Saksfremlegg
Vedtatt i Oppvekstutvalget 14.2. Evt. innsigelser fra behandling i Formannskapet 1.3 ettersendes.
Høringsuttalelse: Forskrift om fosterhjem
Kristiansand kommune gir med dette høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementets forslag til ny forskrift om fosterhjem.
Kristiansand kommune opplever at forslaget til ny og revidert forskrift i stor grad viderefører og presiserer gjeldende rett på en god måte. Kristiansand kommune støtter forskriftens oppsett, og opplever at forslaget til forskriften er oppdelt på en måte som gjør den mer tydelig og oversiktlig.
Kristiansand kommune mener imidlertid at enkelte krav som blir presisert i forslaget bør beskrives ytterligere, da det oppleves at grensene for hvor langt enkelte av kravene går er noe uklart.
Under følger Kristiansand kommunes kommentarer til enkelte paragrafer i forskriften:
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
Departementet foreslår å forskriftsfeste at fosterforeldrene så langt som mulig skal samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Kristiansand kommune mener det er bra at dette er foreslått regulert i forskriften. Kristiansand kommune bemerker imidlertid at samarbeidet mellom fosterforeldre og foreldre ofte har vist seg å være vanskelig i praksis. Ved bruk av nye fosterfamilier vil dette lettere kunne være med i opplæringen, slik at de nye fosterfamiliene er klar over hva som kreves av dem. Kristiansand kommune ser imidlertid for seg at det i praksis kan bli vanskelig å få alle fosterfamiliene som allerede har fosterbarn med på dette. Hvordan kan dette på best mulig måte inkorporeres hos familier som allerede er fosterhjem? Kristiansand kommune mener videre at dette fortsatt bør være presisert i den nasjonale fosterhjemsavtalen som skal utarbeides.
Kristiansand kommune vil også bemerke at det er Bufetat som har PRIDE-kursene som fosterforeldre må fullføre. Kristiansand kommune håper Bufetat også blir orientert om endringene som blir bestemt, og at det bør presiseres ovenfor dem at samarbeid mellom fosterforeldre og foreldre må være et tema i disse kursene.
Kapittel 2 Valg og godkjenning av fosterhjem
§ 4 Krav til fosterforeldre
Forslaget til bestemmelsen tredje ledd viser at fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring, og det er tatt bort at dette må gjennomføres før barnet flytter inn. Kristiansand kommune mener dette er en endring som er i tråd med det som skjer i praksis.
Flesteparten av barna i vår barnevernstjeneste som ble flyttet i fosterhjem høsten 2022, flyttet inn før fosterhjemmet hadde fullført PRIDE. Dette må ses i sammenheng med at 5/6 av barn flyttet til slekt og nettverk. Kursene holdes ikke så hyppig, og når de først holdes kan dette være i en annen by i fylket som fosterforeldrene ikke har mulighet til å komme seg til. Det kan altså i praksis ta tid før fosterfamilier får den nødvendige informasjonen som PRIDE gir, blant annet om hvilke krav som stilles til familiene. I sammenheng med kravene til fosterforeldrene i forslagets § 3 bemerker Kristiansand kommune at det kan være uheldig at fosterforeldrene får denne informasjonen først etter at barnet har flyttet inn.
§ 5 Valg av fosterhjem til det enkelte barn
Departementet lister i andre ledd opp de forhold som vil være relevante ved vurdering av valg av fosterhjem, og ønsker tilbakemelding på om det også bør åpnes for andre momenter i vurderingen. Kristiansand kommune ser fordeler og ulemper med begge alternativer. En ren momentliste, hvor en ikke har mulighet til å vurdere annet enn momentene, kan gi en risiko for barnevernstjenestene «slutter å tenke selv», og kun forholder seg til momentene i saker hvor det kanskje åpenbart er andre momenter som bør og skal vektlegges i vurderingen. Motsetningsvis vil en åpning for andre momenter medføre at andre, og i noen tilfeller mindre relevante, momenter kan få stor plass i enkelte vurderinger, selv om utgangspunktet skal være de opplistede momentene.
Kristiansand kommune har landet på at en presisering om at de opplistede momentene «særlig» må ses hen til vil være hensiktsmessig. Kristiansand kommune mener en slik presisering tydelig viser at de opplistede momentene skal være utgangspunktet for vurderingen, men åpner for andre relevante momenter som kan gjøre seg gjeldende i vurderingen.
