Drammen har som stor integreringskommune av flykninger og fordrevne merket seg det nasjonale ønsket om å videreføre de midlertidige reglene i lovverket. Vi tillater oss også å gi innspill på endringsforslag utover det departementet ber om, da det er gjort viktige erfaringer den tiden kommunen har bosatt ukrainske flyktninger. Vi må anta at krigen i Ukraina vil trekke ut i tid. Det er viktig at kommunene sikres forutsigbare rammer, og at ansvarsforhold mellom kommune og fylkeskommune avklares. Det er i alles interesse at vi får de ukrainske flyktningene raskt ut i arbeid eller utdanning, og at de lærer seg språket og blir raskt integrert og inkludert i det norske samfunnet. I desember 2022 ble kommunene anmodet om å bosette ytterligere 35 000 flyktninger i 2023, og Drammen kommune er villige til å ta sin del av ansvaret.
Drammen kommune har gjennomgått høringsforslaget der det også legges opp til forenklet lovverk omkring kortsiktig leie av fritidsboliger og adgang til fastlegeordningen uten å ha forutgående plass på liste.
Kommunen regner med at departementet kommer nærmere tilbake til hvordan ordningen med korttidsleie av fritidsboliger skal praktiseres. Vi ønsker imidlertid å sette søkelyset på tilskudd til anskaffelse av kommunale utleieboliger. Dette tilskuddet har falt bort fra 2023 Dette vil kunne få konsekvenser for antall tilgjengelige boliger i den enkelte kommune. Drammen har nå utfordringer med å framskaffe egnede boliger til flyktningene IMDi har bedt kommunen om å bosette. Det er stor grad av enslige, slik at det må framskaffes flere boenheter enn først antatt. Vi har få tilgjengelige boliger til så liten husholdning, og det må ses på alternative bosituasjoner, som bofellesskap m.m. Bortfall av tilskuddsordninger vil ikke gjøre det enklere å øke boligmassen i kommunen.
Som det påpekes i høringsforslaget er fastlegeordningen under press som et velferdsgode, og det kan bli behov for å styrke fastlegeordningen. Hvordan dette skal løses, må regjeringen ta et overordnet ansvar for, slik det legges opp til ifølge høringsutkastet.
Kommunen er tilfreds med at det gis et særskilt integreringstilskudd som skal bidra til at kommunene kan gjennomføre et planmessig bosettings- og integreringsarbeid. Drammen er også tilfreds med å kunne stå fritt til å disponere de fleste tilskuddsmidlene innenfor rammen av gjeldende lovverk. Vi har imidlertid noen kommentarer og innspill på andre faktorer ved bosetting av ukrainske flyktninger.
Ber om at det gis garanti for 10-årig tilskudd for alle bosatte flyktninger med alvorlig funksjonsnedsettelse og/eller alvorlig atferdsvansker, og at bosetting av denne gruppen ikke konsentreres til noen få kommuner
Det har ankommet mange ukrainske flyktninger med store helseutfordringer. Drammen kommune er en av kommunene med forsterkede mottak, der personer med alvorlig funksjonsnedsettelse bosettes. Drammen får forholdsvis mange henvendelser om bosetting av disse. Dette kan ha bakgrunn i nærhet til sykehus, samt det forsterkede mottaket. Dette er personer med livslange behov. Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse og/eller alvorlig atferdsvanske som bosettes fra UDIs særskilte botilbud, kan utløste tilskudd 2 i inntil 10 år . Med UDIs særskilte botilbud menes her tilrettelagt avdeling, særskilt bo- og omsorgsløsning og særskilt pleie- og omsorgsløsning, jf. rundskrivet for 2023. Utfordringene er at forutsetning for utvidelsen er basert på type plassering før bosetting, og ikke nødvendigvis funksjonsevne. De som kommer fra/bosettes direkte fra sykehus eller private AMOT opphold, eventuelt ordinære mottak grunnet plassmangel i de tilrettelagte avdelingene, utløser ikke dette tilskuddet. Kommunen ønsker garantier ved bosetting for 10-årig tilskudd for disse gruppene, uansett om de blir bosatt fra mottak eller på andre måter, og ber om at alle som har nedsatt funksjonsevne innlemmes i tilskuddet inntil 10 år. Tilskuddet er et helt nødvendig tiltak for at kommunene skal kunne gi et forsvarlig tilbud til alle med omfattende behov. Det er viktig at alle kommuner bidrar i dette bosettingsarbeidet, slik at de som har ekstra behov og oppholder seg på mottak, kan få en bosettingskommune og ikke blir værende lenge på mottak i påvente av bosetting, og for at det ikke skal bli uforholdsmessig stor belastning på de kommunene som har mottak med tilrettelagt avdeling, slik Drammen har.
