Høringsuttalelse på forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor
Det vises til høringsbrev av 17.11.2022 med forslag om ny AFP i offentlig sektor. Høringsnotatet følger opp avtalen 3. mars 2018 med lovforslag for den AFP-ordningen som er beskrevet i avtalen. N y AFP i offentlig sektor skal gjelde for årskullene født 1963 og senere.
Den Norske Aktuarforening (DNA) vil spesielt trekke fram følgende i hovedpunkter fra høringssvaret:
· Det er behov for en ordentlig gjennomgang av AFPs rolle i pensjonssystemet. Med dette nye forslaget får offentlig sektor samme type AFP-ordning som i privat sektor. Ordningen har mange svakheter og det er behov for en revidert AFP, noe som beskrives nærmere i det videre.
· De foreslåtte vilkår og kvalifikasjonsregler er meget kompliserte. DNA mener det burde vært mulig å forenkle reglene, og diskuterer dette litt nærmere i det videre.
· DNA støtter at det i de kommunale fonderte ordningene legges opp til forhåndsfinansiering av betinget tjenestepensjon, men at forskjellen mellom denne og en AFP betales med engangspremie ved pensjonsuttak. Forholdet til privat AFP og ev. finansiering på tvers av offentlig AFP og privat AFP må utredes nærmere dersom dette blir aktuelt.
AFP i offentlig sektor og forholdet til privat AFP
I vår høringsuttalelse på NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem ga DNA uttrykk for at det er behov for å få vurdert rollen til privat og offentlig AFP i pensjonssystemet. DNA mener at myndighetene, gjennom sin deltakelse i ordningene, må ta fatt i dette selv om disse ordningene er basert på tariffavtaler.
Det oppleves som å være bred enighet om at dagens AFP-ordning i privat sektor har mange svakheter, og at det er behov for en revidert AFP. Arbeidstakere opplever at AFP er uforutsigbar. Dersom en oppfyller vilkårene for AFP, blir ytelsen beregnet på grunnlag av inntekt fra alle år i arbeid. Dersom en ikke fyller vilkårene, får en ingen ytelse overhodet, selv om en kan ha hatt et langt yrkesliv i AFP-bedrifter bak seg. Mange arbeidsgivere opplever at de betaler mye inn til ordningen, uten at dette nødvendigvis kommer egne ansatte til gode.
Kort tid etter at partene i offentlig sektor 18. mars 2018 ble enige om endringene i offentlig tjenestepensjon, ble partene i privat sektor våren 2018 enige om å utrede alternativer til dagens AFP-ordning. Utredningen ble lagt frem mai 2021 med en modell som har bedre sammenheng mellom tid i AFP-bedrift og ytelsens størrelse.
Svakhetene i dagens private AFP antas å ha vært godt kjent blant partene i offentlig sektor da de signerte avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor i mars 2018. Når man likevel ble enig om å innføre AFP «etter mønster av AFP i privat sektor» oppfatter vi at dette hang sammen med ønsket om bedre mobilitet (til den delen av privat sektor som har AFP). Det ble imidlertid i avtalen formulert en forutsetning: «Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.»
I høringsnotatet fremkommer det at man så langt ikke har fått på plass et system for medregning av tid i offentlig sektor for kvalifikasjon til privat AFP, og at det er partene i privat sektor som eventuelt må beslutte dette. Dersom slik medregning ikke kommer på plass, reduserer dette mobiliteten fra offentlig sektor til privat sektor.
Da det skulle innføres en ny pensjonsordning i offentlig sektor var det mest nærliggende alternativet til den avtalte AFP-løsningen å øke tjenestepensjonen tilsvarende. En slik løsning ville rettet opp fordelingsmessige skjevheter som oppstår som følge av AFP-pensjonen og skapt større sammenheng mellom tid i offentlig sektor og samlet utbetalt pensjon (som er nettopp hva man ønsker at en reformert privat AFP skal gjøre). En slik løsning vil videre gi bedre forutsigbarhet for arbeidsgiver ved at større del av den samlede pensjonen er forhåndsfinansiert i de kommunale fonderte ordningene, noe vi også mener vil være tilfelle i vår kommentar til betinget tjenestepensjon og ny AFP. Det vil dessuten gi bedre mobilitet mot den delen av privat sektor som ikke har AFP. Dersom medregning mellom privat og offentlig AFP ikke løses, kan dette fortsatt være et mulig alternativ.
