KS sitt innspill til høring om endrede vedtekter for Norges forskningsråd.
Vi viser til forslag om endring av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd, med høringsfrist den 17.2. Som et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ som skal bidra til å dekke samfunnets behov for forskning, spiller Forskningsrådet en viktig rolle for landets kommuner og fylkeskommuner. Offentlig sektor står overfor store utfordringer, og gitt kommunal sektors sentrale samfunnsbærende rolle i regional og lokal samfunnsutvikler og hovedtilbyder av offentlige tjenester, ønsker KS å understreke at eventuelle vedtektsendringer må støtte opp om Forskningsrådets viktige rolle med å stimulere til innovasjon, utvikling og omstilling i offentlig sektor.
Mange av utfordringene norske kommuner og fylkeskommuner står overfor er svært krevende og sammensatte. Resultater fra forskning og innovasjon har potensiale til å gi viktige bidrag til å løse utfordringene på en bedre måte, forutsatt at forskningen skjer med, i og for kommunene og dermed oppleves relevant for kommunal sektors viktigste utfordringer og at vi evner å spre kunnskapen til den som trenger dem. Kommunene og fylkeskommunene legger vekt på kunnskapsbaserte beslutninger, og flere har eller er i ferd med å utvikle egne forsknings- og/eller innovasjonsstrategier. Det er behov for et forskningssystem som støtter opp under kommunesektorens kunnskapsbehov, og involverer denne viktige samfunnssektoren. Eventuelle endringer i Forskningsrådets vedtekter bør ses i sammenheng med stortingsmeldingen om forskningssystemet.
Behovet for økt forskning i, for og med kommunal sektor, og tverrsektorielt samarbeid for å løse komplekse og sektoroverskridende utfordringer er beskrevet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Forskningsutførende institusjoner må i større grad rette sin oppmerksomhet mot kommunesektorens behov for forskning og virkemiddelaktører må tilrettelegge sine virkemidler etter behovet.
Kommunesektoren har med sitt brede samfunnsmandat behov for forskning innenfor en rekke ulike fag og tematikk . Å fremme alle departementers aktive engasjement i forskning og forskningspolitikk var løftet som ett av fem områder daværende regjering var spesielt opptatt av da Forskningsrådet ble opprettet i 1993 (St.meld. nr. 43 1991-1992 Et godt råd for forskning. Om endringer i forskningsrådsstrukturen ). KS mener det er minst like viktig som den gang at et aktivt engasjement for forskning og forskningspolitikken ivaretas hos sektordepartementene – samtidig som det tverrsektorielle perspektivet også må ivaretas da mange av de komplekse samfunnsutfordringene bare kan løses gjennom samarbeid mellom tradisjonelle fagsektorer, forvaltningsnivå og privat og offentlig sektor. Praksisen med opprettelsen av Forskningsrådets styrer av Kongen i statsråd gir en bred legitimitet og forankring av Forskningsrådets oppgaver. Videre bygger den oppunder en logikk som var viktig i forbindelse med opprettelsen av Forskningsrådet, at Rådet skal ha en viss autonomi og avstand til bevilgende myndigheter. Som det står i dagens vedtekter; et forvaltningsorgan med særskilte rettigheter. Vi vil derfor anbefale at dagens praksis knyttet til oppnevning og egne vedtekter opprettholdes. Størrelsen bør balansere behovet for breddekompetanse, også fra kommunal sektor – og behovet for å kunne fungere effektivt som styringsorgan.
KS er opptatt av at mangfoldet i norsk forskning blir ivaretatt, og at kommuner og fylkeskommuner får dekket sine kunnskapsbehov på en god måte. KS understreker viktigheten av å ha et styre i Forskningsrådet som ivaretar kommunesektorens behov. Derfor mener KS at kommunal sektor som viktig samfunnsbærende forvaltningsnivå må bli bedre representert i Forskningsrådets styre, styrende organer og styringsdokumenter. Dette vil sikre en tydeligere forankring av Forskningsrådets rolle for kommunal sektor. I forlengelse av dette ser vi et behov for en mer differensiert omtale av offentlig sektor i Forskningsrådets styrende dokumenter. For å skape økt bevissthet rundt ulike kunnskapsbehov for de ulike forvaltningsnivåenes oppgaver og funksjoner foreslår vi en endring i dagens vedtekter for Forskningsrådet. Under hovedoppgaver i § 2. bør teksten «å arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet» erstattes med «å arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og statlig og kommunal sektor i hele landet».
Oppsummert vil KS understreke betydningen av et sterkt Forskningsråd fremover, som bidrar til behovsdrevet og relevant forskning og innovasjon i, for og med kommuner og fylkeskommuner. Kommunal sektorbør ha en tydelig plass i Forskningsrådets styre, styrende organer og dokumenter samt forskningssystemet. Etter vårt syn bør eventuelle endringer for Forskningsrådet derfor ses i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.