Ber om at ukrainske flyktninger får rett til norskopplæring på lik linje med andre flyktninger, og at tilskuddet til kommunene gis i tråd med det
Fordrevne fra Ukraina har rett til norskopplæring i ett år, og kommunen får derfor norsktilskudd for år 1, som dekker ca. 70 prosent av kommunens utgifter. Erfaringen så langt er at de fleste ukrainske flyktningene ikke når norsknivå B1 eller B2 på dette året. De ukrainske flyktningene har også et lavere språknivå på engelsk, enn tidligere antatt, og har dermed ikke tilstrekkelige engelskkunnskaper til å gå ut i arbeidslivet. Drammen kommune mener fordrevne fra Ukraina bør få utvidet rett til norskopplæring, slik at de har en reell mulighet til å nå norskmålet som er anbefalt ut fra utdanningsbakgrunn, og at kommunene må få tilført norsktilskudd også for år 2 og 3.
Ber om at fylkeskommuner gis plikt til å ta inn bosatte 16- og 17- årige flyktninger/minoritetsspråklige elever i videregående opplæring mellom søknadsfristen og frem til oppstart, og at fylkeskommunes ansvar for norskopplæring for 16- og 17- åringer spesifiseres
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltid videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder også de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studie- eller yrkeskompetanse i Norge. I Prop. 89L (2019-2020) s. 115 står det «Departementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å sikre at unge i denne aldersgruppen så raskt som mulig får starte opp i et opplæringstilbud etter opplæringsloven. Der det er mulig bør personer i denne aldersgruppen bosettes et sted der det finnes et tilrettelagt tilbud med mulighet for rask oppstart. Departementet vil vurdere om fylkeskommunen kan gis plikt til å ta inn elever i videregående opplæring mellom søknadsfristen og frem til oppstart». Drammen kommune erfarer at Viken fylkeskommunene ikke åpner opp for løpende inntak, noe som i ytterste konsekvens kan føre til at ungdom kan måtte vente i 1,5 år før de får plass i videregående opplæring. Dette strider imot intensjonen ved å flytte ungdommene fra introduksjonsloven og til opplæringsloven.
Dette er meget uheldig, da ungdommen blir stående uten aktivitet, de kommer sent i gang med integrering og livene blir satt på vent. For å unngå dette, har ungdommen (16- og 17-åringer) fått tilbud i Drammen kommunes voksenopplæring. I Prop. 89L står det «Departementet ser det som hensiktsmessig at 16- og 17-åringer deltar i grunnskole eller videregående opplæring sammen med jevnaldrende.» Et tilbud i kommunens voksenopplæring går imot dette. Til tross for økt behov for tilrettelagt tilbud, som følge av ukrainske flyktninger, har ikke Viken fylkeskommune økt antall fylkeskommunale plasser i kombinasjonsprogrammet.
Viken fylkeskommunen har tildelt noen ukrainske flyktninger et opplæringstilbud ved International Baccalaureate (IB). Disse elevene tilbys ikke norskopplæring. Fylkeskommunen mener at de som tas inn på internasjonal linje må beherske engelsk, ikke norsk, og Viken mener derfor at de ikke har rett på grunnleggende norskopplæring. I påvente av en avklaring på dette, tilbyr Drammen kommune norskopplæring på kveldstid for disse elevene. Dette er svært uheldig, da det går utover elevenes mulighet til deltagelse i fritidsaktiviteter, og deres mulighet for å delta på digital ukrainsk opplæring. Drammen kommune ber om at det innføres en plikt for fylkeskommunen til å foreta løpende opptak for bosatte minoritetsungdom, og herunder også en plikt til å tilby grunnleggende norskopplæring, også dersom man blir tatt inn på tilbud som IB.
