Høringssvar fra Røde Kors:
Høring – videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina mm.
Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon og vårt mandat er å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Røde Kors spiller en sentral rolle som støtteaktør for norske myndigheter i håndteringen av ankomsten av flyktninger fra Ukraina. Vi viser til høringsbrevet datert 17.01.23 og sender herved inn våre innspill til høringsnotatet om videreføring av midlertidig endringer i lovverket som følge av Ukraina-situasjonen og ankomst til Norge av fordrevne.
Røde Kors er glad for at regjeringen planlegger videre for en ekstraordinær situasjon der mange flyktninger kan komme til Norge. Som støtteaktør og humanitær organisasjon er Røde Kors til stede på 44 lokasjoner i Norge (per januar 23) hvor det er mottak eller akuttovernatting for flyktninger. Det er blant annet erfaring fra aktiviteter her, våre migrasjonsrettede aktiviteter utenfor mottak og erfaring fra responsen på tidligere flyktningsituasjoner, vi bygger på i våre innspill til forslagene i høringsnotatet. Overordnet har vi tre hovedbekymringer som vi ønsker å løfte:
• Sikkerheten til flyktningene i Norge må ivaretas bedre. Det er behov for kontrollmekanismer og tilsyn for å avdekke mulige overgrep og utnyttelse. Vi stiller oss derfor kritiske til videreføring av adgangen til å redusere antall tilsyn av omsorgssenter og fosterhjem.
• Separate systemer for enslige mindreårige ut ifra alder er uheldig og uakseptabelt. Alle barn som oppholder seg i Norge burde, i kraft av å være barn, ha lik tilgang på omsorg og tjenester. For å sikre dette og tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i omsorgen av barna, burde barnevernet ha ansvaret for alle under 18 år. I det minste burde det være tilsvarende krav til standard på omsorgen for de to gruppene.
• Det er stort behov for profesjonell psykisk helsehjelp for traumatiserte flyktninger. Kommunenes kapasitet og/eller kompetanse til å tilby helse- og omsorgstjenester tilpasset behovene denne gruppen har, er svært variabel slik situasjonen er i dag. Dette er det viktig å ha fokus på i tida fremover.
Røde Kors vil nedenfor gi innspill og kommentarer til de forskjellige forslagene som vi mener gir grunn til bekymring og hvor departementene bes revurdere innholdet i disse.
Detaljerte innspill og kommentarer
Høring – videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina mm.
Røde Kors er Norges største frivillige humanitære organisasjon og vårt mandat er å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Røde Kors spiller en sentral rolle som støtteaktør for norske myndigheter i håndteringen av ankomsten av flyktninger fra Ukraina. Vi viser til høringsbrevet datert 17.01.23 og sender herved inn våre innspill til høringsnotatet om videreføring av midlertidig endringer i lovverket som følge av Ukraina-situasjonen og ankomst til Norge av fordrevne.
Røde Kors er glad for at regjeringen planlegger videre for en ekstraordinær situasjon der mange flyktninger kan komme til Norge. Som støtteaktør og humanitær organisasjon er Røde Kors til stede på 44 lokasjoner i Norge (per januar 23) hvor det er mottak eller akuttovernatting for flyktninger. Det er blant annet erfaring fra aktiviteter her, våre migrasjonsrettede aktiviteter utenfor mottak og erfaring fra responsen på tidligere flyktningsituasjoner, vi bygger på i våre innspill til forslagene i høringsnotatet. Overordnet har vi tre hovedbekymringer som vi ønsker å løfte:
• Sikkerheten til flyktningene i Norge må ivaretas bedre. Det er behov for kontrollmekanismer og tilsyn for å avdekke mulige overgrep og utnyttelse. Vi stiller oss derfor kritiske til videreføring av adgangen til å redusere antall tilsyn av omsorgssenter og fosterhjem.
• Separate systemer for enslige mindreårige ut ifra alder er uheldig og uakseptabelt. Alle barn som oppholder seg i Norge burde, i kraft av å være barn, ha lik tilgang på omsorg og tjenester. For å sikre dette og tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i omsorgen av barna, burde barnevernet ha ansvaret for alle under 18 år. I det minste burde det være tilsvarende krav til standard på omsorgen for de to gruppene.
