Høringssvar fra Horten kommune ved Horten kommunale voksenopplæring vedrørende tilskudd til opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere- midlertidig lov for ukrainere.
Viser til høringen der det framkommer at midlertidig opphold for ukrainere ikke medfører rett til mer enn ett års opplæring og dermed ikke mer tilskudd til norskopplæring. Ved Horten kommunale voksenopplæring stiller vi oss kritiske til dette forslaget:
Tilskudd til opplæring i norskopplæring og samfunnskunnskap for personer som er i målgruppen for rett til norskopplæring etter integreringsloven § 37 d, utbetales for ett år, ettersom retten til opplæring gjelder i ett år. Fordeling av tilskudd mellom kommuner og fylkeskommuner følger ordinær praksis. Forslagene til endring og justering av de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 som foreslås i høringsnotatet her, gir ikke behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ved Horten kommunale voksenopplæring ønsker vi en begrunnelse i form av empiri på dette forslaget om at norskopplæring kun skal innvilges for ett år for ukrainske borgere og at kommunen dermed står valgfritt til å gi mer opplæring for år to, men uten tilskudd. Mange ukrainere har høyere utdanning og vil dermed få B2 som sluttmål i alle ferdigheter. Dette vil kreve et lengre opplæringsløp for de fleste. Slik det framgår av høringen blir dette kommunenes egenfinansiering.
Årlig deler IMDI ut prosjektmidler til kommunale utviklingsprosjekter. Etter omlegging av norskopplæringen i 2014 til 600 timer for deltakere med rask progresjon hadde Larvik kommune et prosjekt, P62KUM 2014, der målet var å få deltakere fra A1 til B2 på ett år. Det viste seg å være vanskelig. Deres erfaringer var blant annet at hjemmesituasjonen til deltakerne var en klar variabel som påvirket den språklige utviklingen. Deltakerne meldte også tilbake at de ble stresset fordi det var så mye som skulle gjennomgås på så kort tid. I prosjektet den gangen var det også noen elever fra Ukraina, og felles for alle deltakerne var at de hadde høyere utdanning fra hjemlandet. De hadde ofte lært et fremmedspråk, og de hadde gode studievaner. Samtidig viste prosjektet viktigheten av å tilby et løp opp til B2 både for å tilfredsstille kravene i arbeidslivet og fordi B2 er en døråpner til videre utdanning og jobbmarkedet.
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/intensiv-norskopplaring-gir-okt-motivasjon/
I høringen vises det til en rapport fra NIBR at kun 26 % av ukrainere ønsker å reise tilbake. Nesten alle respondentene ønsket å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk. Flertallet ønsket også å lære både norsk og engelsk (s.44). Vår erfaring er at språk tar tid å lære, og mange vil ha behov for mer opplæring utover ett år. Det er en kjent problemstilling at norskopplæringen fra før er underfinansiert. I MDis og beregningsutvalgets undersøkelse for 2021 viser at tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap kun dekker ca. 70% av kommunenes utgifter.
Det er også en problemstilling at denne høringen kommer i etterkant av at anmodningen om bosetting for 2023 er behandlet politisk. Slik det framkommer i denne høringen om midlertidig opphold for ukrainere ser man både at en stor andel ønsker å bli, samtidig som det ikke medfører rett til mer enn 1 års opplæring, og dermed ikke mer tilskudd til norskopplæring. Det oppleves som om man her skyver ekstra kostnader ut til kommunene, noe som ikke har vært formidlet i de lokale politiske fora som beslutter store bosettingstall. Det er også en utfordring at prøvesystemet ikke er finansiert og at man her vil komme til å måtte tilrettelegge for et stort omfang med norskprøver i tillegg.
Språkforsker Guro Busterud ble intervjuet av Dagsrevyen 1. februar 2023, og i intervjuet kommer det veldig tydelig fram hvor vanskelig det er å forutse hvordan og hvor fort man lærer et språk og at det er mange variabler som f.eks alder som spiller inn. Ukrainernes livssituasjon vil også påvirke innlæringen.
Vi har lang erfaring med undervisning av ukrainske borgere og ser at det tar tid å lære et nytt språk: ukrainere har et annet alfabet, mange kan ikke engelsk og de kommer fra et helt annerledes utdanningssystem. Man starter også tidligere yrkeskvalifisering i Ukraina noe som kan gjøre det vanskelig å få godkjent sitt yrke i Norge. Og vår erfaring er også at mange ønsker å oppnå B2 i norsk, både de som tenker at de kan bruke sin medbrakte kompetanse her og andre som ønsker å studere her.
Horten kommune ber om at det innføres ordinært norsktilskudd til personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina.
