Guovdageinnu Daloniid Searvi / Kautokeino Fastboendes Forening
Vi viser til høring av 30.1.2023 om forslag til forskrift om kvoteregulert lodden (vårvinterjakt på ender) i Kautokeino kommune med høringsfrist 19.2.2023.
Guovdageainnu Daloniid searvi / Kautokeino Fastboendes forening vil med dette gi høringssvar til saken.
GDS/KFF ser at det er positivt at Klima- og miljødepartementet (KLD) har igangsatt prosessen med å åpne for permanent vårvinterjakt på andefugl (lodden) i Kautokeino kommune. Med denne forskriften vil de fastboende samene kunne utøve sin sedvane med tradisjonen, og videreføre en viktig kultur til oppvoksende generasjoner. Det har i altfor lang tid pågått en til dels stygg kampanje mot denne sedvaneretten ved at befolkningen har følt seg overvåket og trakkasert av myndighets personer som har benyttet sin stilling til å tråkke ned den samiske befolkningens rett til denne utøvelsen. Generasjoners opplæring og viten om lodden er i ferd med å gå tapt, men kan enda rettes opp med en lovlig videreføring av tradisjonell utøvelse. Blir ikke ny forskrift merkbart bedre enn den som hittil har vert, så vil dette ikke få aksept blant befolkningen.
Kommunestyret i Kautokeino nedsatte et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide en rapport som skulle synliggjøre og dokumentere sedvaneretten befolkningen i Kautokeino har til lodden. Lodden utvalgets arbeid endte opp med utredningen Lodden- En kulturbærende sedvane i Guovdageaidnu. GDS/KFF er meget fornøyd med at loddenutvalgets utredning er vektlagt i arbeidet med ny forskrift for lodden. Dette er en rapport som etter vår mening gir en reell og god kunnskap om lodden.
Målet må være å få til en ramme for lodden som aksepteres av dem som utøver lodden, den Samiske fastboende befolkning. Dette ved å anerkjenne samene i Kautokeino retten til å utøve jakta slik den er blitt forvaltet fra generasjon til generasjon. Det viktigste er å komme frem til en jaktform som er identisk med det som er utøvd gjennom tidene, men selvsagt tilpasset dagens normer og bærekraft.
Lodden skal bidra til å opprettholde samisk kultur, spesielt den fastboende Samens rettigheter til å utøve nedarvede tradisjonelle fangsttider, uttak av arter og måter. Ordningen med lodden må gjøres permanent slik at den samiske befolkningen slipper å føre omkamper om sine hevdvunne rettigheter.
GDL/KFF mener at lodden er en samisk sedvane nedarvet i generasjoner, og vil derfor vise til ILO konvensjonens artikkel 8 og 23. Ved å ha ratifisert ILO konvensjonen forplikter staten Norge seg til å oppfylle ILO konvensjonen ihht Samene.
Alternativ 2 er utøvernes eget forslag til jaktområder. Her skisseres de tradisjonelle områdene hvor lodden er utøvd. Kautokeino Kommune er Norges største kommune og de utvalgte områdene er bare en liten del av kommunens arealer og vann. Ved å velge forslag 2 vil det medføre at utøverne får lodde i egne områder de tradisjonelt har brukt. Vil også bidra til at områder hvor befolkningen anser som ikke jaktbare områder får fred slik at fuglene finner den nødvendige roen.
I utgangspunktet mener GDS/KFF at jaktbare arter om høsten også skal være jaktbare om vårvinteren. Det bør ikke begrenses til et kjønn, men begge kjønn må være jaktbar, slik det er om høsten.
GDS/KFF mener videre at alternativ 4 «Det er kun tillatt å felle artene kvinand, laksand, siland, toppand og svartand. Det er tillatt å felle totalt inntil 500 ender pr. år. Dersom bestandsforholdene for arter endrer seg vesentlig, eller ny kunnskap tilsier det, kan Miljødirektoratet foreta endringer når det gjelder kvotens størrelse og hvilke arter det kan jaktes på.» som det beste av de fremsatte alternativene. Dette alternativet er nærmest det som jakten tradisjonelt har vert.