Vi viser til forslag om endring av forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd, med høringsfrist den 17.2. Som et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ som skal bidra til å dekke samfunnets behov for forskning, spiller Forskningsrådet en viktig rolle for landets kommuner og fylkeskommuner. Offentlig sektor står overfor store utfordringer, og gitt kommunal sektors sentrale samfunnsbærende rolle i regional og lokal samfunnsutvikler og hovedtilbyder av offentlige tjenester, ønsker KS å understreke at eventuelle vedtektsendringer må støtte opp om Forskningsrådets viktige rolle med å stimulere til innovasjon, utvikling og omstilling i offentlig sektor.
Mange av utfordringene norske kommuner og fylkeskommuner står overfor er svært krevende og sammensatte. Resultater fra forskning og innovasjon har potensiale til å gi viktige bidrag til å løse utfordringene på en bedre måte, forutsatt at forskningen skjer med, i og for kommunene og dermed oppleves relevant for kommunal sektors viktigste utfordringer og at vi evner å spre kunnskapen til den som trenger dem. Kommunene og fylkeskommunene legger vekt på kunnskapsbaserte beslutninger, og flere har eller er i ferd med å utvikle egne forsknings- og/eller innovasjonsstrategier. Det er behov for et forskningssystem som støtter opp under kommunesektorens kunnskapsbehov, og involverer denne viktige samfunnssektoren. Eventuelle endringer i Forskningsrådets vedtekter bør ses i sammenheng med stortingsmeldingen om forskningssystemet.
Behovet for økt forskning i, for og med kommunal sektor, og tverrsektorielt samarbeid for å løse komplekse og sektoroverskridende utfordringer er beskrevet i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Forskningsutførende institusjoner må i større grad rette sin oppmerksomhet mot kommunesektorens behov for forskning og virkemiddelaktører må tilrettelegge sine virkemidler etter behovet.
Kommunesektoren har med sitt brede samfunnsmandat behov for forskning innenfor en rekke ulike fag og tematikk . Å fremme alle departementers aktive engasjement i forskning og forskningspolitikk var løftet som ett av fem områder daværende regjering var spesielt opptatt av da Forskningsrådet ble opprettet i 1993 (St.meld. nr. 43 1991-1992 Et godt råd for forskning. Om endringer i forskningsrådsstrukturen ). KS mener det er minst like viktig som den gang at et aktivt engasjement for forskning og forskningspolitikken ivaretas hos sektordepartementene – samtidig som det tverrsektorielle perspektivet også må ivaretas da mange av de komplekse samfunnsutfordringene bare kan løses gjennom samarbeid mellom tradisjonelle fagsektorer, forvaltningsnivå og privat og offentlig sektor. Praksisen med opprettelsen av Forskningsrådets styrer av Kongen i statsråd gir en bred legitimitet og forankring av Forskningsrådets oppgaver. Videre bygger den oppunder en logikk som var viktig i forbindelse med opprettelsen av Forskningsrådet, at Rådet skal ha en viss autonomi og avstand til bevilgende myndigheter. Som det står i dagens vedtekter; et forvaltningsorgan med særskilte rettigheter. Vi vil derfor anbefale at dagens praksis knyttet til oppnevning og egne vedtekter opprettholdes. Størrelsen bør balansere behovet for breddekompetanse, også fra kommunal sektor – og behovet for å kunne fungere effektivt som styringsorgan.
KS er opptatt av at mangfoldet i norsk forskning blir ivaretatt, og at kommuner og fylkeskommuner får dekket sine kunnskapsbehov på en god måte. KS understreker viktigheten av å ha et styre i Forskningsrådet som ivaretar kommunesektorens behov. Derfor mener KS at kommunal sektor som viktig samfunnsbærende forvaltningsnivå må bli bedre representert i Forskningsrådets styre, styrende organer og styringsdokumenter. Dette vil sikre en tydeligere forankring av Forskningsrådets rolle for kommunal sektor. I forlengelse av dette ser vi et behov for en mer differensiert omtale av offentlig sektor i Forskningsrådets styrende dokumenter. For å skape økt bevissthet rundt ulike kunnskapsbehov for de ulike forvaltningsnivåenes oppgaver og funksjoner foreslår vi en endring i dagens vedtekter for Forskningsrådet. Under hovedoppgaver i § 2. bør teksten «å arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet» erstattes med «å arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og statlig og kommunal sektor i hele landet».
Oppsummert vil KS understreke betydningen av et sterkt Forskningsråd fremover, som bidrar til behovsdrevet og relevant forskning og innovasjon i, for og med kommuner og fylkeskommuner. Kommunal sektorbør ha en tydelig plass i Forskningsrådets styre, styrende organer og dokumenter samt forskningssystemet. Etter vårt syn bør eventuelle endringer for Forskningsrådet derfor ses i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.