Dato: 12.11.2025 Svartype: Med merknad Innspill fra Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, USN Campus Rauland Vi vil først takke for det store og grundige arbeidet som er gjort med NOU 2025: 7 Musikklandet. Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved Universitetet i Sørøst-Norge på Rauland har et relativt stort fagmiljø innen folkemusikk og folkedans med 15 ansatte, der 9 av disse har førstekompetanse (3 av disse er professorer). Vi har vært en sentral aktør innen utdanning på folkemusikkfeltet siden 1987. Av studieprogram har vi bachelor og årsstudium i folkemusikk, bachelor i folkedans og master i tradisjonskunst og folkemusikk. Her er våre innspill på utredningen: I pkt 12.1.8 problematiseres utviklingen innen høyere utøvende musikkutdanning med tanke på «økt akademisering» (s. 295), nye krav til utdanningene med tanke på musikeryrket og nye forventninger til forsking innen institusjonene. Vårt institutt søker å møte denne utviklingen med studier innen folkemusikk som både er teoretiske og utøvende, med stor vekt på formidling. Vår bachelor i folkemusikk er blant annet satt sammen av kulturhistorie, antropologi og musikkanalytiske fag i tillegg til de utøvende emnene. Vi har også mer yrkesrettede emner som Kulturbasert næring, Internship og Metodikk. Studenter som er uteksaminert hos oss jobber i ulike yrker innen kulturfeltet som utøvere, lærere, innen offentlig kulturforvaltning, i festivalledelse, som kulturskolerektorer, i museumssektoren og i arkiv for å nevne noe. Vår fagportefølje legger altså opp til «å balansere kunst og næring» jfr. Utredningen s. 297. Forskningsaktiviteten på instituttet er i stor grad basert på hybride kompetanser, der det praksisnære og utøvende støtter opp om mer tradisjonell, vitenskaplig tilnærming. Utdanningsinstitusjoner innen dette feltet bør representere noe mer enn en formalisering og institusjonalisering av tradisjonsmusikk og tradisjonskultur. De bør i stedet/i tillegg være en arena for kritisk og reflektert drøfting av slike prosesser og hvordan de påvirker tradisjonsbaserte uttrykk og samværsformer. Dette inkluderer en forståelse av folkemusikk og -dans som kultur, det vil si som noe mer enn en kunstnerisk uttrykksform med sine egne særtrekk og regler. Dette forutsetter bred kulturfaglig og kunstnerisk/musikalsk kompetanse, og institusjoner som kan forvalte og videreutvikle en slik helhetlig kunnskap om tradisjonskulturelle uttrykk. Utdanningsinstitusjonene innen folkemusikk og folkedans er små, men spissede miljøer som er sentrale i bevaring av vår rike immaterielle kulturarv, og et er derfor avgjørende at de sikres utviklingsmuligheter. Slik det er nå er høyere utdanning og spesielt kunstfag, under press i Norge fordi sektoren endrer seg. Det er viktig for våre relativt små og sårbare fagmiljøer at det i samfunnet og fra sentralt hold er en konsensus om viktigheten av å opprettholde denne type unike utdanningstilbud. Dette fagstoffet blir ikke undervist andre steder. Vi støtter ellers anbefalingene ved slutten i kapittel 7 (s.159-160), men har noen kommentarer: Utvalget anbefaler bl.a. at det utvikles en digital infrastruktur for arkiv, noe Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk støtter, og vi vil understreke at det haster med å få på plass et godt samordnet arkivsystem på plass med tanke på kulturarv innen musikkfeltet. Det gjelder både metadata, musikkopptak, noter og film. Både med tanke på forskning, formidling og det frivillige feltet er det viktig at arkivmaterialet er tilgjengelig, og at det utvikles gode søkemotorer tilpasset materialet og brukere. Vi mener at Nasjonalbiblioteket bør ha en sentral rolle i dette, og at arbeidet må samordnes blant annet med de lokale og regionale folkemusikkarkivene og Norsk senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim. Det bør også gjøres en utredning om hvilke funksjoner de regionale folkemusikkarkiv/formidlingsinstitusjoner skal ha fremover, og om det er fylkeskommunale, statlige eller kommunale midler som skal brukes til dette. Det er viktig for å kunne behandle, bevare og formidle arkivmateriale til aktører i hele Norge. Når det gjelder et nasjonalt ressurssenter for immateriell kulturarv, tror vi dette vil kunne være en styrke for feltet med tanke på samordning, forsking og formidling, forutsatt at dette ikke vil gå på økonomisk bekostning av andre etablerte ordninger som fungerer. Vi støtter derfor anbefalingen om et slikt nasjonalt senter, og mener at det bør legges til at det er viktig at det settes ned et utvalg for å drøfte ulike løsninger knyttet til opprettelsen av et senter. Vi blir gjerne med i diskusjonene om dette, eventuelt at noen fra vårt fagmiljø er med i et slikt utvalg. Vi støtter ellers opprettelsen av et fond for tradisjonsmusikk; dette vil kunne bidra til å holde tradisjonelle uttrykksformer levedyktige i et krevende musikkmarked. Et par detaljer med tanke på anbefalingene til slutt; vi vil peke på at utdanningsinstitusjonene også kunne ha kommet med i formuleringen om «et tydelig ansvar for mangfold i tradisjonsmusikkfeltet» (s. 160), og vi tenker også at tradisjonsmusikk generelt kunne ha vært nevnt med tanke på å sikre inkludering «i alle deler av utdanningssystemet». Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