Dagens private AFP har et omfattende og til dels komplisert sett med vilkår og kvalifikasjonsregler. Vi konstaterer at i forslaget til ny offentlig AFP er det foreslått tilnærmet identiske regler som for privat AFP. Vi vil likevel understreke at det er viktig at reglene er fullt ut entydige slik at det ikke er mulig å skape forskjell mellom leverandører i tolkning. Et komplisert regelverk gjør det også krevende å manøvrere for enkeltpersoner, og vil stille store krav til informasjon fra tjenestepensjonsleverandøren. Det kan oppleves som urettferdig når arbeidstakere mer eller mindre selvforskyldt akkurat ikke kvalifiserer til AFP.
Aktuarforeningen mener at det bør være mulig å forenkle reglene noe, og at dette kunne gjort ordningen enklere å forstå. DNA støtter forslaget i 8.3 om behovet for standardisert informasjon rundt kvalifikasjonsregler, men ser at et komplisert regelverk likevel vil gjøre det vanskelig å manøvrere for den enkelte.
Dersom spørsmålene om medregning av tid mellom privat og offentlig AFP løses, må det avklares hvorledes finansieringsansvaret skal fordeles. DNA forutsetter at dette spørsmålet vurderes nærmere når forholdet mellom offentlig og privat AFP er mer avklart.
Betinget tjenestepensjon og ny AFP
I høringsnotatet legges det opp til at man må få avslag på offentlig AFP for å kunne ta ut betinget tjenestepensjon. DNA mener en mer naturlig tilnærming er at betinget tjenestepensjon uansett kan utbetales og at en eventuell AFP kan ses på som et tillegg til denne, slik arbeidstakerorganisasjonene tidligere har gitt uttrykk for, se gjengitt uttalelse i kap. 8.2.2 i Prop 87L (2018-2019).
Departementet foreslår, som i høringsnotatet av 17. oktober 2018, at de som får utbetalt betinget tjenestepensjon ikke på et senere tidspunkt kan få utbetalt ny offentlig AFP. I det samme høringsnotatet er det uttrykt at betinget tjenestepensjon "… må vurderes på nytt i lys av et framtidig lovforslag om ny AFP", jfr. kap. 8.1 i nevnte høringsnotat.
Slik vilkårene er utformet for ny AFP, er de svært omfattende og kompliserte, for mottaker av ny AFP. Det må påregnes at individene ikke forstår omfanget og betydningen av vilkårene og at det vil kunne føre til misforståelser, som igjen vil kunne før til at individet gjør gale valg som får økonomiske konsekvenser.
DNA mener derfor at man må kunne utbetale betinget tjenestepensjon uavhengig av om vilkårene for ny AFP er eller vil kunne bli oppfylt. For å unngå at betinget tjenestepensjon kommer som et tillegg til ny AFP, vil man kunne etablere en løsning der betinget tjenestepensjon går til fradrag i AFP. Med en slik løsning vil man samlet sett utbetale en pensjon som tar utgangspunkt i AFP, når vilkårene for utbetaling av AFP er tilfredsstilt. For medlemmer som ikke tilfredsstiller vilkårene for utbetaling av ny AFP, utbetales betinget tjenestepensjon uansett.
En slik løsning mener DNA er innenfor rammen av å vurdere betinget tjenestepensjon på nytt "… i lys av et framtidig lovforslag om ny AFP".
Løsningen vil gi individene større forutsigbarhet ved at den reduserer muligheten for å gjøre feil valg ved at man, slik som forslaget nå foreligger, diskvalifiseres for uttak av ny AFP, fordi man har tatt ut betinget tjenestepensjon.
