ICDP Norge forvalter det norsk-utviklede foreldrestøtteprogrammet ICDP (International Child Development Programme). Dette skjer som kjent i et samarbeid med Bufdir/Bufetat gjennom Spisskompetansemiljøet for foreldrestøtte. Programmet implementeres gjennom norske kommuner, frivillige organisasjoner, i tillegg til gjennom i introduksjonsprogrammet for flykninger. Vi jobber også internasjonalt - i Asia, Afrika og Europa. Ikke minst med ICDP-trenere i Ukraina, der programmet ble introdusert i 2014 med UD-finansiering.
Vi vil peke på det departementet selv fremhever som målet med foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, nemlig «å gjøre foreldre trygge i oppdragerrollen, og at veiledning skal bidra til god integrering og trygge barn» . Videre ser vi at «d epartementet vurderer at det fortsatt vil være behov for at deltakere i introduksjonsprogram deltar i foreldreveiledning som gis av fagpersoner som benytter kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder» . Dette støtter vi fullt ut, og det henger svært godt sammen med den psykologiske, pedagogiske og kulturelle fagkunnskapen som foreldreveiledning hviler på, som tilsier målet om trygge foreldre som klarer å være der for barna sine i usikre tider oppnås bare gjennom tid til refleksjon, tid til å dele erfaringer og tid til å praktisere . Denne prosessen kan ikke gjøres på 4 møter. Da blir det kun «hodekunnskap» hos foreldre og reduserte muligheter for effekt på barnet.
Det er bra at departementet understreker at kommunene ikke bør redusere antall møter med mindre det er nødvendig. Vi vil likevel be om at man forsterker budskapet og fastholder 8-12 ganger som obligatorisk, og fortsetter å oppmuntre til at 12 ganger egentlig er et minimum for alle nyankomne flykninger, men at det gis rom for unntak. Så må unntaket være gjenstand for en enkel utredning for å sikre et faglig begrunnet alternativ. Dersom man mer generelt åpner opp for færre møter, vil sannsynligheten for en langsiktig utvannet praksis være store, noe som vil redusere de viktige effektene for nye familier til Norge og samfunnet i sin helhet.
Et av alternativene som foreslås er digital foreldreveiledning. ICDP Norge mottok midler fra IMDi i koronatiden for å utlede hvordan man kan sikre effekt i foreldregrupper digitalt. Det ble utviklet et påbyggingskurs for å kunne ha digitale foreldregrupper. Dette har Bufetat ved SKM for foreldrestøtte siden videreutviklet. Det piloteres nå i nord. Dette kan være et viktig hjelpemiddel i visse situasjoner framover, men det forutsetter at man har tatt et påbyggingskurs på 3 timer. Dette bør legges inn i de nye reglene, igjen for å fastholde kunnskapsbaserte intervensjoner.
Vi støtter ellers at de midlertidige endringene må gjelde alle nyankomne flykninger, da det skaper et uønsket skille å ha forskjellige regler til forskjellige grupper. Samtidig stiller det da enda større krav til å tenke over om vi på sikt oppnår ønsket effekt med de tiltak vi innfører.
Forslag til endring i forskrift av 15. desember 2020 nr 2912 til integreringsloven (integreringsforskriften):
«Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter , i spesielle tilfeller kan det gis ned til seks veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal bestå av mellom to og fem veiledningssamtaler.»
En modell for unntaksalternativet må utredes og man må sikre nødvendig kompetanse. For eksempel kreves det påbyggingskurs for å gjennomføre digitale foreldreveiledning.
Vi vil peke på det departementet selv fremhever som målet med foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, nemlig «å gjøre foreldre trygge i oppdragerrollen, og at veiledning skal bidra til god integrering og trygge barn» . Videre ser vi at «d epartementet vurderer at det fortsatt vil være behov for at deltakere i introduksjonsprogram deltar i foreldreveiledning som gis av fagpersoner som benytter kunnskapsbaserte foreldreveiledningsmetoder» . Dette støtter vi fullt ut, og det henger svært godt sammen med den psykologiske, pedagogiske og kulturelle fagkunnskapen som foreldreveiledning hviler på, som tilsier målet om trygge foreldre som klarer å være der for barna sine i usikre tider oppnås bare gjennom tid til refleksjon, tid til å dele erfaringer og tid til å praktisere . Denne prosessen kan ikke gjøres på 4 møter. Da blir det kun «hodekunnskap» hos foreldre og reduserte muligheter for effekt på barnet.
Det er bra at departementet understreker at kommunene ikke bør redusere antall møter med mindre det er nødvendig. Vi vil likevel be om at man forsterker budskapet og fastholder 8-12 ganger som obligatorisk, og fortsetter å oppmuntre til at 12 ganger egentlig er et minimum for alle nyankomne flykninger, men at det gis rom for unntak. Så må unntaket være gjenstand for en enkel utredning for å sikre et faglig begrunnet alternativ. Dersom man mer generelt åpner opp for færre møter, vil sannsynligheten for en langsiktig utvannet praksis være store, noe som vil redusere de viktige effektene for nye familier til Norge og samfunnet i sin helhet.
Et av alternativene som foreslås er digital foreldreveiledning. ICDP Norge mottok midler fra IMDi i koronatiden for å utlede hvordan man kan sikre effekt i foreldregrupper digitalt. Det ble utviklet et påbyggingskurs for å kunne ha digitale foreldregrupper. Dette har Bufetat ved SKM for foreldrestøtte siden videreutviklet. Det piloteres nå i nord. Dette kan være et viktig hjelpemiddel i visse situasjoner framover, men det forutsetter at man har tatt et påbyggingskurs på 3 timer. Dette bør legges inn i de nye reglene, igjen for å fastholde kunnskapsbaserte intervensjoner.
Vi støtter ellers at de midlertidige endringene må gjelde alle nyankomne flykninger, da det skaper et uønsket skille å ha forskjellige regler til forskjellige grupper. Samtidig stiller det da enda større krav til å tenke over om vi på sikt oppnår ønsket effekt med de tiltak vi innfører.
Forslag til endring i forskrift av 15. desember 2020 nr 2912 til integreringsloven (integreringsforskriften):
«Foreldreveiledning gjennomføres enten i gruppe eller som individuell veiledning. Veiledning i gruppe etter § 3 fjerde ledd andre punktum skal bestå av mellom åtte og tolv veiledningsmøter , i spesielle tilfeller kan det gis ned til seks veiledningsmøter. Individuell veiledning etter § 3 fjerde ledd tredje punktum skal bestå av mellom to og fem veiledningssamtaler.»
En modell for unntaksalternativet må utredes og man må sikre nødvendig kompetanse. For eksempel kreves det påbyggingskurs for å gjennomføre digitale foreldreveiledning.