Den tidligere ordningen med 150 ender av arter man lokalt ikke betrakter som jaktbare ivaretar ikke lodden som den kulturen den har vert. GDS/KFF mener at kvoten på inntil 500 ender som det beste forslaget for å sikre at hver loddejeaddji har stor nok kvote til å lage en tradisjonell andemiddag.
Blant de jaktbare artene vil det også være mest i tråd med tradisjonell lodden å tillate jakt på čoađgi (kvinand), gusagoalsi (laksand), goalsi (siland), fiehta (toppand) og njurgu (svartand). Tradisjonelt er det jaktet på flere arter, også gjess, så man bør ikke låse seg kun til de nevnte artene, men kunne åpne opp for at andre arter kan inngå. Dette må vurderes fortløpende etter rapporteringer om bestanden.
GDS/KFF anser alternativ 3, «Jakttiden er fra og med 10. mai til og med 1. juni. Hvis det er grunn til å tro at parringsadferd kan ha begynt blant endene, skal kommunen undersøke dette og i så fall stanse jakten. Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer.» , som det mest hensiktsmessige alternativet. Men ved sen vår må det kunne strekkes til 10 Juni. Det er ikke kalenderen som bestemmer fuglenes trekk, med hvordan det enkelte året er. GDS/KFF mener derfor at jakttiden bør være mellom 10. Mai og 10. Juni. Her må kunnskapen til utøveren veie tyngst slik at jakta regulerer seg selv slik den alltid har gjort.
Lodden som sedvane og kultur bør kunne utøves av de som føler tilknytning til den. Alternativ 3, «jaktkort kan tildeles personer som har betalt jegeravgift og som har vokst opp med loddentradisjon.», mener DGS/KFF ivaretar folks mulighet til å videreføre tradisjonen uavhengig av om de fortsatt er bosatt i kommunen. Tidligere ordning har åpnet opp for tilflyttere som ikke har noen tradisjon til lodden å kunne delta når dem har bodd i kommunen i 5 år, mens den har utelukket dem som har vokst opp med denne tradisjonen og flyttet fra kommunen og derved er blitt utelukket fra sin nedarvede sedvanerett. Alternativ 3 bør velges.
Det bør være lokal kommunal forvaltning av jakten. Lokale myndigheter som kommunen kjenner dette best og vil være den riktige instansen til å forvalte dette. Kommunen bør forestå utlysning, tildeling og rapportering om jaktåret. Dette vil gi best oversikt for videre forvaltning av lodden. GDS/KFF mener i likhet med Klima- og miljødepartementets forslag om at forskriften skal tre i kraft allerede første mai i år. A lternativ 2 vil være mest hensiktsmessig, siden det legges opp til at den nye forskriften skal være av en varig karakter.Det må gis rom til jevnlig revidering av forskriften slik at man kan vurdere om det fungerer til samenes beste til å utøve sin sedvane.
Lodden skal ikke underlegges strengere kontroll enn den som utøves under for eksempel rype og annen høstjakt. Vanlig kontroll som utøves etter regelverk og folkeskikk ønskes velkommen. Kontroll metodene som for eksempel SNO har brukt har skapt frustrasjon og redsel blant befolkningen. Lokalt ser man en gryende motstand mot kontroll metodene og respekten for kontrollerende myndighet er ikke stor. Befolkningen skal ikke utsettes for det som kan oppleves som trakkasering ved at man uten grunn blir stoppet og blir beskylt for å være på andejakt når man er ute på biltur på europavegen en vårnatt. Befolkningen må også kunne bevege seg i terrenget på en fin vårkveld/natt uten å oppleve forfølgelse og utspørring av overivrig politi og SNO om hvorfor man er ute på tur. Dette har dessverre skjedd mot folk som ikke har noe med lodden å gjøre. Kontrollerende myndighet bør bestrebe seg til å bruke kontrollører som kjenner til samiske tradisjoner, og spesielt lodden.
Slik unngår man misforståelser og uheldige situasjoner, og gjenvinner respekten til myndighetene.