Dersom personen har siste arbeidsgiver i privat sektor og kvalifiserer til privat AFP, mener DNA at betinget tjenestepensjon ikke skal komme til utbetaling, fordi det for øvrig ikke er noen knytning mellom offentlig eller privat AFP på annen måte enn at man tar hensyn til tjenestetiden fra privat AFP i vilkåret for å ta ut offentlig AFP. Utover tjenestetidskoplingen er det ingen økonomiske bidrag fra privat AFP inn i offentlig AFP og da skal heller ikke betinget tjenestepensjon komme til utbetaling ved utbetaling av privat AFP. Se også fjerde avsnitt s. 24 i høringsnotatet: «Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til privat AFP. Dersom en mottaker av betinget tjenestepensjon innvilges privat AFP, skal utbetalingen av betinget tjenestepensjon opphøre. Det må etableres en hensiktsmessig informasjonsutveksling mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for å forhindre at betinget tjenestepensjon utbetales i tillegg til privat AFP.»
DNA vil likevel påpeke at denne bestemmelsen gir en litt underlig skjevhet mellom privat og offentlig AFP, og kan gi mulighet for i en periode å få utbetalt både betinget tjenestepensjon og privat AFP. Dette fremstår som systematisk uheldig, men DNA har p.t. ingen forslag på hvorledes det alternativ kunne vært løst.
DNA mener det er viktig at det kommer på plass en løsning for refusjon av AFP-ytelsen innen offentlig sektor. Dersom en person har jobbet flere steder i offentlig sektor, er det rimelig at kostnadene med AFP fordeles mellom pensjonsordningene på samme måte som øvrige pensjonsytelser. DNA er kjent med at det for tiden pågår et arbeid med å revidere dagens refusjonsløsning under Overføringsavtalen i regi av Statens Pensjonskasse. En slik refusjonsløsning vil også ha betydning for hvordan AFP-forpliktelsen skal fordeles kostnadsmessig og refunderes mellom de ulike pensjonsordningene. Det er viktig å notere seg at ikke alle pensjonsordninger er medlem av Overføringsavtalen og må hensyntas spesielt.
I dag er AFP i offentlig sektor ulikt finansiert i de ulike ordningene. Ordningene er delvis forhåndsfinansiert, delvis løpende finansiert og delvis finansiert med engangspremier. Graden av utjevning av premien for AFP varierer i dag mellom aktørene, og om det gjelder AFP før eller etter 65 år. Departementet gir i høringsnotatet ingen føringer for hvordan tjenestepensjonsleverandørene bør finansiere ny AFP, og legger til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige måter innenfor eksisterende regelverk.
I de kommunale fonderte ordningene forhåndsfinansieres ikke AFP, men dekkes gjennom engangspremier når AFP tas ut. Departementet antar at det fortsatt vil være hensiktsmessig at den nye AFP-ordningen finansieres gjennom engangspremier ved uttak i de kommunale fonderte ordningene.
Indirekte vil deler av AFP forhåndsfinansieres i de kommunale fonderte ordningene gjennom at det betales løpende premie for betinget tjenestepensjon. Slik forslaget fra departementet foreligger, vil betinget tjenestepensjon kun komme til utbetaling i de tilfeller hvor det ikke gis AFP, og premieinnbetaling til betinget tjenestepensjon vil da naturlig gå til fradrag i engangspremien for full AFP. Premien for ny AFP vil da bli forskjellen mellom reservekravet tilsvarende engangspremie for full AFP og reserven tilhørende betinget tjenestepensjon.
I vårt forslag der betinget tjenestepensjon kommer til fradrag i AFP, vil man ha en lavere AFP som skal sikres ved en engangspremie. Økonomisk sett for arbeidsgiver vil man få den samme effekten som beskrevet i avsnittet over, men det er betinget tjenestepensjon som kommer til fradrag i AFP og ikke premiereserven til betinget tjenestepensjon som går til fradrag i engangspremien til AFP.
DNA mener at begge finansieringsmåtene for AFP vil være hensiktsmessige i de kommunale fonderte ordningene. Det sikrer rettighetene på en god måte, og er også de løsningene som er mest i tråd med gjeldende lovgivning og tariffavtaler.
De nevnte finansieringsmåtene for ny AFP vil imidlertid gi noe høyere kostnader de første årene etter 2025 som følge av at det er bygget opp lite midler (liten ytelse) til betinget tjenestepensjon. Over tid vil forslagene over gi mer stabile kostnader i de kommunale fonderte ordningene.
