Dato: 18.07.2025 Svartype: Med merknad Digitalebegrensninger på Trandum – sammenligning og forslag Jeg mener at dagens praksis på Trandum burde endres slik at den ligner mer på ordninger i Sverige, Finland og Danmark, hvor innsatte på utlendingsforvaring får tilgang til digitale enheter under visse rammer. Dette vil bidra til bedre psykisk helse og økt mulighet for læring og språkinnlæring under lange opphold. Et sentralt sitat fra forslaget: «Tydeliggjøring i fjerde ledd bokstav b av at adgangen politiet har til midlertidig å frata og forvare utlendingens gjenstander, også gjelder for elektroniske kommunikasjonsmidler, samt at tiltaket kan praktiseres på rutinemessig grunnlag. Nærmere vilkår og rammer foreslås i ny forskrift §§ 2-8 og 2-9» Sammenligning med Sverige og Finland: I Sverige og Finland har man en mer differensiert praksis når det gjelder digitale midler. I Danmark har man ikke tilgang til telefon, men det finnes offentlige datarom man kan oppholdes seg: 1) Det er tilgang til offentlige datamaskiner med tilgang til alle sosiale medier. 2) Egen mobil kan beholdes hvis den mangler kamera. Hvis ikke, får man låne en enklere mobil. 3) Noen ganger kan man bruke egen bærbar PC inne, men kamera er deaktivert eller tapet over. Det er mulig å låne lesebrett og ha det på rommet. Dette samsvarer med omtalen i forskriftsnotatet: «Dette kan for eksempel være i form av økt ringetid eller utlån av en enklere telefon uten kamera eller internettilgang til personlig bruk under oppholdet, slik dagens løsning er i Sverige, eller lignende» Helsemessige og sosiale konsekvenser: Fravær av tilstrekkelig kommunikasjon er problematisk. Forslag til endring: Det bør i forskriften tillates bruk av digitale enheter på rommene – forutsatt at det tas nødvendige forholdsregler med tanke på sikkerhet og personvern. Dette kan organiseres slik som i Sverige: Tillat egne mobiler uten kamera, eller lån «dumtelefon, PC eller lesebrett med tildekt kamera. Skape felles PC-ordning med tilgang til nettsider for læring, språk og nødvendig kommunikasjon, samt sosiale medier. Mulige gevinster av ordningen: Mindre psykiske plager under oppholdet. Økende sjanse for å lære norsk – særlig for de som kan være internert opptil 18 måneder. Eller lære seg et yrke. Situasjonen for innsatte med diagnoser som autisme ved Trandum utlendingsinternat er i dag lite tilpasset deres behov, spesielt når det gjelder skoletilbud, læring av språk og individuell tilrettelegging over lengre opphold. Aktivitetene som skaper mental stimulering. Etter min vurdering er tilbudet ikke universelt tilpasset, og kunne vært langt bedre hvis man tok i bruk løsninger fra det norske fengselsvesenet. 1.Det er dårlig tilpassing for personer med autismespekterforstyrrelser Dagens forskrift og praksis vektlegger sikkerhet og kontroll fremfor individuell tilrettelegging. Det er ingen spesifikk regulering eller krav om tilpasset undervisning eller pedagogiske tilbud til personer med særskilte behov, som for eksempel autisme, i forslaget til ny forskrift om Politiets utlendingsinternat. 2.Lite målrettet tilbud om opplæring og språkutvikling Forskriften omtaler undervisning i § 2-6, men uten konkrete krav eller planer om universell utforming eller individuell tilrettelegging for sårbare grupper. Det åpnes for mulighet, men ikke forpliktelse: «tilgang til friluft, fysisk aktivitet og undervisning …» I praksis betyr det at tilbudet kan være minimalt, eller ofte ikke eksisterende. For innsatte som blir værende lenge – opptil 18 måneder – og som kanskje har vansker med sosial interaksjon eller nye omgivelser, risikerer man da forverring av psykiske plager og manglende progresjon i språk og basiskunnskaper. 3.Andre norske institusjoner har bedre modeller I norske fengsler finnes mer systematiske ordninger, for eksempel: Individuell opplæringsplan for innsatte. Tett samarbeid mellom kriminalomsorgen og pedagogisk personell fra voksenopplæringen. Mulighet for spesialundervisning. Ved å innføre samme ordninger på Trandum kunne man: Styrket rettighetene til sårbare grupper. Bedret psykisk helse gjennom strukturert hverdag, læring og mestring. Bidratt til meningsfullt innhold i ventetiden, ikke minst for personer med autisme. 4.Tilbudet bør passe alle typer innsatte Opplæringstilbud må være universelt utformet, slik at både personer med og uten funksjonsnedsettelse eller lærevansker kan ha utbytte av tilbudet. Det er påfallende at dette ikke er innebygd i forslaget, men det ville vært i tråd med blant annet FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dagens praksis på Trandum utlendingsinternat, hvor sittestoler generelt ikke tillates på de innsattes rom, er lite hensiktsmessig og bidrar til en unødvendig forringelse av livskvaliteten, sammenlignet med hva som er vanlig praksis i norske fengsler. Min kunnskap (fram til 2022) tilsier at det ingen stoler var tillat, kun i enkelte tilfeller når stolen kun lånes på dagtid. Denne praksisen fører til provisoriske og uhensiktsmessige løsninger: “Provisoriske løsningene som om å sitte på kjøleskapene er kontraproduktive", Aleksej Jenin. I motsetning til Trandum har norske fengsler som standard både skrivebord og sitteplass (stol eller fastmontert krakk) på cellene, og dette betraktes som et grunnleggende velferdsgode. Det fremheves ikke bare av komfortmessige hensyn, men også fordi det: gir mulighet til å bruke skrivebordet som arbeidsplass, gir grunnlag for ordnet personlig aktivitet (læring, skriving, lesing, puslespill), og bidrar til psykisk og fysisk helse. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