• Det er stort behov for profesjonell psykisk helsehjelp for traumatiserte flyktninger. Kommunenes kapasitet og/eller kompetanse til å tilby helse- og omsorgstjenester tilpasset behovene denne gruppen har, er svært variabel slik situasjonen er i dag. Dette er det viktig å ha fokus på i tida fremover.
Røde Kors vil nedenfor gi innspill og kommentarer til de forskjellige forslagene som vi mener gir grunn til bekymring og hvor departementene bes revurdere innholdet i disse.
Detaljerte innspill og kommentarer
Tilsyn
Departementet foreslår å videreføre det midlertidige unntaket fra kravet om minst to stedlige tilsyn av omsorgssentre per år, og at det overlates til statsforvalteren å vurdere hvor mange stedlige tilsyn som er nødvendig. Departementet foreslår også å videreføre midlertidige bestemmelser i fosterhjemsforskriften som gir kommunene økt rom for å redusere antall årlige oppfølgings- og tilsynsbesøk i fosterhjem, dersom dette er nødvendig for å prioritere oppgavene overfor barna på en formålstjenlig og forsvarlig måte.
Røde Kors har forståelse for at det er behov for å lette på kravene i en ekstraordinær situasjon, men vi vil understreke at nettopp disse foreslåtte videreføringene kan utgjøre en stor risiko for kvaliteten på tilbudet og omsorgen som leveres mot en gruppe som er i en særskilt sårbar situasjon. Barn på flukt er en svært sårbar gruppe, og særlig barn som flykter uten omsorgspersoner. Røde Kors ber myndighetene være ekstra oppmerksomme på risikoen for overgrep og flyktningens beskyttelsesbehov i uoversiktlige situasjoner. Røde Kors mener tilsynene og opplæringen ideelt sett burde styrkes, ikke reduseres, for å sikre forsvarlig omsorg og oppfølging. Kutt i tilsyn fremstår heller ikke som noen god løsning – da forholdene ved høye ankomster kan bli verre, og behovet for tilsyn for å bedre forholdene øke. Det myndighetene vurderer her kan ha store konsekvenser for barns sikkerhet og helse.
Endringer i omsorgssentertilbudet/ulikhet i omsorgstilbudet
Røde Kors støtter departementets vurdering om at «barn som er fordrevet fra Ukraina og kommer alene til Norge uten omsorgspersoner, vil ha det samme behovet for omsorg og beskyttelse som enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere». Ansvaret for denne gruppen enslige mindreårige bør derfor følge reglene i barnevernloven kapittel 5A om omsorgssentre for mindreårige. Røde Kors har i lang tid kommunisert ovenfor myndighetene at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år bør være sikret den samme omsorgen som enslige mindreårige asylsøkere under 15 år har. Deres behov, omsorg og rettssikkerhet bør ivaretas av Bufetat og Barnevernet, og ikke UDI slik lovverket tilsier i dag.
Røde Kors treffer enslige mindreårige gjennom å organisere sosiale aktiviteter med beboere i mottak og gjennom aktiviteten Vennefamilie, der vi kobler vi enslige mindreårige flyktninger med frivillige familier i lokalmiljøet. Målet er å fremme ungdommenes egne ressurser og styrke deres mulighet til å delta i lokalsamfunnet. Møter med enslige mindreårige asylsøkere gjør svært sterke inntrykk på våre frivillige. Dette er ungdommer som ofte er både sårbare og sterke på samme tid. Mange uttrykker behov for omsorg og for å møte trygge voksne. Barna i mottakene forteller om bekymring for fremtiden, bekymring for familie i hjemlandet og bekymring for om de får opphold i Norge eller om flukten fortsatt ikke er over. Tiden i asylmottak er en svært krevende fase, og flere trekker frem at dette har vært en spesielt vanskelig og utrygg tid.