Det er i dag forskjell mellom arbeidsgivere og tariffområder på om disse engangspremiene utjevnes mellom arbeidsgivere eller beregnes og belastes den enkelte arbeidsgiver uten utjevning. Motivasjonen for å ikke kreve utjevning av AFP, er å holde eldre arbeidstakere i jobb så lenge som mulig. Med ny AFP finnes det ingen tilsvarende insitamenter for å ha selvrisiko for engangspremier, og DNA mener derfor at engangspremiene bør utjevnes for pensjonsordninger så langt som mulig. Både skaper det større forutsigbarhet på premienivå, men også ville det være en ulempe om arbeidsgiver skulle ha direkte økonomiske insentiver til at kvalifikasjonskravet ikke innfris for en arbeidstaker.
Regnskapsregler: Behov for avklaringer av beregning av overgang til ny AFP
Ny offentlig AFP er en livsvarig ytelsesordning, og skal i utgangspunktet balanseføres. Her er det ønskelig at Kommunal- og distriktsdepartementet og Norsk Regnskapsstiftelse (med støtte av Aktuarforeningen) gjør vurderinger angående balanseføringen og hvordan man skal regnskapsføre overgangen fra dagens offentlig AFP til ny offentlig AFP. Balanseføringen vil skje på vedtaksdato.
Aktuarforeningen ser det ikke som et hinder at ny offentlig AFP skal balanseføres selv om tilsvarende ordning i privat sektor ikke balanseføres.
DNA støtter det som er nevnt i høringsnotatet knyttet til behov for lov-/forskriftshjemling av nødvendig informasjonsutveksling mellom NAV, Fellesordningen for AFP, Aa-registeret, pensjonsinnretningene og andre der dette er naturlig.
DNA vil også påpeke at AFP ikke opptjenes lengre enn til 61 år. Denne ytelsen gir således ikke de samme insentiver som alderspensjonsytelser som også gir opptjening i høyere aldre. Dette burde vært vurdert endret.
Vi vil også påpeke at AFP ikke gis til personer med uførepensjon eller særaldersgrense. For begge disse gruppene er det planlagt endringer framover, og verdien av AFP bør tas hensyn til i valg rundt pensjonsløsning for disse gruppene.
Den Norske Aktuarforening
Det vises til høringsbrev av 17.11.2022 med forslag om ny AFP i offentlig sektor. Høringsnotatet følger opp avtalen 3. mars 2018 med lovforslag for den AFP-ordningen som er beskrevet i avtalen. N y AFP i offentlig sektor skal gjelde for årskullene født 1963 og senere.
Den Norske Aktuarforening (DNA) vil spesielt trekke fram følgende i hovedpunkter fra høringssvaret:
· Det er behov for en ordentlig gjennomgang av AFPs rolle i pensjonssystemet. Med dette nye forslaget får offentlig sektor samme type AFP-ordning som i privat sektor. Ordningen har mange svakheter og det er behov for en revidert AFP, noe som beskrives nærmere i det videre.
· De foreslåtte vilkår og kvalifikasjonsregler er meget kompliserte. DNA mener det burde vært mulig å forenkle reglene, og diskuterer dette litt nærmere i det videre.
· DNA støtter at det i de kommunale fonderte ordningene legges opp til forhåndsfinansiering av betinget tjenestepensjon, men at forskjellen mellom denne og en AFP betales med engangspremie ved pensjonsuttak. Forholdet til privat AFP og ev. finansiering på tvers av offentlig AFP og privat AFP må utredes nærmere dersom dette blir aktuelt.
AFP i offentlig sektor og forholdet til privat AFP
I vår høringsuttalelse på NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem ga DNA uttrykk for at det er behov for å få vurdert rollen til privat og offentlig AFP i pensjonssystemet. DNA mener at myndighetene, gjennom sin deltakelse i ordningene, må ta fatt i dette selv om disse ordningene er basert på tariffavtaler.
Det oppleves som å være bred enighet om at dagens AFP-ordning i privat sektor har mange svakheter, og at det er behov for en revidert AFP. Arbeidstakere opplever at AFP er uforutsigbar. Dersom en oppfyller vilkårene for AFP, blir ytelsen beregnet på grunnlag av inntekt fra alle år i arbeid. Dersom en ikke fyller vilkårene, får en ingen ytelse overhodet, selv om en kan ha hatt et langt yrkesliv i AFP-bedrifter bak seg. Mange arbeidsgivere opplever at de betaler mye inn til ordningen, uten at dette nødvendigvis kommer egne ansatte til gode.