Kapittel 3 Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien
Under punkt 6.1 i forslaget sier departementet noe om fosterhjem med særlige forutsetninger. Kristiansand kommune vil kort bemerke at vi flere ganger har forespurt Bufetat om slike «hybrider», men tilbakemeldingen har vært at barnevernstjenesten må velge institusjon eller fosterhjem. Kristiansand kommune opplever altså at vi ikke har fått slike tilbud fra Bufetat i vår region.
Departementet foreslår i bestemmelsens første ledd at barnet skal få medvirke ved valg av kommunikasjonsform og hyppighet i kontakt med barnevernstjenesten. Kristiansand kommune mener dette er en god presisering, og viktig for å kunne følge opp hvert enkelt barn på mest hensiktsmessig måte. Kristiansand kommune er imidlertid bevisst på at selv om det ikke er krav om fysiske besøk, så må ikke dette oppleves som en lemping av kravet av oppfølging, men at det alltid gjøres en konkret vurdering av barnets behov.
Kristiansand kommune mener videre at det er fint at departementet i tredje ledd presiserer at barnevernstjenestens kontaktperson aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet. Videre mener Kristiansand kommune at presiseringen av dokumentasjonsplikten i fjerde ledd er bra, og at det er fint og viktig å også se dette som et krav om å også dokumentere hvordan det har blitt arbeidet for å etablere og opprettholde denne gode relasjonen.
§ 9 Oppfølging av fosterfamilien
Departementet skriver i paragrafens andre ledd at barnevernstjenesten skal gi nødvendige råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn.
At barneverntjenesten også skal gi råd, veiledning og støtte til fosterforeldrenes egne barn er nytt i ordlyden. Departementet skriver at dette er en presisering, men Kristiansand kommune ønsker imidlertid ytterligere presisert hvor langt dette oppfølgingsansvaret, både til fosterforeldre og fosterforeldrenes egne barn, strekker seg. Er det for eksempel barneverntjenesten som skal henvise deres barn til BUP og psykisk helsetjeneste ved behov? Dersom fosterforeldrenes barn har spiseforstyrrelse, hvor lang skal barnevernstjenesten oppfølging av dette barnet gå? Er kravet det samme som ovenfor fosterbarnet som er plassert hos familien? Alle hjem og familier kan ha utfordringer, og Kristiansand kommune mener det bør foreligge noen avgrensninger på hvor langt vårt ansvar går. Er det krav til samme type oppfølging fra barnevernstjenesten i fosterfamilier, som ved familier tjenesten har tiltak i?
Kristiansand kommune mener også det er behov for klargjøring rundt hvordan man skal dokumentere sensitive opplysninger man mottar om fosterfamilien, og hvordan man eventuelt skal dokumentere oppfølging av fosterforeldrenes barn og fosterforeldrene i seg selv. Dersom kravet til oppfølgingen knyttet til fosterforeldrenes barn strekker seg opp mot kravet til oppfølging av barnet som er plassert der, mener Kristiansand kommune at det er problematisk at det blir et behov for en egen «mappe» på fosterforeldrenes barn/en ny klientgruppe i tjenestens fagprogram, selv om de ikke mottar tiltak fra barnevernstjenesten.
Videre står det at barnevernstjenesten jevnlig må vurdere om det er behov for økonomiske, praktiske eller faglige virkemidler. Også her mener Kristiansand kommune at det er behov for ytterligere presiseringer på hvor langt dette kravet til å tilby virkemidler strekker seg, som en klargjøring for kommunen og som en forventningsavklaring for fosterfamiliene. Kristiansand kommune erfarer at spørsmålet om økonomiske virkemidler inn i fosterfamilier allerede er opphav til flere vanskelige spørsmål og avveininger, som bidrar til å vanskeliggjøre samarbeidet med fosterfamiliene. Det bør presiseres ytterligere hvor mye fosterfamiliene kan kreve i økonomisk bistand, og hvor mye kommunen faktisk kan gi. Er dette en bestemmelse som i praksis i stor grad vil benyttes ut fra fosterhjemmets premisser? Hvordan knytter for eksempel forskriften seg opp mot de nasjonale anbefalinger av avlønning av fosterhjem i fosterhjemsstrategien?
Det fremgår av forslaget til bestemmelsens første ledd, siste punktum, at det skal tilstrebes at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet. Kristiansand kommune er enige i at dette er svært ønskelig, men etterlyser ytterligere beskrevet at departementet hvordan man kan få dette til å fungere i praksis. I Kristiansand kommune er tilsynspersonene fast ansatt i tjenesten.