Dersom det blir behov for ytterligere midlertidighet av disse reglene, må regjerningen ved de aktuelle departementene gå i dialog med kommunene om hvordan vi kan ivareta flyktningene på en god måte, parallelt med oppskalering av de kommunale tjenestene.
Drammen kommune har gjennomgått høringsforslaget der det også legges opp til forenklet lovverk omkring kortsiktig leie av fritidsboliger og adgang til fastlegeordningen uten å ha forutgående plass på liste.
Kommunen regner med at departementet kommer nærmere tilbake til hvordan ordningen med korttidsleie av fritidsboliger skal praktiseres. Vi ønsker imidlertid å sette søkelyset på tilskudd til anskaffelse av kommunale utleieboliger. Dette tilskuddet har falt bort fra 2023 Dette vil kunne få konsekvenser for antall tilgjengelige boliger i den enkelte kommune. Drammen har nå utfordringer med å framskaffe egnede boliger til flyktningene IMDi har bedt kommunen om å bosette. Det er stor grad av enslige, slik at det må framskaffes flere boenheter enn først antatt. Vi har få tilgjengelige boliger til så liten husholdning, og det må ses på alternative bosituasjoner, som bofellesskap m.m. Bortfall av tilskuddsordninger vil ikke gjøre det enklere å øke boligmassen i kommunen.
Som det påpekes i høringsforslaget er fastlegeordningen under press som et velferdsgode, og det kan bli behov for å styrke fastlegeordningen. Hvordan dette skal løses, må regjeringen ta et overordnet ansvar for, slik det legges opp til ifølge høringsutkastet.
Kommunen er tilfreds med at det gis et særskilt integreringstilskudd som skal bidra til at kommunene kan gjennomføre et planmessig bosettings- og integreringsarbeid. Drammen er også tilfreds med å kunne stå fritt til å disponere de fleste tilskuddsmidlene innenfor rammen av gjeldende lovverk. Vi har imidlertid noen kommentarer og innspill på andre faktorer ved bosetting av ukrainske flyktninger.
Ber om at det gis garanti for 10-årig tilskudd for alle bosatte flyktninger med alvorlig funksjonsnedsettelse og/eller alvorlig atferdsvansker, og at bosetting av denne gruppen ikke konsentreres til noen få kommuner
Det har ankommet mange ukrainske flyktninger med store helseutfordringer. Drammen kommune er en av kommunene med forsterkede mottak, der personer med alvorlig funksjonsnedsettelse bosettes. Drammen får forholdsvis mange henvendelser om bosetting av disse. Dette kan ha bakgrunn i nærhet til sykehus, samt det forsterkede mottaket. Dette er personer med livslange behov. Personer med alvorlig funksjonsnedsettelse og/eller alvorlig atferdsvanske som bosettes fra UDIs særskilte botilbud, kan utløste tilskudd 2 i inntil 10 år . Med UDIs særskilte botilbud menes her tilrettelagt avdeling, særskilt bo- og omsorgsløsning og særskilt pleie- og omsorgsløsning, jf. rundskrivet for 2023. Utfordringene er at forutsetning for utvidelsen er basert på type plassering før bosetting, og ikke nødvendigvis funksjonsevne. De som kommer fra/bosettes direkte fra sykehus eller private AMOT opphold, eventuelt ordinære mottak grunnet plassmangel i de tilrettelagte avdelingene, utløser ikke dette tilskuddet. Kommunen ønsker garantier ved bosetting for 10-årig tilskudd for disse gruppene, uansett om de blir bosatt fra mottak eller på andre måter, og ber om at alle som har nedsatt funksjonsevne innlemmes i tilskuddet inntil 10 år. Tilskuddet er et helt nødvendig tiltak for at kommunene skal kunne gi et forsvarlig tilbud til alle med omfattende behov. Det er viktig at alle kommuner bidrar i dette bosettingsarbeidet, slik at de som har ekstra behov og oppholder seg på mottak, kan få en bosettingskommune og ikke blir værende lenge på mottak i påvente av bosetting, og for at det ikke skal bli uforholdsmessig stor belastning på de kommunene som har mottak med tilrettelagt avdeling, slik Drammen har.
