Høringsinnspill fra Samfunnsbedriftene 01.02.23
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030
Samfunnsbedriftene vil med dette høringsinnspillet meddele at vi støtter opp under Klima- og miljødepartementet forslag med å endre det lovfestede klimamålet for 2030 i klimaloven, slik at det samsvarer med Norges oppdaterte klimamål for 2030 under Parisavtalen.
Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale virksomheter og representerer et bredt spekter av bransjer. De kommunale virksomhetene står sentralt i det norske arbeidet med å oppfylle klimamålene og tilrettelegge for grønn vekst i lokalsamfunn over hele landet. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.
De nærmere 600 medlemmene våre leverer grunnleggende og viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Vi har energiselskaper i hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og salg av fornybar energi; havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk og grønn næringsutvikling; avfallsselskaper som har en nøkkelrolle i overgangen til mer sirkulær økonomi og materialgjenvinning; vann- og avløpsselskaper som fyller kritiske samfunnsfunksjoner, og mange flere.
Verden er langt fra å nå Parisavtalens temperaturmål, som kommer frem av blant annet rapporten fra FNs klimapanel om utslippsreduksjoner (april 2022). Menneskeskapt global oppvarming har allerede alvorlige negative konsekvenser for mennesker og natur. Det haster å finne løsninger og oppskalere allerede kjent teknologi.
Det fins løsninger og muligheter for å komme på utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 og 2 grader. Og i Samfunnsbedriftene jobber vi kontinuerlig for at våre medlemmer skal kunne få rammebetingelser som setter dem i stand til å bidra til oppfyllelse av klimamålene og mer sirkulær økonomi. I denne forbindelse vil vi gjerne minne om viktigheten av at alle virksomheter som bidrar til det grønne skiftet får de samme mulighetene til å søke om finansieringsmidler til innovasjon og infrastruktur uavhengig av eierskap. Slik er det ikke i dag.
I Norge har vi også en særlig utfordring ved at forurensningsloven fra 2004 splitter like typer avfall basert på om de kommer fra husholdninger eller næringslivet. I dag går et bananskall fra hjemmet i en annen strøm enn et tilsvarende bananskall som går i matavfallet på jobb eller skole. Dagens realiteter krever større samordning av avfallsmengder for å skape økonomi i nye kapitalkrevende løsninger og for økt utnyttelse av ressursene. Med tanke på EUs krav om økt materialgjenvinning av kommunalt avfall (municipal waste), som Norge har adoptert målene fra, vil en harmonisering av vårt eget regelverk og definisjon av kommunalt husholdningsavfall med EUs i mye større grad enn i dag bidra til å sette de kommunale aktørene i stand til å bidra til et lavutslippssamfunn.
Vi takker for muligheten til å gi innspill i dette viktige arbeidet.
Fagsjef for bærekraft
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030
Samfunnsbedriftene vil med dette høringsinnspillet meddele at vi støtter opp under Klima- og miljødepartementet forslag med å endre det lovfestede klimamålet for 2030 i klimaloven, slik at det samsvarer med Norges oppdaterte klimamål for 2030 under Parisavtalen.
Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er den største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale virksomheter og representerer et bredt spekter av bransjer. De kommunale virksomhetene står sentralt i det norske arbeidet med å oppfylle klimamålene og tilrettelegge for grønn vekst i lokalsamfunn over hele landet. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.
De nærmere 600 medlemmene våre leverer grunnleggende og viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Vi har energiselskaper i hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og salg av fornybar energi; havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk og grønn næringsutvikling; avfallsselskaper som har en nøkkelrolle i overgangen til mer sirkulær økonomi og materialgjenvinning; vann- og avløpsselskaper som fyller kritiske samfunnsfunksjoner, og mange flere.
Verden er langt fra å nå Parisavtalens temperaturmål, som kommer frem av blant annet rapporten fra FNs klimapanel om utslippsreduksjoner (april 2022). Menneskeskapt global oppvarming har allerede alvorlige negative konsekvenser for mennesker og natur. Det haster å finne løsninger og oppskalere allerede kjent teknologi.
Det fins løsninger og muligheter for å komme på utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 og 2 grader. Og i Samfunnsbedriftene jobber vi kontinuerlig for at våre medlemmer skal kunne få rammebetingelser som setter dem i stand til å bidra til oppfyllelse av klimamålene og mer sirkulær økonomi. I denne forbindelse vil vi gjerne minne om viktigheten av at alle virksomheter som bidrar til det grønne skiftet får de samme mulighetene til å søke om finansieringsmidler til innovasjon og infrastruktur uavhengig av eierskap. Slik er det ikke i dag.
I Norge har vi også en særlig utfordring ved at forurensningsloven fra 2004 splitter like typer avfall basert på om de kommer fra husholdninger eller næringslivet. I dag går et bananskall fra hjemmet i en annen strøm enn et tilsvarende bananskall som går i matavfallet på jobb eller skole. Dagens realiteter krever større samordning av avfallsmengder for å skape økonomi i nye kapitalkrevende løsninger og for økt utnyttelse av ressursene. Med tanke på EUs krav om økt materialgjenvinning av kommunalt avfall (municipal waste), som Norge har adoptert målene fra, vil en harmonisering av vårt eget regelverk og definisjon av kommunalt husholdningsavfall med EUs i mye større grad enn i dag bidra til å sette de kommunale aktørene i stand til å bidra til et lavutslippssamfunn.
Vi takker for muligheten til å gi innspill i dette viktige arbeidet.
Fagsjef for bærekraft