Dato: 27.02.2023 Svartype: Med merknad Høring av endringer i energiloven og plan- og bygningsloven Hafslund takker for muligheten til å gi kommentarer til departementenes forslag til endringer i plan- og bygningsloven og energiloven. Etter vårt skjønn gir forslagene grunnlag for en ryddig arbeidsdeling mellom kommunene og energimyndighetene, men vi er bekymret for at forslagene kan gi for lang saksbehandlingstid. Vi foreslår noen justeringer for å ytterligere klargjøre arbeidsdelingen, og for å sikre nødvendig fremdrift i prosessene. Hafslund virker for en verden i balanse, med fornybart. Etter vårt syn er videre utbygging av vindkraft på land i Norge nødvendig for en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å utvikle vindkraftprosjekter i dialog med kommuner og lokalsamfunn. Vi er sikre på at Norge trenger utbygging av mer fornybar kraftproduksjon, i tillegg til en kraftfull energieffektivisering, for å legge til rette for utfasing av fossil energi og innfasing av mer grønn industri. Vårt oppdrag er å utvikle nye vannkraftprosjekter og prosjekter innen fjernvarme, solkraft og vindkraft. Fornybar energi krever areal for å fange opp sol, vind og vann. Kommunene spiller en helt sentral rolle som arealforvalter. Uavhengig av hvordan prosessen for vindkraft blir rammet inn formelt, mener vi det er viktig at kommunene tar ansvar for å legge til rette for fornybar energiproduksjon, slik at det blir mulig for Norge å nå klimamål og opprettholde en positiv kraftbalanse gjennom det grønne skiftet. Vindkraft på land vil i overskuelig framtid kunne produsere kraft til lavest kostnad av fornybarteknologiene. For å kunne utvikle gode vindkraftprosjekter er det nødvendig med en avklaring av forholdet mellom konsesjonsmyndighet og vertskommune. Samtidig vil videre utbygging av vindkraft i Norge være avhengig av ytterligere avklaringer, blant annet når det gjelder beskatningen av vindkraft og fordelingen av verdiskapingen mellom utbygger, grunneier, stat og kommune. Et overordnet hensyn for den videre utviklingen av rammeverket for vindkraft på land må være å sikre rask saksbehandling, som både er i utbyggers og berørte parters interesse. Prosesser som trekker ut i tid gir risiko for at faktagrunnlaget blir utdatert, og det er krevende for berørte parter og organisasjoner å følge prosesser som tar lang tid. Selv om departementenes forslag klargjør roller og ansvar, vil det være viktig å få avklart tre sentrale punkter: 1. NVE og kommunen må ha et ryddig administrativt samarbeid, helst rammet inn av en forskrift eller en veileder. Nasjonale regler for saksgangen vil gi forutsigbarhet, både for utbygger, NVE og kommunen, og for publikum. Slik vil ulempen ved parallell behandling etter to lovverk reduseres. 2. NVE og kommunen må basere seg på den samme konsekvensutredningen, og konsesjonsspørsmålet og områderegulering må avgjøres nært i tid. Det er viktig for legitimiteten til avgjørelsene at de gjøres på samme faktagrunnlag, og det er viktig for framdriften at det ikke gjøres utredning i flere omganger. For å sikre dette mener vi det er riktig at det er NVE som fastsetter konsekvensutredningsprogrammet. 3. Behandlingen av klager på områderegulering og/eller konsesjonsvedtak må være rask , og begrenses til maksimalt seks måneder etter vedtak. Det er helt avgjørende at klager på vedtakene til kommunene og NVE behandles på samme nivå, altså av departementene. Dersom klagebehandlingen trekker ut i tid, vil det svekke legitimiteten til prosessen. Hafslund er positive til at kommunen får en tydeligere rolle, og at det ikke kan gis konsesjon uten at kommunen gjør et forpliktende planvedtak. Samtidig ser vi at det er utfordringer med at det skal gjøres to vedtak av ulike myndigheter og ulike lovverk som legger rammer for mulig kraftverksprosjekter. Systemet for behandling av saker om vindkraftutbygging slik departementene foreslår det, kan gi kommunen interesse av å gjøre sine vedtak så sent som mulig i prosessen, for å ha så klar informasjon om konsesjonsvedtaket som mulig. Det bør vurderes om rekkefølgen derfor bør endres, slik at NVE gjør sitt konsesjonsvedtak først. Det gjør det også tydeligere at NVEs oppgave er å gjøre en samlet faglig, nasjonal samfunnsøkonomisk vurdering. Konsesjonsvedtaket kan da gis med vilkår om at det først blir gyldig ved kommunens