Dato: 20.08.2025 Svartype: Med merknad Arbeids- og velferdsdirektoratets svar til høring av endringer i folketrygdloven kapittel 4 Anbefalinger ved ny forskriftshjemmel for meldeplikt i § 4-8 Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter den foreslåtte endringen. 2. Anbefalinger ved endring av regel for dagpenger til tidligere vernepliktige i § 4-19 Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter den foreslåtte endringen. I tillegg til det som er foreslått, ønsker vi også at det gjøres enkelte andre justeringer i folketrygdloven § 4-19. 2.1 Presisere at valget er bindende Nav mener det bør fremgå tydelig av bestemmelsen at valget mellom ordinære regler og § 4-19 er endelig bindende. Dette kan eksempelvis oppnås ved at ordlyden i nytt tredje ledd får et ytterligere punktum: « Valget er bindende ut den stønadsperioden som innvilges.» 2.2 Presisering av retten til reberegning etter § 4-16 Nav mener det bør presiseres hvilken rett en person som er innvilget dagpenger etter folketrygdloven § 4-19, har til reberegning av dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven § 4-16 første ledd annet punktum. Dette vil bidra til økt klarhet i regelverket og en mer forutsigbar rettssituasjon for både medlemmer og Nav. Det kan være ulike hensyn som taler for og mot at reberegning etter folketrygdloven § 4-16 første ledd annet punktum skal være mulig. Retten til reberegning har bl.a. som formål å gi et insentiv for å ta arbeid. Dersom reberegning ikke er mulig, vil denne insentivvirkningen ikke gjelde i disse sakene. Likebehandlingshensyn taler også for at personer som har fått innvilget dagpenger etter 4-19, og som får en stans som følge av arbeid i mer enn 12 uker, bør ha anledning til reberegning på lik linje med personer i en tilsvarende situasjon som fikk innvilget dagpenger etter ordinære regler. Samtidig er maksimal dagpengeperiode i saker innvilget etter § 4-19 kun på inntil 26 uker, og en reberegning vil være mindre praktisk viktig enn i ordinære dagpengesaker hvor de fleste medlemmer innvilges en dagpengeperiode på 104 uker, jfr. folketrygdloven § 4-15. Vi leser også Ot.prp nr 35 (1995-1996) punkt 5.4, samt tilhørende merknad i punkt 10.2.2, slik medlemmet må gjøre et valg, og at det dermed har formodningen for seg at det valget er bindende for stønadsperioden, inklusive for dagpengegrunnlaget. Vårt forslag er at ny § 4-19 kan inkludere følgende setning: « Retten til å få fastsatt dagpengegrunnlaget på nytt etter § 4-16 første ledd andre punktum gjelder ikke for dagpenger innvilget etter § 4-19.» Setningen kan enten plasseres avslutningsvis i § 4-19 første ledd, eller tas inn i ny § 4-19 tredje ledd. Subsidiært, dersom insentiv- og likebehandlingshensyn skal vektlegges tyngre, kan en person etter avbrudd av en periode etter § 4-19, gis rett til gjenopptak etter ordinære regler med grunnlag fastsatt på bakgrunn av arbeidsinntekt. Det ville i så fall være et bytte av ordning. Dersom det ønskes ønsker å gå videre med dette subsidiære alternativet, er det nødvendig at regelen detaljerer under hvilke forutsetninger at reberegning skal være mulig. Det enkleste alternativet er å søke på nytt og få en helt ny dagpengeperiode etter ordinære regler (med et nytt dagpengegrunnlag). Vi vil avslutningsvis poengtere at Nav lenge har praktisert § 4-19 slik at dersom folketrygdens grunnbeløp (G) økes, så beregnes også dagpengegrunnlaget for vernepliktige på ny. Eksempelvis, dersom N.N. innvilges dagpenger som vernepliktig den 1.mars 2024, og fortsatt har den samme stønadsperioden etter § 4-19 den 1. mai, så benyttes ny G fra dette tidspunktet for å fastsette dagpengegrunnlaget. Vi anser ikke dette som en ny fastsettelse av dagpengegrunnlaget etter § 4-16 første ledd annet punktum, men snarere en konsekvens av ordlyden i § 4-19 annet ledd annet punktum. Vi forutsetter at løsningsforslaget ovenfor ikke vil endre denne praksisen. 