Kautokeino 17.02.2023
For GDS/KFF. Hans Isak Olsen
Vi viser til høring av 30.1.2023 om forslag til forskrift om kvoteregulert lodden (vårvinterjakt på ender) i Kautokeino kommune med høringsfrist 19.2.2023.
Guovdageainnu Daloniid searvi / Kautokeino Fastboendes forening vil med dette gi høringssvar til saken.
GDS/KFF ser at det er positivt at Klima- og miljødepartementet (KLD) har igangsatt prosessen med å åpne for permanent vårvinterjakt på andefugl (lodden) i Kautokeino kommune. Med denne forskriften vil de fastboende samene kunne utøve sin sedvane med tradisjonen, og videreføre en viktig kultur til oppvoksende generasjoner. Det har i altfor lang tid pågått en til dels stygg kampanje mot denne sedvaneretten ved at befolkningen har følt seg overvåket og trakkasert av myndighets personer som har benyttet sin stilling til å tråkke ned den samiske befolkningens rett til denne utøvelsen. Generasjoners opplæring og viten om lodden er i ferd med å gå tapt, men kan enda rettes opp med en lovlig videreføring av tradisjonell utøvelse. Blir ikke ny forskrift merkbart bedre enn den som hittil har vert, så vil dette ikke få aksept blant befolkningen.
Kommunestyret i Kautokeino nedsatte et utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide en rapport som skulle synliggjøre og dokumentere sedvaneretten befolkningen i Kautokeino har til lodden. Lodden utvalgets arbeid endte opp med utredningen Lodden- En kulturbærende sedvane i Guovdageaidnu. GDS/KFF er meget fornøyd med at loddenutvalgets utredning er vektlagt i arbeidet med ny forskrift for lodden. Dette er en rapport som etter vår mening gir en reell og god kunnskap om lodden.
Målet må være å få til en ramme for lodden som aksepteres av dem som utøver lodden, den Samiske fastboende befolkning. Dette ved å anerkjenne samene i Kautokeino retten til å utøve jakta slik den er blitt forvaltet fra generasjon til generasjon. Det viktigste er å komme frem til en jaktform som er identisk med det som er utøvd gjennom tidene, men selvsagt tilpasset dagens normer og bærekraft.
Lodden skal bidra til å opprettholde samisk kultur, spesielt den fastboende Samens rettigheter til å utøve nedarvede tradisjonelle fangsttider, uttak av arter og måter. Ordningen med lodden må gjøres permanent slik at den samiske befolkningen slipper å føre omkamper om sine hevdvunne rettigheter.
GDL/KFF mener at lodden er en samisk sedvane nedarvet i generasjoner, og vil derfor vise til ILO konvensjonens artikkel 8 og 23. Ved å ha ratifisert ILO konvensjonen forplikter staten Norge seg til å oppfylle ILO konvensjonen ihht Samene.
Alternativ 2 er utøvernes eget forslag til jaktområder. Her skisseres de tradisjonelle områdene hvor lodden er utøvd. Kautokeino Kommune er Norges største kommune og de utvalgte områdene er bare en liten del av kommunens arealer og vann. Ved å velge forslag 2 vil det medføre at utøverne får lodde i egne områder de tradisjonelt har brukt. Vil også bidra til at områder hvor befolkningen anser som ikke jaktbare områder får fred slik at fuglene finner den nødvendige roen.
I utgangspunktet mener GDS/KFF at jaktbare arter om høsten også skal være jaktbare om vårvinteren. Det bør ikke begrenses til et kjønn, men begge kjønn må være jaktbar, slik det er om høsten.
GDS/KFF mener videre at alternativ 4 «Det er kun tillatt å felle artene kvinand, laksand, siland, toppand og svartand. Det er tillatt å felle totalt inntil 500 ender pr. år. Dersom bestandsforholdene for arter endrer seg vesentlig, eller ny kunnskap tilsier det, kan Miljødirektoratet foreta endringer når det gjelder kvotens størrelse og hvilke arter det kan jaktes på.» som det beste av de fremsatte alternativene. Dette alternativet er nærmest det som jakten tradisjonelt har vert.
