Høringssvar til Barne- og familiedepartementet om høringsnotat: Forslag til ny forskrift om fosterhjem
Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) takker for muligheten til å svare på høringen om forslag til ny forskrift om fosterhjem.
Landsforeningen for barnevernsbarn er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende og tidligere barnevernsbarn. LFB er den eneste demokratiske brukerorganisasjonen for barnevernsbarn i Norge. Hos oss kan alle som har eller har hatt kontakt med barnevernet i oppveksten – uavhengig av alder, bli medlem helt gratis. LFB jobber aktivt med brukermedvirkning og for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å bedre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn.
Vi ønsker å starte dette høringssvaret med å berømme departementet med et godt forslag til ny forskrift om fosterhjem. Det er dessverre slik at dagens fosterhjemsordning ikke fungerer optimalt, men vi tror at mange av forslagene her kan være med på en endring i en positiv retning. Videre er vi kjent med stortingsmeldingen som departementet jobber med om dagen, og vi gleder oss over at fosterhjem er noe som blir jobbet ordentlig med i tiden fremover.
Det er mange gode forslag departementet kommer med som vi ønsker å støtte, men vi savner mer fokus på barna i dette utkastet. Det er flere steder vi skulle ønske det kom enda bedre frem at når det tas beslutninger i barns liv skal vi få medvirke og det skal alltid være til barnets beste. Noe av det viktigste for oss barnevernsbarn er at når vi kommer til et fosterhjem er det en trygg base, et sted vi får omsorg, blir sett og møtt. For at vi skal skape gode relasjoner og trygghet er det viktig at vi får være med på hele reisen når fosterhjemmet skal velges. Medvirkning fra barnet er kjempeviktig i denne prosessen, vi er glade for å se at departementet har tatt med det også i denne forskriften, men vi savner enda mer fokus på det. I den nye barnevernloven er det mye bra om barns medvirkning, men det tar ikke bort at man også må ha fokus på det i denne forskriften også.
Vi savner også et fokus på klagemuligheter i forskriften. Fosterbarn har generelt liten mulighet til å klage. Vi ønsker en vurdering på om fosterforeldrene våre skal kunne ha muligheten til og klage og samtykke på våre vegne.
I dag er det mange som venter på fosterhjem og kommuner og Bufetat sliter med rekruttering av fosterhjem. Derfor er det viktig at det kommer mer på dagsorden, men det er viktig for oss å si at denne forskriften og stortingsmeldingen ikke hjelper alle de som trenger hjelp nå. Vi håper myndighetene kan ta nødvendige grep for å hjelpe de. Innspill til notatet:
6.2 Krav til fosterforeldre Departementet foreslår en endring i godkjenning av fosterforeldre ved akutte tilfeller. Endringen innebærer at fosterforeldre som ikke har gjennomgått opplæring enda, kan få fosterbarn ved akutte situasjoner. Vi forstår behovet for at det kan oppstå akutte situasjoner, men ønsker først og fremst at det skal være en anbefaling om at det først skal letes etter fosterhjem som allerede har fullført opplæring og er godkjent som fosterhjem. Dersom man ikke finner det, ønsker vi at departementet setter en tidsfrist for når opplæringen eventuelt skal være fullført. Hvor lang tid det skal være må departementet finne ut av, men vi anbefaler senest innen 12 uker.
6.3 Momentliste Vi støtter momentlisten som departementet foreslår. Dog blir vi bekymret når vi leser at liten bolig/dårlig økonomi ikke skal være til hinder for at fosterforeldre skal kunne bli godkjent.
Mange av oss barnevernsbarn kommer fra familier med dårlig økonomi som også kan gå utover omsorgsevne da det påfører mye stress og bekymring i hverdagen, det er en situasjon vi ikke ønsker skal oppstå i fosterhjem. Derfor er det viktig at departementet revurderer denne formuleringen og tydeliggjør hva som egentlig menes her. En annen bekymring vi har ved dette er at vi ikke ønsker fosterforeldre som motiveres av lønn. Vi trenger gode hjem som følger oss livet ut, ikke bare frem til vi fyller 18 år, vi trenger omsorg og fosterforeldre som bryr seg oppriktig om oss. Dersom økonomi er en faktor som motiverer til å bli fosterforeldre er vi redde for at noen kan bli fosterforeldre med feil intensjon.