Barn under 18 år er fremdeles barn og har særskilte omsorgsbehov. Det finnes ikke noe saklig grunnlag eller godt argument for å skille ut en gruppe barn slik som enslige mindreårige asylsøkere over 15 år blir i dag. Barn og unge rammes på en helt annen måte av kriser og krig enn voksne, og forsvarlig omsorg og psykososial oppfølging er veldig viktig for deres utvikling. Erfaringer fra tidligere har vist at enslige mindreårige over 15 år er en særlig utsatt og sårbar gruppe og Røde Kors har flere ganger meldt om alvorlige bekymringer knyttet til denne gruppa. Flere enslige mindreårige har de siste årene forsvunnet fra mottak uten at de blir sporet opp, og frivillige i Røde Kors har rapportert om selvskading og selvmordstanker blant enslige mindreårige på mottak. Røde Kors er bekymret for at mottakene ikke har tilstrekkelig kapasitet eller barnefaglig kompetanse til å ivareta de særskilte behovene til enslige mindreårige.
Kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgstjenesten
Departementet ber spesielt om høringsinstansenes syn på om det bør gis hjemmel i pasient- og brukerettighetsloven til å gjøre unntak fra retten til å stå på liste hos en fastlege, som et hensiktsmessig beredskapstiltak som kan benyttes ved et høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina.
Et slikt tiltak vil Røde Kors sterkt fraråde. Røde Kors er til stede på lokasjoner over hele landet med aktiviteter for flyktninger, og gjennom dette arbeidet har vi registrert et stort behov for psykisk helsehjelp og annen psykososial oppfølging. Videre vet vi at kapasitet og tilgang på personell som har kompetanse opp mot flyktningers særlige behov, er svært variabel i de forskjellige kommunene i landet. Dette er det viktig å ha fokus på i arbeidet fremover. Det er viktig at flyktninger har tilgang til primærhelsetjenestene som fastlegene representerer. I tillegg vil noen flyktninger ha behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og disse er i behov av oppfølgning fra fastlege før og etter, samt henvisning til slike tjenester. Røde Kors vil minne om at retten til helse er vernet av menneskerettighetene, slik disse er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12. Konvensjonen er også implementert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven. På bakgrunn av dette mener Røde Kors at det ikke bør gis hjemmel i pasient -og brukerrettighetsloven til å gjøre et unntak til retten til å stå på liste hos en fastlege. Vi er bekymret for at en begrensning i retten til å stå på fastlegeliste ved opphold på mottak kan få svært negative konsekvenser for mange flyktningers helse. Røde Kors frykter at unntak fra rett til helse- og omsorgstjenester kan få betydning både for den enkelte pasient og for allmennheten.
Ved spørsmål eller forespørsel om mer informasjon, ta kontakt med politisk seniorrådgiver i Røde Kors, Madelen Roxman Ueland, e-post madelen.roxman.ueland@redcross.no.
Røde Kors har forståelse for at det er behov for å lette på kravene i en ekstraordinær situasjon, men vi vil understreke at nettopp disse foreslåtte videreføringene kan utgjøre en stor risiko for kvaliteten på tilbudet og omsorgen som leveres mot en gruppe som er i en særskilt sårbar situasjon. Barn på flukt er en svært sårbar gruppe, og særlig barn som flykter uten omsorgspersoner. Røde Kors ber myndighetene være ekstra oppmerksomme på risikoen for overgrep og flyktningens beskyttelsesbehov i uoversiktlige situasjoner. Røde Kors mener tilsynene og opplæringen ideelt sett burde styrkes, ikke reduseres, for å sikre forsvarlig omsorg og oppfølging. Kutt i tilsyn fremstår heller ikke som noen god løsning – da forholdene ved høye ankomster kan bli verre, og behovet for tilsyn for å bedre forholdene øke. Det myndighetene vurderer her kan ha store konsekvenser for barns sikkerhet og helse.
Endringer i omsorgssentertilbudet/ulikhet i omsorgstilbudet
Røde Kors støtter departementets vurdering om at «barn som er fordrevet fra Ukraina og kommer alene til Norge uten omsorgspersoner, vil ha det samme behovet for omsorg og beskyttelse som enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere». Ansvaret for denne gruppen enslige mindreårige bør derfor følge reglene i barnevernloven kapittel 5A om omsorgssentre for mindreårige. Røde Kors har i lang tid kommunisert ovenfor myndighetene at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år bør være sikret den samme omsorgen som enslige mindreårige asylsøkere under 15 år har. Deres behov, omsorg og rettssikkerhet bør ivaretas av Bufetat og Barnevernet, og ikke UDI slik lovverket tilsier i dag.
