Høringssvar fra Senter for læring og integrering i Senja kommune til forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m.
Dette høringssvaret tar for seg fordrevne fra Ukraina sine rettigheter til norskopplæring.
Departementet skriver i sitt høringsnotat 9.2 (s. 44) følgende: « Departementet vurderer at de midlertidige reglene fortsatt bør legges så tett opp til det ordinære regelverket som mulig, både av hensyn til likebehandling og for at regelverket skal være enklest mulig for kommunene å praktisere.» SLI ser behov for at fordrevne fra Ukraina gis samme muligheter til å til å delta i norskopplæring, som andre personer omfattet av Integreringsloven. I Integreringsloven differensierer en mellom personer med og uten fullført videregående opplæring, hvor gruppe en har rett på opplæring til oppnådd norskmål eller maks 18 måneder, og gruppe to har rett på opplæring til oppnådd norskmål eller maks tre år. Ukrainere fordeler seg også i disse to gruppene, hvor majoriteten har fullført videregående opplæring, men en ikke ubetydelig andel har 9 – 11 års skolegang. Likebehandlingsprinsippet vil her tilsi at også fordrevne fra Ukraina har behov for at lengden på tidligere skolegang avgjør lengden på tilgang til norskopplæring. Det er ingen grunn til å anta at fordrevne fra Ukraina har mindre behov for norskopplæring, enn eksempelvis en kvinne fra Ukraina, gift med norsk mann, som kom til Norge før krigen brøt ut. Hvis likebehandling er viktig, så bør også Ukrainske flyktninger får tidsavgrensede norskrettigheter basert på tidligere skolegang. Departementet ønsker også at regelverket legges tett opp til det ordinære regelverket for å gjøre praktiseringen for kommunene enkel. Det ordinære regelverket for rettigheter til norskopplæring praktiseres av kommunene allerede, og SLI ser mange fordeler med å gjøre det gjeldende også for fordrevne fra Ukraina.
Videre vil vi påpeke at norskmålene for deltakere fra Ukraina i utgangspunktet skal være de samme som for andre personer omfattet av Integreringsloven, selv om lengden på opplæringa de har krav på en kraftig innskrenket. Hvis det er vurdert som vanskelig å nå et norskmål på tre år eller 18 måneder, så vil dette i realiteten tilsi at vi med gjeldende lovverk setter norskmål for fordrevne fra Ukraina som i mange tilfeller vil være uoppnåelig med den tidsrammen som departementet her legger opp til. Målene er høye fordi vi som samfunn erkjenner at deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv krever gode norskferdigheter. Da er det problematisk at vi ikke gir ukrainske flyktninger de sammen muligheter som andre til å nå norskmålene sine. Forlengede rettigheter til norskopplæring vil være en god langsiktig investering i enkeltmenneskene, deres familier, og oss som samfunn, all den tid mange nå oppgir at de ønsker å bli i Norge på lang sikt.
I 16.1. (s. 129) i høringsnotatet skriver departementet at «Forslagene til endring og justering av de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 som foreslås i høringsnotatet her, gir ikke behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.» Dette er for så vidt sant, ettersom departementet i høringsnotatet ikke vurderer eller foreslår å utvide rettighetene ukrainske fordrevne har til norskopplæring, slik at disse i større grad samsvarer med det ordinære regelverket. Vi vil på det sterkeste anmode departementet om å vurdere å utvide norskrettighetene til denne gruppa for å sikre likebehandling, men også for å sikre god kvalifisering, integrering, arbeids- og samfunnsdeltakelse for den store gruppa ukrainere.
Dette høringssvaret tar for seg fordrevne fra Ukraina sine rettigheter til norskopplæring.
Departementet skriver i sitt høringsnotat 9.2 (s. 44) følgende: « Departementet vurderer at de midlertidige reglene fortsatt bør legges så tett opp til det ordinære regelverket som mulig, både av hensyn til likebehandling og for at regelverket skal være enklest mulig for kommunene å praktisere.» SLI ser behov for at fordrevne fra Ukraina gis samme muligheter til å til å delta i norskopplæring, som andre personer omfattet av Integreringsloven. I Integreringsloven differensierer en mellom personer med og uten fullført videregående opplæring, hvor gruppe en har rett på opplæring til oppnådd norskmål eller maks 18 måneder, og gruppe to har rett på opplæring til oppnådd norskmål eller maks tre år. Ukrainere fordeler seg også i disse to gruppene, hvor majoriteten har fullført videregående opplæring, men en ikke ubetydelig andel har 9 – 11 års skolegang. Likebehandlingsprinsippet vil her tilsi at også fordrevne fra Ukraina har behov for at lengden på tidligere skolegang avgjør lengden på tilgang til norskopplæring. Det er ingen grunn til å anta at fordrevne fra Ukraina har mindre behov for norskopplæring, enn eksempelvis en kvinne fra Ukraina, gift med norsk mann, som kom til Norge før krigen brøt ut. Hvis likebehandling er viktig, så bør også Ukrainske flyktninger får tidsavgrensede norskrettigheter basert på tidligere skolegang. Departementet ønsker også at regelverket legges tett opp til det ordinære regelverket for å gjøre praktiseringen for kommunene enkel. Det ordinære regelverket for rettigheter til norskopplæring praktiseres av kommunene allerede, og SLI ser mange fordeler med å gjøre det gjeldende også for fordrevne fra Ukraina.
Videre vil vi påpeke at norskmålene for deltakere fra Ukraina i utgangspunktet skal være de samme som for andre personer omfattet av Integreringsloven, selv om lengden på opplæringa de har krav på en kraftig innskrenket. Hvis det er vurdert som vanskelig å nå et norskmål på tre år eller 18 måneder, så vil dette i realiteten tilsi at vi med gjeldende lovverk setter norskmål for fordrevne fra Ukraina som i mange tilfeller vil være uoppnåelig med den tidsrammen som departementet her legger opp til. Målene er høye fordi vi som samfunn erkjenner at deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv krever gode norskferdigheter. Da er det problematisk at vi ikke gir ukrainske flyktninger de sammen muligheter som andre til å nå norskmålene sine. Forlengede rettigheter til norskopplæring vil være en god langsiktig investering i enkeltmenneskene, deres familier, og oss som samfunn, all den tid mange nå oppgir at de ønsker å bli i Norge på lang sikt.
I 16.1. (s. 129) i høringsnotatet skriver departementet at «Forslagene til endring og justering av de midlertidige reglene i integreringsloven kapittel 6A for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 som foreslås i høringsnotatet her, gir ikke behov for å gjøre justeringer i integreringstilskuddet eller tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.» Dette er for så vidt sant, ettersom departementet i høringsnotatet ikke vurderer eller foreslår å utvide rettighetene ukrainske fordrevne har til norskopplæring, slik at disse i større grad samsvarer med det ordinære regelverket. Vi vil på det sterkeste anmode departementet om å vurdere å utvide norskrettighetene til denne gruppa for å sikre likebehandling, men også for å sikre god kvalifisering, integrering, arbeids- og samfunnsdeltakelse for den store gruppa ukrainere.
Med vennlig hilsen
Senter for læring og integrering, Senja kommune
Senter for læring og integrering, Senja kommune