Den tidligere ordningen med 150 ender av arter man lokalt ikke betrakter som jaktbare ivaretar ikke lodden som den kulturen den har vert. GDS/KFF mener at kvoten på inntil 500 ender som det beste forslaget for å sikre at hver loddejeaddji har stor nok kvote til å lage en tradisjonell andemiddag.
Blant de jaktbare artene vil det også være mest i tråd med tradisjonell lodden å tillate jakt på čoađgi (kvinand), gusagoalsi (laksand), goalsi (siland), fiehta (toppand) og njurgu (svartand). Tradisjonelt er det jaktet på flere arter, også gjess, så man bør ikke låse seg kun til de nevnte artene, men kunne åpne opp for at andre arter kan inngå. Dette må vurderes fortløpende etter rapporteringer om bestanden.
GDS/KFF anser alternativ 3, «Jakttiden er fra og med 10. mai til og med 1. juni. Hvis det er grunn til å tro at parringsadferd kan ha begynt blant endene, skal kommunen undersøke dette og i så fall stanse jakten. Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer.» , som det mest hensiktsmessige alternativet. Men ved sen vår må det kunne strekkes til 10 Juni. Det er ikke kalenderen som bestemmer fuglenes trekk, med hvordan det enkelte året er. GDS/KFF mener derfor at jakttiden bør være mellom 10. Mai og 10. Juni. Her må kunnskapen til utøveren veie tyngst slik at jakta regulerer seg selv slik den alltid har gjort.
Lodden som sedvane og kultur bør kunne utøves av de som føler tilknytning til den. Alternativ 3, «jaktkort kan tildeles personer som har betalt jegeravgift og som har vokst opp med loddentradisjon.», mener DGS/KFF ivaretar folks mulighet til å videreføre tradisjonen uavhengig av om de fortsatt er bosatt i kommunen. Tidligere ordning har åpnet opp for tilflyttere som ikke har noen tradisjon til lodden å kunne delta når dem har bodd i kommunen i 5 år, mens den har utelukket dem som har vokst opp med denne tradisjonen og flyttet fra kommunen og derved er blitt utelukket fra sin nedarvede sedvanerett. Alternativ 3 bør velges.
Det bør være lokal kommunal forvaltning av jakten. Lokale myndigheter som kommunen kjenner dette best og vil være den riktige instansen til å forvalte dette. Kommunen bør forestå utlysning, tildeling og rapportering om jaktåret. Dette vil gi best oversikt for videre forvaltning av lodden. GDS/KFF mener i likhet med Klima- og miljødepartementets forslag om at forskriften skal tre i kraft allerede første mai i år. A lternativ 2 vil være mest hensiktsmessig, siden det legges opp til at den nye forskriften skal være av en varig karakter.Det må gis rom til jevnlig revidering av forskriften slik at man kan vurdere om det fungerer til samenes beste til å utøve sin sedvane.
Lodden skal ikke underlegges strengere kontroll enn den som utøves under for eksempel rype og annen høstjakt. Vanlig kontroll som utøves etter regelverk og folkeskikk ønskes velkommen. Kontroll metodene som for eksempel SNO har brukt har skapt frustrasjon og redsel blant befolkningen. Lokalt ser man en gryende motstand mot kontroll metodene og respekten for kontrollerende myndighet er ikke stor. Befolkningen skal ikke utsettes for det som kan oppleves som trakkasering ved at man uten grunn blir stoppet og blir beskylt for å være på andejakt når man er ute på biltur på europavegen en vårnatt. Befolkningen må også kunne bevege seg i terrenget på en fin vårkveld/natt uten å oppleve forfølgelse og utspørring av overivrig politi og SNO om hvorfor man er ute på tur. Dette har dessverre skjedd mot folk som ikke har noe med lodden å gjøre. Kontrollerende myndighet bør bestrebe seg til å bruke kontrollører som kjenner til samiske tradisjoner, og spesielt lodden.
Slik unngår man misforståelser og uheldige situasjoner, og gjenvinner respekten til myndighetene.
Kautokeino 17.02.2023
For GDS/KFF. Hans Isak Olsen