Vi i Landsforeningen for barnevernsbarn blir veldig glade for at det står i forskriften at ikke det må være to foreldre i fosterfamilien, men at det spesifiseres at enslige også kan være det. Dette er noe som er viktig for oss da vi definerer hva en familie er på forskjellige måter og det viktigste er trygghet, omsorg og kjemi. Vi håper og tror at det ved en spesifisering av dette kan åpnes for at flere gode mennesker ser muligheten og får anledning til å bli fosterforeldre. 7. Forskrift kapittel 3 Omsorgskommunen har ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem, ref. barnevernsreformen. Barnevernsreformen er noe vi har uttrykt bekymring for over tid. Vi er redde for at økonomien i kommunen definerer hvor god oppfølgning som kan gis. Vi ønsker å bruke denne muligheten til og igjen påpeke hvor viktig det er at dersom kommunen skal ha ansvar for dette, må det innvilges nok penger slik at de faktisk kan gi forsvarlig oppfølging og veiledning.
Det foreslås å forskriftsfeste at hvert barn skal få sin kontaktperson i barneverntjenesten. I utgangspunktet er dette noe vi er positive til, men vi stiller allikevel noen spørsmål til dette da vi vet at det er høy turnover i mange barnevernstjenester i landet. Vi barnevernsbarn har behov for stabilitet, trygghet og gode relasjoner som varer. Ved ofte utskiftninger av kontaktperson vil dette kunne påføre oss mer stress, uro og bekymring. Det er viktig at det velges kontaktperson i samråd med barnet slik at det er en trygghet i relasjonen mellom kontaktperson og barnet. Dersom barnet føler seg utrygg, det er dårlig kjemi eller av andre grunner ønsker å bytte kontaktperson, må barnevernstjenesten ta hensyn til dette for at ordningen skal fungere til sin hensikt. Dette savner vi tydelighet rundt i forslaget. Det er en god intensjon, men vi er redde for at dette ikke er utarbeidet nok slik dagens situasjon i barnevernstjenestene er.
Vi ønsker videre å støtte oss til det Barneombudet skriver i sitt innspill angående samarbeid. Det er fint at det presiseres at fosterforeldre og biologiske foreldre skal samarbeide. Dog er det som Barneombudet presiserer viktig å legge til setningen «til barnets beste».
12 Utkast til forskrift om fosterhjem § 6 Omsorgsovertakelse. Vi ønsker som nevnt over en endring i ordlydeng at det settes en tidsfrist ved akutte plasseringer i hjem som ikke har fullført opplæring.
§8 Det presiseres at barnet skal få medvirke til valg av kommunikasjonsplattform og hyppighet av kontakt. Dette syntes vi er kjempebra og viktig.
Landsforeningen for barnevernsbarn v/
Silje Sveum Styreleder
Landsforeningen for barnevernsbarn er en medlems- og interesseorganisasjon for nåværende og tidligere barnevernsbarn. LFB er den eneste demokratiske brukerorganisasjonen for barnevernsbarn i Norge. Hos oss kan alle som har eller har hatt kontakt med barnevernet i oppveksten – uavhengig av alder, bli medlem helt gratis. LFB jobber aktivt med brukermedvirkning og for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å bedre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn.
Vi ønsker å starte dette høringssvaret med å berømme departementet med et godt forslag til ny forskrift om fosterhjem. Det er dessverre slik at dagens fosterhjemsordning ikke fungerer optimalt, men vi tror at mange av forslagene her kan være med på en endring i en positiv retning. Videre er vi kjent med stortingsmeldingen som departementet jobber med om dagen, og vi gleder oss over at fosterhjem er noe som blir jobbet ordentlig med i tiden fremover.
Det er mange gode forslag departementet kommer med som vi ønsker å støtte, men vi savner mer fokus på barna i dette utkastet. Det er flere steder vi skulle ønske det kom enda bedre frem at når det tas beslutninger i barns liv skal vi få medvirke og det skal alltid være til barnets beste. Noe av det viktigste for oss barnevernsbarn er at når vi kommer til et fosterhjem er det en trygg base, et sted vi får omsorg, blir sett og møtt. For at vi skal skape gode relasjoner og trygghet er det viktig at vi får være med på hele reisen når fosterhjemmet skal velges. Medvirkning fra barnet er kjempeviktig i denne prosessen, vi er glade for å se at departementet har tatt med det også i denne forskriften, men vi savner enda mer fokus på det. I den nye barnevernloven er det mye bra om barns medvirkning, men det tar ikke bort at man også må ha fokus på det i denne forskriften også.
Vi savner også et fokus på klagemuligheter i forskriften. Fosterbarn har generelt liten mulighet til å klage. Vi ønsker en vurdering på om fosterforeldrene våre skal kunne ha muligheten til og klage og samtykke på våre vegne.