Kort tid etter at partene i offentlig sektor 18. mars 2018 ble enige om endringene i offentlig tjenestepensjon, ble partene i privat sektor våren 2018 enige om å utrede alternativer til dagens AFP-ordning. Utredningen ble lagt frem mai 2021 med en modell som har bedre sammenheng mellom tid i AFP-bedrift og ytelsens størrelse.
Svakhetene i dagens private AFP antas å ha vært godt kjent blant partene i offentlig sektor da de signerte avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor i mars 2018. Når man likevel ble enig om å innføre AFP «etter mønster av AFP i privat sektor» oppfatter vi at dette hang sammen med ønsket om bedre mobilitet (til den delen av privat sektor som har AFP). Det ble imidlertid i avtalen formulert en forutsetning: «Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.»
I høringsnotatet fremkommer det at man så langt ikke har fått på plass et system for medregning av tid i offentlig sektor for kvalifikasjon til privat AFP, og at det er partene i privat sektor som eventuelt må beslutte dette. Dersom slik medregning ikke kommer på plass, reduserer dette mobiliteten fra offentlig sektor til privat sektor.
Da det skulle innføres en ny pensjonsordning i offentlig sektor var det mest nærliggende alternativet til den avtalte AFP-løsningen å øke tjenestepensjonen tilsvarende. En slik løsning ville rettet opp fordelingsmessige skjevheter som oppstår som følge av AFP-pensjonen og skapt større sammenheng mellom tid i offentlig sektor og samlet utbetalt pensjon (som er nettopp hva man ønsker at en reformert privat AFP skal gjøre). En slik løsning vil videre gi bedre forutsigbarhet for arbeidsgiver ved at større del av den samlede pensjonen er forhåndsfinansiert i de kommunale fonderte ordningene, noe vi også mener vil være tilfelle i vår kommentar til betinget tjenestepensjon og ny AFP. Det vil dessuten gi bedre mobilitet mot den delen av privat sektor som ikke har AFP. Dersom medregning mellom privat og offentlig AFP ikke løses, kan dette fortsatt være et mulig alternativ.
Dagens private AFP har et omfattende og til dels komplisert sett med vilkår og kvalifikasjonsregler. Vi konstaterer at i forslaget til ny offentlig AFP er det foreslått tilnærmet identiske regler som for privat AFP. Vi vil likevel understreke at det er viktig at reglene er fullt ut entydige slik at det ikke er mulig å skape forskjell mellom leverandører i tolkning. Et komplisert regelverk gjør det også krevende å manøvrere for enkeltpersoner, og vil stille store krav til informasjon fra tjenestepensjonsleverandøren. Det kan oppleves som urettferdig når arbeidstakere mer eller mindre selvforskyldt akkurat ikke kvalifiserer til AFP.
Aktuarforeningen mener at det bør være mulig å forenkle reglene noe, og at dette kunne gjort ordningen enklere å forstå. DNA støtter forslaget i 8.3 om behovet for standardisert informasjon rundt kvalifikasjonsregler, men ser at et komplisert regelverk likevel vil gjøre det vanskelig å manøvrere for den enkelte.
Dersom spørsmålene om medregning av tid mellom privat og offentlig AFP løses, må det avklares hvorledes finansieringsansvaret skal fordeles. DNA forutsetter at dette spørsmålet vurderes nærmere når forholdet mellom offentlig og privat AFP er mer avklart.
Betinget tjenestepensjon og ny AFP
I høringsnotatet legges det opp til at man må få avslag på offentlig AFP for å kunne ta ut betinget tjenestepensjon. DNA mener en mer naturlig tilnærming er at betinget tjenestepensjon uansett kan utbetales og at en eventuell AFP kan ses på som et tillegg til denne, slik arbeidstakerorganisasjonene tidligere har gitt uttrykk for, se gjengitt uttalelse i kap. 8.2.2 i Prop 87L (2018-2019).