Kristiansand kommune opplever at forslaget til ny og revidert forskrift i stor grad viderefører og presiserer gjeldende rett på en god måte. Kristiansand kommune støtter forskriftens oppsett, og opplever at forslaget til forskriften er oppdelt på en måte som gjør den mer tydelig og oversiktlig.
Kristiansand kommune mener imidlertid at enkelte krav som blir presisert i forslaget bør beskrives ytterligere, da det oppleves at grensene for hvor langt enkelte av kravene går er noe uklart.
Under følger Kristiansand kommunes kommentarer til enkelte paragrafer i forskriften:
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
Departementet foreslår å forskriftsfeste at fosterforeldrene så langt som mulig skal samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Kristiansand kommune mener det er bra at dette er foreslått regulert i forskriften. Kristiansand kommune bemerker imidlertid at samarbeidet mellom fosterforeldre og foreldre ofte har vist seg å være vanskelig i praksis. Ved bruk av nye fosterfamilier vil dette lettere kunne være med i opplæringen, slik at de nye fosterfamiliene er klar over hva som kreves av dem. Kristiansand kommune ser imidlertid for seg at det i praksis kan bli vanskelig å få alle fosterfamiliene som allerede har fosterbarn med på dette. Hvordan kan dette på best mulig måte inkorporeres hos familier som allerede er fosterhjem? Kristiansand kommune mener videre at dette fortsatt bør være presisert i den nasjonale fosterhjemsavtalen som skal utarbeides.
Kristiansand kommune vil også bemerke at det er Bufetat som har PRIDE-kursene som fosterforeldre må fullføre. Kristiansand kommune håper Bufetat også blir orientert om endringene som blir bestemt, og at det bør presiseres ovenfor dem at samarbeid mellom fosterforeldre og foreldre må være et tema i disse kursene.
Kapittel 2 Valg og godkjenning av fosterhjem
§ 4 Krav til fosterforeldre
Forslaget til bestemmelsen tredje ledd viser at fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring, og det er tatt bort at dette må gjennomføres før barnet flytter inn. Kristiansand kommune mener dette er en endring som er i tråd med det som skjer i praksis.
Flesteparten av barna i vår barnevernstjeneste som ble flyttet i fosterhjem høsten 2022, flyttet inn før fosterhjemmet hadde fullført PRIDE. Dette må ses i sammenheng med at 5/6 av barn flyttet til slekt og nettverk. Kursene holdes ikke så hyppig, og når de først holdes kan dette være i en annen by i fylket som fosterforeldrene ikke har mulighet til å komme seg til. Det kan altså i praksis ta tid før fosterfamilier får den nødvendige informasjonen som PRIDE gir, blant annet om hvilke krav som stilles til familiene. I sammenheng med kravene til fosterforeldrene i forslagets § 3 bemerker Kristiansand kommune at det kan være uheldig at fosterforeldrene får denne informasjonen først etter at barnet har flyttet inn.
§ 5 Valg av fosterhjem til det enkelte barn
Departementet lister i andre ledd opp de forhold som vil være relevante ved vurdering av valg av fosterhjem, og ønsker tilbakemelding på om det også bør åpnes for andre momenter i vurderingen. Kristiansand kommune ser fordeler og ulemper med begge alternativer. En ren momentliste, hvor en ikke har mulighet til å vurdere annet enn momentene, kan gi en risiko for barnevernstjenestene «slutter å tenke selv», og kun forholder seg til momentene i saker hvor det kanskje åpenbart er andre momenter som bør og skal vektlegges i vurderingen. Motsetningsvis vil en åpning for andre momenter medføre at andre, og i noen tilfeller mindre relevante, momenter kan få stor plass i enkelte vurderinger, selv om utgangspunktet skal være de opplistede momentene.
Kristiansand kommune har landet på at en presisering om at de opplistede momentene «særlig» må ses hen til vil være hensiktsmessig. Kristiansand kommune mener en slik presisering tydelig viser at de opplistede momentene skal være utgangspunktet for vurderingen, men åpner for andre relevante momenter som kan gjøre seg gjeldende i vurderingen.