vedtak om områderegulering. En annen fordel med en slik endret rekkefølge blir at det kan gjøres en samlet klagebehandling av kommunens og NVEs vedtak. Det vil være avgjørende at prosjekter som ikke vil få konsesjon av teknisk-økonomiske grunner, eller på grunn av åpenbar konflikt med svært viktige natur- og kulturverdier, kan avvises raskt, slik at kommune, berørte parter og utbyggere ikke bruker tid og ressurser på urealistiske prosjekter. Vi foreslår derfor at det innføres en regel om tidlig avslag i energiloven, slik Olje- og departementet varslet i vindkraftmeldingen. Vi merker oss at departementene forutsetter at forslagene ikke fører til unødvendig dobbeltbehandling. Det krever en stram samordning, og etter vårt syn vil en forskriftsfesting av saksgangen, eventuelt en veileder, bidra til å unngå dobbeltbehandling. Hafslund støtter altså forslaget om en forskrift om samordningen mellom reguleringsplanprosessen og konsesjonsprosessen, og mener også at det bør fastsettes en slik forskrift. Vi er positive til at NVE gis ansvar for å koordinere de tidlige fasene i konsesjonsprosessen. Samtidig bør kommunen også involveres tidlig slik at vedtatt konsekvensutredningsprogram dekker behovene for saksbehandling etter begge lovverk. Det kunne vurderes om kommunen bør gi en eksplisitt tilslutning til vedtatt konsekvensutredningsprogram. Da reduseres sannsynligheten for at det blir identifisert behov for tilleggsutredninger sent i prosessen. Departementene gir i høringsnotatet begrensninger på hvor detaljert kommunen kan ramme inn et eventuelt vindkraftprosjekt gjennom områdereguleringen. Høringsnotatet nevner «synlighet av turbiner fra bestemte kartfestede områder, maksimal høyde, inngrepsfrie områder og andre overordnede krav». Muligheten til å fastsette planbestemmelser avgrenses også til å ikke skulle gjelde «plassering av internveger, turbinpunkter, maksimal installert effekt samlet og pr. turbin, antall og dimensjoner på turbiner og andre detaljer.» I og med at områdereguleringen kan komme sent i prosessen, og tett på konsesjonsvedtaket, bør muligheten til å fastsette detaljerte planbestemmelser avgrenses mer formelt, for eksempel gjennom en forskrift om saksgangen i vindkraftprosjekter. Hafslund finner det naturlig at private gis adgang til å utarbeide forslag til områderegulering. Et slikt reguleringsforslag vil ha likhetstrekk med en konsesjonssøknad, og det vil være effektiviserende om utbyggere utarbeider forslaget. Det er naturlig at konsesjonsvedtaket og områdereguleringen gis samme varighet, noe som gir sikkerhet for utbygger til å kunne planlegge utbyggingen. Hafslund er positive til forslaget om å gjøre Kommunal- og distriktsdepartementet til klageinstans for reguleringsvedtakene i vindkraftsaker, i stedet for statsforvalteren. Det gjør det mulig å samordne klagebehandling på departementsnivå. Historisk har klagebehandling av vindkraftkonsesjoner bidratt til lang tidsbruk i konsesjonsprosessen for vindkraftprosjekter. Slik kan det ikke være i fortsettelsen. Det bør være konsistens i konsesjonsbehandlingen, og dermed bør det ikke være slik at klagebehandlingen vurderer alle sider ved en sak med samme grundighet som ved NVEs konsesjonsbehandling. Når kommunen også gjør et vedtak om områderegulering med bindingstid fram til byggefristen i NVEs konsesjonsvedtak, bør ikke klagebehandling i departementene gi usikkerhet om hvor lenge bindingstiden er. Hafslund mener at byggefristen – og dermed bindingstiden for områdereguleringen – bør oppdateres etter klagebehandling. Departementenes forslag omtaler ikke prosjekter som allerede er i prosess etter dagens konsesjonssystem. For noen prosjekter kan det være fastsatt konsekvensutredningsprogram. Hafslund legger til grunn at saksgangen for slike prosjekter vil følge de nye reglene så langt de passer. Det bør etableres smidige overgangsregler som gjør at prosjekter som har kommet et stykke i konsesjonsprosessen ikke må starte på nytt av formelle grunner. Vi viser også til Fornybar Norges høringsinnspill. Vi ønsker departementene lykke til med det videre arbeidet med lovendringene, og foreslår at eventuelle justeringer gjøres med henblikk til legitimitet og effektivitet. Med hilsen, Martin Sleire Lundby, administrerende direktør Hafslund Vekst (sign.) Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