Ber om at ukrainske flyktninger får rett til norskopplæring på lik linje med andre flyktninger, og at tilskuddet til kommunene gis i tråd med det
Fordrevne fra Ukraina har rett til norskopplæring i ett år, og kommunen får derfor norsktilskudd for år 1, som dekker ca. 70 prosent av kommunens utgifter. Erfaringen så langt er at de fleste ukrainske flyktningene ikke når norsknivå B1 eller B2 på dette året. De ukrainske flyktningene har også et lavere språknivå på engelsk, enn tidligere antatt, og har dermed ikke tilstrekkelige engelskkunnskaper til å gå ut i arbeidslivet. Drammen kommune mener fordrevne fra Ukraina bør få utvidet rett til norskopplæring, slik at de har en reell mulighet til å nå norskmålet som er anbefalt ut fra utdanningsbakgrunn, og at kommunene må få tilført norsktilskudd også for år 2 og 3.
Ber om at fylkeskommuner gis plikt til å ta inn bosatte 16- og 17- årige flyktninger/minoritetsspråklige elever i videregående opplæring mellom søknadsfristen og frem til oppstart, og at fylkeskommunes ansvar for norskopplæring for 16- og 17- åringer spesifiseres
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltid videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder også de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studie- eller yrkeskompetanse i Norge. I Prop. 89L (2019-2020) s. 115 står det «Departementet oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å sikre at unge i denne aldersgruppen så raskt som mulig får starte opp i et opplæringstilbud etter opplæringsloven. Der det er mulig bør personer i denne aldersgruppen bosettes et sted der det finnes et tilrettelagt tilbud med mulighet for rask oppstart. Departementet vil vurdere om fylkeskommunen kan gis plikt til å ta inn elever i videregående opplæring mellom søknadsfristen og frem til oppstart». Drammen kommune erfarer at Viken fylkeskommunene ikke åpner opp for løpende inntak, noe som i ytterste konsekvens kan føre til at ungdom kan måtte vente i 1,5 år før de får plass i videregående opplæring. Dette strider imot intensjonen ved å flytte ungdommene fra introduksjonsloven og til opplæringsloven.
Dette er meget uheldig, da ungdommen blir stående uten aktivitet, de kommer sent i gang med integrering og livene blir satt på vent. For å unngå dette, har ungdommen (16- og 17-åringer) fått tilbud i Drammen kommunes voksenopplæring. I Prop. 89L står det «Departementet ser det som hensiktsmessig at 16- og 17-åringer deltar i grunnskole eller videregående opplæring sammen med jevnaldrende.» Et tilbud i kommunens voksenopplæring går imot dette. Til tross for økt behov for tilrettelagt tilbud, som følge av ukrainske flyktninger, har ikke Viken fylkeskommune økt antall fylkeskommunale plasser i kombinasjonsprogrammet.
Viken fylkeskommunen har tildelt noen ukrainske flyktninger et opplæringstilbud ved International Baccalaureate (IB). Disse elevene tilbys ikke norskopplæring. Fylkeskommunen mener at de som tas inn på internasjonal linje må beherske engelsk, ikke norsk, og Viken mener derfor at de ikke har rett på grunnleggende norskopplæring. I påvente av en avklaring på dette, tilbyr Drammen kommune norskopplæring på kveldstid for disse elevene. Dette er svært uheldig, da det går utover elevenes mulighet til deltagelse i fritidsaktiviteter, og deres mulighet for å delta på digital ukrainsk opplæring. Drammen kommune ber om at det innføres en plikt for fylkeskommunen til å foreta løpende opptak for bosatte minoritetsungdom, og herunder også en plikt til å tilby grunnleggende norskopplæring, også dersom man blir tatt inn på tilbud som IB.
Dersom det blir behov for ytterligere midlertidighet av disse reglene, må regjerningen ved de aktuelle departementene gå i dialog med kommunene om hvordan vi kan ivareta flyktningene på en god måte, parallelt med oppskalering av de kommunale tjenestene.