunen at bestemmelsen selv bør avgrense virkeområdet.
Kan det være uhensiktsmessig at bestemmelsen bare setter fokus på miljø som miljøkrav til ytelsen og tildelingskriterium?
Lillestrøm kommune vurderer det som lite hensiktsmessig at bestemmelsen kun setter fokus på miljø i form av vekting eller krav til ytelsen. Sett ut fra vår erfaring mener kommunen en at kombinasjon av de ulike virkemidlene i regelverket vil kunne gi best mulig effekt.
For mindre profesjonaliserte oppdragsgivere kan det muligens tenkes at denne angivelsen misforstås/tolkes til at dette er de to eneste måtene å stille miljøkrav i en anskaffelse, og at bruk av miljøkrav som kvalifikasjonskrav eller som en kontraktsforpliktelse bortfaller, eller i det minste ansees som nedprioritert og mindre virkningsfullt. Kommunen antar at en konsekvens av denne formuleringen kan være at oppdragsgivere vil gå bort fra bruk av de øvrige virkemidlene i regelverket. Dette må ansees som lite hensiktsmessig.
Kommunen vurderer veiledningen som gis ved å oppstille de ulike virkemidlene i forslag 2 for å være et godt virkemiddel for å oppnå ønsket miljøgevinst.
Bør forslaget gjelde alle anskaffelser, eller være avgrenset til områder med ikke uvesentlig miljøbelastning?
Som redegjort for over mener kommunen dette må gjelde for alle anskaffelser, og at bruk av begrepet «ikke uvesentlig miljøbelastning» i alle tilfeller må unngås.
Vil bruk av ulike evalueringsmetoder påvirke oppdragsgivers mulighet til å oppfyllet et krav om minimum 30 prosent vekting av miljøhensyn? I så fall, hvordan kan dette hensyntas i forskriften?
Ivaretakelse av miljøhensyn ved bruk av tildelingskriterium er særlig virkningsfullt på de områder hvor det for eksempel er knyttet usikkerhet til mulighetene for oppfyllelse av det ønskede kravet. I noen tilfeller vil man følgelig kunne oppstille et vurderingskriterium som markedet ikke kan besvare i ønsket grad, slik at faktisk vekt for kriteriet blir lavere enn angitt. Bruk av tildelingskriterier er dog en verdifull måte å bygge opp markedets modenhet og tydelig signalisere ønsket retning. Kommunen anser dette som en refleksjon av markedets modenhet og evne til å levere på ønsket krav, og har vanskelig for å se hvordan dette kan hensyntas i forskriften.
Avslutningsvis henvises det til en ny evalueringsmodell i høringsnotatet. Kommunen har foreløpig ikke valgt å benytte seg av denne, da den virker noe kunstig og lite praktisk anvendbar.
Hvilke estimerte kostnader vil de ulike forslagene kunne få?
Lillestrøm kommune har ikke tallgrunnlag for å kunne svare på dette.