Røde Kors treffer enslige mindreårige gjennom å organisere sosiale aktiviteter med beboere i mottak og gjennom aktiviteten Vennefamilie, der vi kobler vi enslige mindreårige flyktninger med frivillige familier i lokalmiljøet. Målet er å fremme ungdommenes egne ressurser og styrke deres mulighet til å delta i lokalsamfunnet. Møter med enslige mindreårige asylsøkere gjør svært sterke inntrykk på våre frivillige. Dette er ungdommer som ofte er både sårbare og sterke på samme tid. Mange uttrykker behov for omsorg og for å møte trygge voksne. Barna i mottakene forteller om bekymring for fremtiden, bekymring for familie i hjemlandet og bekymring for om de får opphold i Norge eller om flukten fortsatt ikke er over. Tiden i asylmottak er en svært krevende fase, og flere trekker frem at dette har vært en spesielt vanskelig og utrygg tid.
Barn under 18 år er fremdeles barn og har særskilte omsorgsbehov. Det finnes ikke noe saklig grunnlag eller godt argument for å skille ut en gruppe barn slik som enslige mindreårige asylsøkere over 15 år blir i dag. Barn og unge rammes på en helt annen måte av kriser og krig enn voksne, og forsvarlig omsorg og psykososial oppfølging er veldig viktig for deres utvikling. Erfaringer fra tidligere har vist at enslige mindreårige over 15 år er en særlig utsatt og sårbar gruppe og Røde Kors har flere ganger meldt om alvorlige bekymringer knyttet til denne gruppa. Flere enslige mindreårige har de siste årene forsvunnet fra mottak uten at de blir sporet opp, og frivillige i Røde Kors har rapportert om selvskading og selvmordstanker blant enslige mindreårige på mottak. Røde Kors er bekymret for at mottakene ikke har tilstrekkelig kapasitet eller barnefaglig kompetanse til å ivareta de særskilte behovene til enslige mindreårige.
Kapasitetsutfordringer i helse- og omsorgstjenesten
Departementet ber spesielt om høringsinstansenes syn på om det bør gis hjemmel i pasient- og brukerettighetsloven til å gjøre unntak fra retten til å stå på liste hos en fastlege, som et hensiktsmessig beredskapstiltak som kan benyttes ved et høyt antall ankomster av fordrevne fra Ukraina.
Et slikt tiltak vil Røde Kors sterkt fraråde. Røde Kors er til stede på lokasjoner over hele landet med aktiviteter for flyktninger, og gjennom dette arbeidet har vi registrert et stort behov for psykisk helsehjelp og annen psykososial oppfølging. Videre vet vi at kapasitet og tilgang på personell som har kompetanse opp mot flyktningers særlige behov, er svært variabel i de forskjellige kommunene i landet. Dette er det viktig å ha fokus på i arbeidet fremover. Det er viktig at flyktninger har tilgang til primærhelsetjenestene som fastlegene representerer. I tillegg vil noen flyktninger ha behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og disse er i behov av oppfølgning fra fastlege før og etter, samt henvisning til slike tjenester. Røde Kors vil minne om at retten til helse er vernet av menneskerettighetene, slik disse er nedfelt i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12. Konvensjonen er også implementert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven. På bakgrunn av dette mener Røde Kors at det ikke bør gis hjemmel i pasient -og brukerrettighetsloven til å gjøre et unntak til retten til å stå på liste hos en fastlege. Vi er bekymret for at en begrensning i retten til å stå på fastlegeliste ved opphold på mottak kan få svært negative konsekvenser for mange flyktningers helse. Røde Kors frykter at unntak fra rett til helse- og omsorgstjenester kan få betydning både for den enkelte pasient og for allmennheten.
Ved spørsmål eller forespørsel om mer informasjon, ta kontakt med politisk seniorrådgiver i Røde Kors, Madelen Roxman Ueland, e-post madelen.roxman.ueland@redcross.no.
Med vennlig hilsen
Kaja Tank-Nielsen Heidar,
Kaja Tank-Nielsen Heidar,