Kapittel 3 Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien
Under punkt 6.1 i forslaget sier departementet noe om fosterhjem med særlige forutsetninger. Kristiansand kommune vil kort bemerke at vi flere ganger har forespurt Bufetat om slike «hybrider», men tilbakemeldingen har vært at barnevernstjenesten må velge institusjon eller fosterhjem. Kristiansand kommune opplever altså at vi ikke har fått slike tilbud fra Bufetat i vår region.
Departementet foreslår i bestemmelsens første ledd at barnet skal få medvirke ved valg av kommunikasjonsform og hyppighet i kontakt med barnevernstjenesten. Kristiansand kommune mener dette er en god presisering, og viktig for å kunne følge opp hvert enkelt barn på mest hensiktsmessig måte. Kristiansand kommune er imidlertid bevisst på at selv om det ikke er krav om fysiske besøk, så må ikke dette oppleves som en lemping av kravet av oppfølging, men at det alltid gjøres en konkret vurdering av barnets behov.
Kristiansand kommune mener videre at det er fint at departementet i tredje ledd presiserer at barnevernstjenestens kontaktperson aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet. Videre mener Kristiansand kommune at presiseringen av dokumentasjonsplikten i fjerde ledd er bra, og at det er fint og viktig å også se dette som et krav om å også dokumentere hvordan det har blitt arbeidet for å etablere og opprettholde denne gode relasjonen.
§ 9 Oppfølging av fosterfamilien
Departementet skriver i paragrafens andre ledd at barnevernstjenesten skal gi nødvendige råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn.
At barneverntjenesten også skal gi råd, veiledning og støtte til fosterforeldrenes egne barn er nytt i ordlyden. Departementet skriver at dette er en presisering, men Kristiansand kommune ønsker imidlertid ytterligere presisert hvor langt dette oppfølgingsansvaret, både til fosterforeldre og fosterforeldrenes egne barn, strekker seg. Er det for eksempel barneverntjenesten som skal henvise deres barn til BUP og psykisk helsetjeneste ved behov? Dersom fosterforeldrenes barn har spiseforstyrrelse, hvor lang skal barnevernstjenesten oppfølging av dette barnet gå? Er kravet det samme som ovenfor fosterbarnet som er plassert hos familien? Alle hjem og familier kan ha utfordringer, og Kristiansand kommune mener det bør foreligge noen avgrensninger på hvor langt vårt ansvar går. Er det krav til samme type oppfølging fra barnevernstjenesten i fosterfamilier, som ved familier tjenesten har tiltak i?
Kristiansand kommune mener også det er behov for klargjøring rundt hvordan man skal dokumentere sensitive opplysninger man mottar om fosterfamilien, og hvordan man eventuelt skal dokumentere oppfølging av fosterforeldrenes barn og fosterforeldrene i seg selv. Dersom kravet til oppfølgingen knyttet til fosterforeldrenes barn strekker seg opp mot kravet til oppfølging av barnet som er plassert der, mener Kristiansand kommune at det er problematisk at det blir et behov for en egen «mappe» på fosterforeldrenes barn/en ny klientgruppe i tjenestens fagprogram, selv om de ikke mottar tiltak fra barnevernstjenesten.
Videre står det at barnevernstjenesten jevnlig må vurdere om det er behov for økonomiske, praktiske eller faglige virkemidler. Også her mener Kristiansand kommune at det er behov for ytterligere presiseringer på hvor langt dette kravet til å tilby virkemidler strekker seg, som en klargjøring for kommunen og som en forventningsavklaring for fosterfamiliene. Kristiansand kommune erfarer at spørsmålet om økonomiske virkemidler inn i fosterfamilier allerede er opphav til flere vanskelige spørsmål og avveininger, som bidrar til å vanskeliggjøre samarbeidet med fosterfamiliene. Det bør presiseres ytterligere hvor mye fosterfamiliene kan kreve i økonomisk bistand, og hvor mye kommunen faktisk kan gi. Er dette en bestemmelse som i praksis i stor grad vil benyttes ut fra fosterhjemmets premisser? Hvordan knytter for eksempel forskriften seg opp mot de nasjonale anbefalinger av avlønning av fosterhjem i fosterhjemsstrategien?
Det fremgår av forslaget til bestemmelsens første ledd, siste punktum, at det skal tilstrebes at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet. Kristiansand kommune er enige i at dette er svært ønskelig, men etterlyser ytterligere beskrevet at departementet hvordan man kan få dette til å fungere i praksis. I Kristiansand kommune er tilsynspersonene fast ansatt i tjenesten.