Departementet foreslår, som i høringsnotatet av 17. oktober 2018, at de som får utbetalt betinget tjenestepensjon ikke på et senere tidspunkt kan få utbetalt ny offentlig AFP. I det samme høringsnotatet er det uttrykt at betinget tjenestepensjon "… må vurderes på nytt i lys av et framtidig lovforslag om ny AFP", jfr. kap. 8.1 i nevnte høringsnotat.
Slik vilkårene er utformet for ny AFP, er de svært omfattende og kompliserte, for mottaker av ny AFP. Det må påregnes at individene ikke forstår omfanget og betydningen av vilkårene og at det vil kunne føre til misforståelser, som igjen vil kunne før til at individet gjør gale valg som får økonomiske konsekvenser.
DNA mener derfor at man må kunne utbetale betinget tjenestepensjon uavhengig av om vilkårene for ny AFP er eller vil kunne bli oppfylt. For å unngå at betinget tjenestepensjon kommer som et tillegg til ny AFP, vil man kunne etablere en løsning der betinget tjenestepensjon går til fradrag i AFP. Med en slik løsning vil man samlet sett utbetale en pensjon som tar utgangspunkt i AFP, når vilkårene for utbetaling av AFP er tilfredsstilt. For medlemmer som ikke tilfredsstiller vilkårene for utbetaling av ny AFP, utbetales betinget tjenestepensjon uansett.
En slik løsning mener DNA er innenfor rammen av å vurdere betinget tjenestepensjon på nytt "… i lys av et framtidig lovforslag om ny AFP".
Løsningen vil gi individene større forutsigbarhet ved at den reduserer muligheten for å gjøre feil valg ved at man, slik som forslaget nå foreligger, diskvalifiseres for uttak av ny AFP, fordi man har tatt ut betinget tjenestepensjon.
Dersom personen har siste arbeidsgiver i privat sektor og kvalifiserer til privat AFP, mener DNA at betinget tjenestepensjon ikke skal komme til utbetaling, fordi det for øvrig ikke er noen knytning mellom offentlig eller privat AFP på annen måte enn at man tar hensyn til tjenestetiden fra privat AFP i vilkåret for å ta ut offentlig AFP. Utover tjenestetidskoplingen er det ingen økonomiske bidrag fra privat AFP inn i offentlig AFP og da skal heller ikke betinget tjenestepensjon komme til utbetaling ved utbetaling av privat AFP. Se også fjerde avsnitt s. 24 i høringsnotatet: «Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i tillegg til privat AFP. Dersom en mottaker av betinget tjenestepensjon innvilges privat AFP, skal utbetalingen av betinget tjenestepensjon opphøre. Det må etableres en hensiktsmessig informasjonsutveksling mellom NAV og tjenestepensjonsleverandørene for å forhindre at betinget tjenestepensjon utbetales i tillegg til privat AFP.»
DNA vil likevel påpeke at denne bestemmelsen gir en litt underlig skjevhet mellom privat og offentlig AFP, og kan gi mulighet for i en periode å få utbetalt både betinget tjenestepensjon og privat AFP. Dette fremstår som systematisk uheldig, men DNA har p.t. ingen forslag på hvorledes det alternativ kunne vært løst.
DNA mener det er viktig at det kommer på plass en løsning for refusjon av AFP-ytelsen innen offentlig sektor. Dersom en person har jobbet flere steder i offentlig sektor, er det rimelig at kostnadene med AFP fordeles mellom pensjonsordningene på samme måte som øvrige pensjonsytelser. DNA er kjent med at det for tiden pågår et arbeid med å revidere dagens refusjonsløsning under Overføringsavtalen i regi av Statens Pensjonskasse. En slik refusjonsløsning vil også ha betydning for hvordan AFP-forpliktelsen skal fordeles kostnadsmessig og refunderes mellom de ulike pensjonsordningene. Det er viktig å notere seg at ikke alle pensjonsordninger er medlem av Overføringsavtalen og må hensyntas spesielt.
I dag er AFP i offentlig sektor ulikt finansiert i de ulike ordningene. Ordningene er delvis forhåndsfinansiert, delvis løpende finansiert og delvis finansiert med engangspremier. Graden av utjevning av premien for AFP varierer i dag mellom aktørene, og om det gjelder AFP før eller etter 65 år. Departementet gir i høringsnotatet ingen føringer for hvordan tjenestepensjonsleverandørene bør finansiere ny AFP, og legger til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige måter innenfor eksisterende regelverk.
