Høringssvar- Breidablik læringssenter, Haugesund kommune
Forslag om å videreføre midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.
Stortinget har vedtatt at personer med kollektiv beskyttelse får en forenklet kvalifiseringsordning og gjør det lettere for kommunene å gi handlingsrom på de lovpålagte pliktene.
Intensjonen med en forenklet kvalifiseringsordning er både forståelig og god, men konsekvensene for flyktningene og kommunene kan faktisk gi et dårligere kvalifiseringsløp med bakgrunn i et utydelig og omfattende regelverk.
Mange av flykningene er familier med barn, ofte med en fedre/brødre som fortsatt bor i hjemlandet, og dermed har både de voksne og barna som er kommet til Norge mange bekymringer og mye å tenke på i starten. Barna skal bli trygge og inn i mange nye situasjoner som for eksempel i barnehage eller skole. Videre skal de følges til - og opp - på mange ulike områder (lege/tannlege/bup/fritidsaktiviteter/lekser) i nytt land med et nytt språk.
Samtidig skal de voksne begynne på språkkurs. Et språkkurs som på grunn av kort tid som introduksjonsdeltaker, vil gi utfordringer med å nå et sluttmål som kvalifiserer til arbeid eller utdanning i Norge.
De fleste av ukrainere som er kommet til Norge har høyere utdanning, og ønsker å lære norsk, og det viser seg også at mange ønsker å bli værende i Norge. Opplæringsspråket bør primært være norsk og retten til å lære seg norsk i forhold til skolefaglig bakgrunn, bør stå i forhold til øvrige deltakere med rettigheter etter Integreringsloven med inntil 18 måneders opplæring eller når sluttmål norsk er nådd.
Vi mener at intensjonen med å forenkle introduksjonsordninger er god, men virkeligheten kan fort bli at kommunene får flere som trenger utvidet sosial hjelp på grunn av manglende norskkunnskaper etter et introduksjonstilbud som blir så kort og lite fleksibelt, at substansen i programmet svekkes. Kvalifisering til arbeid og utdanning baserer seg på gode norskferdigheter. Når vi i tillegg vet at Norge trenger arbeidskraft, bør vi tilby norskundervisning med kontinuitet slik at deltakere på et tidligst mulig tidspunkt har bedre forutsetning for å bli selvstendige og evner å være aktive samfunnsdeltakere. På sikt vil dette være bra både for de ukrainske flyktningene og for kommunene de bor i.
Forslag om å videreføre midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.
Stortinget har vedtatt at personer med kollektiv beskyttelse får en forenklet kvalifiseringsordning og gjør det lettere for kommunene å gi handlingsrom på de lovpålagte pliktene.
Intensjonen med en forenklet kvalifiseringsordning er både forståelig og god, men konsekvensene for flyktningene og kommunene kan faktisk gi et dårligere kvalifiseringsløp med bakgrunn i et utydelig og omfattende regelverk.
Mange av flykningene er familier med barn, ofte med en fedre/brødre som fortsatt bor i hjemlandet, og dermed har både de voksne og barna som er kommet til Norge mange bekymringer og mye å tenke på i starten. Barna skal bli trygge og inn i mange nye situasjoner som for eksempel i barnehage eller skole. Videre skal de følges til - og opp - på mange ulike områder (lege/tannlege/bup/fritidsaktiviteter/lekser) i nytt land med et nytt språk.
Samtidig skal de voksne begynne på språkkurs. Et språkkurs som på grunn av kort tid som introduksjonsdeltaker, vil gi utfordringer med å nå et sluttmål som kvalifiserer til arbeid eller utdanning i Norge.
De fleste av ukrainere som er kommet til Norge har høyere utdanning, og ønsker å lære norsk, og det viser seg også at mange ønsker å bli værende i Norge. Opplæringsspråket bør primært være norsk og retten til å lære seg norsk i forhold til skolefaglig bakgrunn, bør stå i forhold til øvrige deltakere med rettigheter etter Integreringsloven med inntil 18 måneders opplæring eller når sluttmål norsk er nådd.
Vi mener at intensjonen med å forenkle introduksjonsordninger er god, men virkeligheten kan fort bli at kommunene får flere som trenger utvidet sosial hjelp på grunn av manglende norskkunnskaper etter et introduksjonstilbud som blir så kort og lite fleksibelt, at substansen i programmet svekkes. Kvalifisering til arbeid og utdanning baserer seg på gode norskferdigheter. Når vi i tillegg vet at Norge trenger arbeidskraft, bør vi tilby norskundervisning med kontinuitet slik at deltakere på et tidligst mulig tidspunkt har bedre forutsetning for å bli selvstendige og evner å være aktive samfunnsdeltakere. På sikt vil dette være bra både for de ukrainske flyktningene og for kommunene de bor i.