Viser til høringen der det framkommer at midlertidig opphold for ukrainere ikke medfører rett til mer enn ett års opplæring og dermed ikke mer tilskudd til norskopplæring. Ved Horten kommunale voksenopplæring stiller vi oss kritiske til dette forslaget:
Tilskudd til opplæring i norskopplæring og samfunnskunnskap for personer som er i målgruppen for rett til norskopplæring etter integreringsloven § 37 d, utbetales for ett år, ettersom retten til opplæring gjelder i ett år. Fordeling av tilskudd mellom kommuner og fylkeskommuner følger ordinær praksis. Forslagene til endring og justering av de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 som foreslås i høringsnotatet her, gir ikke behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ved Horten kommunale voksenopplæring ønsker vi en begrunnelse i form av empiri på dette forslaget om at norskopplæring kun skal innvilges for ett år for ukrainske borgere og at kommunen dermed står valgfritt til å gi mer opplæring for år to, men uten tilskudd. Mange ukrainere har høyere utdanning og vil dermed få B2 som sluttmål i alle ferdigheter. Dette vil kreve et lengre opplæringsløp for de fleste. Slik det framgår av høringen blir dette kommunenes egenfinansiering.
Årlig deler IMDI ut prosjektmidler til kommunale utviklingsprosjekter. Etter omlegging av norskopplæringen i 2014 til 600 timer for deltakere med rask progresjon hadde Larvik kommune et prosjekt, P62KUM 2014, der målet var å få deltakere fra A1 til B2 på ett år. Det viste seg å være vanskelig. Deres erfaringer var blant annet at hjemmesituasjonen til deltakerne var en klar variabel som påvirket den språklige utviklingen. Deltakerne meldte også tilbake at de ble stresset fordi det var så mye som skulle gjennomgås på så kort tid. I prosjektet den gangen var det også noen elever fra Ukraina, og felles for alle deltakerne var at de hadde høyere utdanning fra hjemlandet. De hadde ofte lært et fremmedspråk, og de hadde gode studievaner. Samtidig viste prosjektet viktigheten av å tilby et løp opp til B2 både for å tilfredsstille kravene i arbeidslivet og fordi B2 er en døråpner til videre utdanning og jobbmarkedet.
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/intensiv-norskopplaring-gir-okt-motivasjon/
I høringen vises det til en rapport fra NIBR at kun 26 % av ukrainere ønsker å reise tilbake. Nesten alle respondentene ønsket å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk. Flertallet ønsket også å lære både norsk og engelsk (s.44). Vår erfaring er at språk tar tid å lære, og mange vil ha behov for mer opplæring utover ett år. Det er en kjent problemstilling at norskopplæringen fra før er underfinansiert. I MDis og beregningsutvalgets undersøkelse for 2021 viser at tilskuddet til norsk og samfunnskunnskap kun dekker ca. 70% av kommunenes utgifter.
Det er også en problemstilling at denne høringen kommer i etterkant av at anmodningen om bosetting for 2023 er behandlet politisk. Slik det framkommer i denne høringen om midlertidig opphold for ukrainere ser man både at en stor andel ønsker å bli, samtidig som det ikke medfører rett til mer enn 1 års opplæring, og dermed ikke mer tilskudd til norskopplæring. Det oppleves som om man her skyver ekstra kostnader ut til kommunene, noe som ikke har vært formidlet i de lokale politiske fora som beslutter store bosettingstall. Det er også en utfordring at prøvesystemet ikke er finansiert og at man her vil komme til å måtte tilrettelegge for et stort omfang med norskprøver i tillegg.
Språkforsker Guro Busterud ble intervjuet av Dagsrevyen 1. februar 2023, og i intervjuet kommer det veldig tydelig fram hvor vanskelig det er å forutse hvordan og hvor fort man lærer et språk og at det er mange variabler som f.eks alder som spiller inn. Ukrainernes livssituasjon vil også påvirke innlæringen.
Vi har lang erfaring med undervisning av ukrainske borgere og ser at det tar tid å lære et nytt språk: ukrainere har et annet alfabet, mange kan ikke engelsk og de kommer fra et helt annerledes utdanningssystem. Man starter også tidligere yrkeskvalifisering i Ukraina noe som kan gjøre det vanskelig å få godkjent sitt yrke i Norge. Og vår erfaring er også at mange ønsker å oppnå B2 i norsk, både de som tenker at de kan bruke sin medbrakte kompetanse her og andre som ønsker å studere her.
Horten kommune ber om at det innføres ordinært norsktilskudd til personer med kollektiv beskyttelse fra Ukraina.