I dag er det mange som venter på fosterhjem og kommuner og Bufetat sliter med rekruttering av fosterhjem. Derfor er det viktig at det kommer mer på dagsorden, men det er viktig for oss å si at denne forskriften og stortingsmeldingen ikke hjelper alle de som trenger hjelp nå. Vi håper myndighetene kan ta nødvendige grep for å hjelpe de. Innspill til notatet:
6.2 Krav til fosterforeldre Departementet foreslår en endring i godkjenning av fosterforeldre ved akutte tilfeller. Endringen innebærer at fosterforeldre som ikke har gjennomgått opplæring enda, kan få fosterbarn ved akutte situasjoner. Vi forstår behovet for at det kan oppstå akutte situasjoner, men ønsker først og fremst at det skal være en anbefaling om at det først skal letes etter fosterhjem som allerede har fullført opplæring og er godkjent som fosterhjem. Dersom man ikke finner det, ønsker vi at departementet setter en tidsfrist for når opplæringen eventuelt skal være fullført. Hvor lang tid det skal være må departementet finne ut av, men vi anbefaler senest innen 12 uker.
6.3 Momentliste Vi støtter momentlisten som departementet foreslår. Dog blir vi bekymret når vi leser at liten bolig/dårlig økonomi ikke skal være til hinder for at fosterforeldre skal kunne bli godkjent.
Mange av oss barnevernsbarn kommer fra familier med dårlig økonomi som også kan gå utover omsorgsevne da det påfører mye stress og bekymring i hverdagen, det er en situasjon vi ikke ønsker skal oppstå i fosterhjem. Derfor er det viktig at departementet revurderer denne formuleringen og tydeliggjør hva som egentlig menes her. En annen bekymring vi har ved dette er at vi ikke ønsker fosterforeldre som motiveres av lønn. Vi trenger gode hjem som følger oss livet ut, ikke bare frem til vi fyller 18 år, vi trenger omsorg og fosterforeldre som bryr seg oppriktig om oss. Dersom økonomi er en faktor som motiverer til å bli fosterforeldre er vi redde for at noen kan bli fosterforeldre med feil intensjon.
Vi i Landsforeningen for barnevernsbarn blir veldig glade for at det står i forskriften at ikke det må være to foreldre i fosterfamilien, men at det spesifiseres at enslige også kan være det. Dette er noe som er viktig for oss da vi definerer hva en familie er på forskjellige måter og det viktigste er trygghet, omsorg og kjemi. Vi håper og tror at det ved en spesifisering av dette kan åpnes for at flere gode mennesker ser muligheten og får anledning til å bli fosterforeldre. 7. Forskrift kapittel 3 Omsorgskommunen har ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem, ref. barnevernsreformen. Barnevernsreformen er noe vi har uttrykt bekymring for over tid. Vi er redde for at økonomien i kommunen definerer hvor god oppfølgning som kan gis. Vi ønsker å bruke denne muligheten til og igjen påpeke hvor viktig det er at dersom kommunen skal ha ansvar for dette, må det innvilges nok penger slik at de faktisk kan gi forsvarlig oppfølging og veiledning.
Det foreslås å forskriftsfeste at hvert barn skal få sin kontaktperson i barneverntjenesten. I utgangspunktet er dette noe vi er positive til, men vi stiller allikevel noen spørsmål til dette da vi vet at det er høy turnover i mange barnevernstjenester i landet. Vi barnevernsbarn har behov for stabilitet, trygghet og gode relasjoner som varer. Ved ofte utskiftninger av kontaktperson vil dette kunne påføre oss mer stress, uro og bekymring. Det er viktig at det velges kontaktperson i samråd med barnet slik at det er en trygghet i relasjonen mellom kontaktperson og barnet. Dersom barnet føler seg utrygg, det er dårlig kjemi eller av andre grunner ønsker å bytte kontaktperson, må barnevernstjenesten ta hensyn til dette for at ordningen skal fungere til sin hensikt. Dette savner vi tydelighet rundt i forslaget. Det er en god intensjon, men vi er redde for at dette ikke er utarbeidet nok slik dagens situasjon i barnevernstjenestene er.
Vi ønsker videre å støtte oss til det Barneombudet skriver i sitt innspill angående samarbeid. Det er fint at det presiseres at fosterforeldre og biologiske foreldre skal samarbeide. Dog er det som Barneombudet presiserer viktig å legge til setningen «til barnets beste».
12 Utkast til forskrift om fosterhjem § 6 Omsorgsovertakelse. Vi ønsker som nevnt over en endring i ordlydeng at det settes en tidsfrist ved akutte plasseringer i hjem som ikke har fullført opplæring.
§8 Det presiseres at barnet skal få medvirke til valg av kommunikasjonsplattform og hyppighet av kontakt. Dette syntes vi er kjempebra og viktig.
Landsforeningen for barnevernsbarn v/
Silje Sveum Styreleder