2.3 Presisering av begrepet «militærtjeneste» Folketrygdloven § 4-19 stiller som krav at man må ha utført minst tre måneders “... militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste ...”. Det er ikke nødvendigvis alltid like klart hva som ligger i dette begrepet. Det er en rekke personer som søker seg til, eller tar imot tilbud om ulike typer tilleggstjenester og former for militær utdanning som kan være vanskelig å skille fra den vanlige vernepliktstjenesten. Se eksempelvis “Lagførerskolen” (https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/lagforerkurs-i-haeren). Denne omtales også som “militærtjeneste”, og innebærer en plikttjeneste utover det ordinære. Slik utdannelse er ikke nødvendigvis lønnet. Vi forstår, bl.a. ut fra forarbeidene i Ot. prp. nr. 35 (1995-1996), at det er den ordinære verneplikten som § 4-19 sikter til. Forutsatt at vi har forstått dette riktig, ber vi om at loven presiserer dette ytterligere, f.eks. ved at det henvises til “ordinær” verneplikt og “ordinær” siviltjeneste. 2.4 Fjerne valget for å forenkle prosessen Medlemmer kan bli bedt om å velge mellom en 26-ukers stønadsperiode med et dagpengegrunnlag tilsvarende 3G, eller en lenger stønadsperiode med et dagpengegrunnlag som er lavere enn 3G. Nav har erfaring med at det å ta valg av denne arten, kan være utfordrende for de det gjelder. Folketrygdloven § 4-16 første ledd annet punktum eksempelvis lød frem til den 20. desember 2023: « Et medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt .» Dette var altså ifølge lovteksten et valg medlemmet måtte ta, ikke noe som skulle gjøres på vedkommendes vegne. Samtidig var dette, som bekreftet av flere kjennelser i Trygderetten, et vanskelig valg å ta for medlemmet. Praksis, og senere lov ble derfor lagt om slik at Nav alltid gjorde en slik endring, dersom medlemmet oppfylte vilkårene og det var til gunst for vedkommende. Vi henviser til Prop 9 L (2023-2024) punkt 3. Det å velge mellom enten 26 uker med et dagpengegrunnlag tilsvarende tre ganger grunnbeløpet etter § 4-19, eller 52 eller 104 uker med et potensielt lavere dagpengegrunnlag etter ordinære regler for dagpenger, er likedan et vanskelig valg. En mulig løsning kan være at reglene i folketrygdloven § 4-19 bare skal gjelde for brukere som ikke oppfyller de ordinære vilkårene for rett til dagpenger. For brukere som har tilstrekkelig med arbeidsinntekt til å innvilges dagpenger etter folketrygdloven § 4-4, så skal disse reglene gjelde. Dette vil sikre at alle som oppfyller de ordinære regler får den lengste dagpengeperioden, om enn ikke nødvendigvis alltid det høyeste dagpengegrunnlaget. Det vil også gjøre regelverket enklere for medlemmet. Om en slik endring gjennomføres, må det likevel avklares hvorvidt en person som ble innvilget dagpenger etter § 4-19 opprinnelig, kan få en reberegning etter § 4-16 første ledd annet punktum ved en eventuell stans og søknad om gjenopptak av dagpenger. 3. Endring av ordlyden for folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20 Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter den foreslåtte endringen. 4. Gjennomføringstidspunkt Vi anbefaler at endringene gjøres med virkning fra den 1. januar 2026. Dette vil være enklest å forholde seg til for dagpengemottakere. Det vil også være enklere for Navs gjennomføring av endringene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