I de kommunale fonderte ordningene forhåndsfinansieres ikke AFP, men dekkes gjennom engangspremier når AFP tas ut. Departementet antar at det fortsatt vil være hensiktsmessig at den nye AFP-ordningen finansieres gjennom engangspremier ved uttak i de kommunale fonderte ordningene.
Indirekte vil deler av AFP forhåndsfinansieres i de kommunale fonderte ordningene gjennom at det betales løpende premie for betinget tjenestepensjon. Slik forslaget fra departementet foreligger, vil betinget tjenestepensjon kun komme til utbetaling i de tilfeller hvor det ikke gis AFP, og premieinnbetaling til betinget tjenestepensjon vil da naturlig gå til fradrag i engangspremien for full AFP. Premien for ny AFP vil da bli forskjellen mellom reservekravet tilsvarende engangspremie for full AFP og reserven tilhørende betinget tjenestepensjon.
I vårt forslag der betinget tjenestepensjon kommer til fradrag i AFP, vil man ha en lavere AFP som skal sikres ved en engangspremie. Økonomisk sett for arbeidsgiver vil man få den samme effekten som beskrevet i avsnittet over, men det er betinget tjenestepensjon som kommer til fradrag i AFP og ikke premiereserven til betinget tjenestepensjon som går til fradrag i engangspremien til AFP.
DNA mener at begge finansieringsmåtene for AFP vil være hensiktsmessige i de kommunale fonderte ordningene. Det sikrer rettighetene på en god måte, og er også de løsningene som er mest i tråd med gjeldende lovgivning og tariffavtaler.
De nevnte finansieringsmåtene for ny AFP vil imidlertid gi noe høyere kostnader de første årene etter 2025 som følge av at det er bygget opp lite midler (liten ytelse) til betinget tjenestepensjon. Over tid vil forslagene over gi mer stabile kostnader i de kommunale fonderte ordningene.
Det er i dag forskjell mellom arbeidsgivere og tariffområder på om disse engangspremiene utjevnes mellom arbeidsgivere eller beregnes og belastes den enkelte arbeidsgiver uten utjevning. Motivasjonen for å ikke kreve utjevning av AFP, er å holde eldre arbeidstakere i jobb så lenge som mulig. Med ny AFP finnes det ingen tilsvarende insitamenter for å ha selvrisiko for engangspremier, og DNA mener derfor at engangspremiene bør utjevnes for pensjonsordninger så langt som mulig. Både skaper det større forutsigbarhet på premienivå, men også ville det være en ulempe om arbeidsgiver skulle ha direkte økonomiske insentiver til at kvalifikasjonskravet ikke innfris for en arbeidstaker.
Regnskapsregler: Behov for avklaringer av beregning av overgang til ny AFP
Ny offentlig AFP er en livsvarig ytelsesordning, og skal i utgangspunktet balanseføres. Her er det ønskelig at Kommunal- og distriktsdepartementet og Norsk Regnskapsstiftelse (med støtte av Aktuarforeningen) gjør vurderinger angående balanseføringen og hvordan man skal regnskapsføre overgangen fra dagens offentlig AFP til ny offentlig AFP. Balanseføringen vil skje på vedtaksdato.
Aktuarforeningen ser det ikke som et hinder at ny offentlig AFP skal balanseføres selv om tilsvarende ordning i privat sektor ikke balanseføres.
DNA støtter det som er nevnt i høringsnotatet knyttet til behov for lov-/forskriftshjemling av nødvendig informasjonsutveksling mellom NAV, Fellesordningen for AFP, Aa-registeret, pensjonsinnretningene og andre der dette er naturlig.
DNA vil også påpeke at AFP ikke opptjenes lengre enn til 61 år. Denne ytelsen gir således ikke de samme insentiver som alderspensjonsytelser som også gir opptjening i høyere aldre. Dette burde vært vurdert endret.
Vi vil også påpeke at AFP ikke gis til personer med uførepensjon eller særaldersgrense. For begge disse gruppene er det planlagt endringer framover, og verdien av AFP bør tas hensyn til i valg rundt pensjonsløsning for disse gruppene.
Den Norske Aktuarforening