2.6.1
Når det gjelder kompleksiteten og konsekvensen av kvotetaket vil dette bare være ett problem dersom en velger modell 3 eller modell x. For seitrål er dette ikke et stort problem. En annen problemstilling som ikke er drøftet her, er konsekvensene av de myndighetsfastsatte struktureringsregler som vil ha store konsekvenser for gruppen - med mindre dagens eierskapsbegrensninger endres. Seitrål består av fire fartøyer fordelt på tre rederier. Konsekvensene av eierskapsbegrensningene kan føre til lekkasje av sei fra seitrål til torsketrål ved tilbakefall av strukturelementer.
2.6.2
Strukturordningene kan ikke løpende endres med svingninger i bestandsstørrelser og kvotenivåer. Fangstinntekter og innsatsfaktorer i fisket har tilsvarende svingninger, og vi bør derfor være tilbakeholden med å la kvotesvingninger og andre kortsiktige faktorer være avgjørende og styrende for graden av strukturering. Forutsigbarhet for fiskere og forvaltning bør etterstrebes. Det er heller ikke gitt at høyere kvantum gir bedre lønnsomhet.
Å gjøre strukturgevinsen om til eget strukturgevinsttillegg med tidsavgrensning, vil skape ytterligere usikkerhet, i en næring som trenger forutsigbarhet og faste rammevilkår. Vi klarer heller ikke å se hvordan dette skal styrke samfunnets eierskap til ressursene. Fiskerimyndighetenes hjemmelsgrunnlag til å gi deltagertillatelser samt kvotefordeling ligger i havressursloven, og det gir forvaltningen muligheten til å forvalte fiskeriene etter lovens formål - uten at en trenger å komplisere med ytterligere tidsbegrensede strukturkvoter.
Seitrålgruppen mener at basert på rammevilkårene som lå til grunn ved strukturering, må modell 2 følges. I tillegg til at strukturgevinsttillegget legges uten tidsavgrensning på grunnkvotene fra den gruppen kvoten tilhørte på struktureringstidspunktet. Dette lå til grunn ved etablering av ordningen.
Seitrålgruppen viser til høringsnotatets punkt 2.1 hvor departementet understreker at den endelige avklaring med hensyn til hvordan tilbakefallet av kvoter skal fordeles, først skal avklares i den kommende kvotemeldingen. Vi vil derfor også måtte komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med den endelige kvotemeldingen.
Å gjøre strukturgevinsen om til eget strukturgevinsttillegg med tidsavgrensning, vil skape ytterligere usikkerhet, i en næring som trenger forutsigbarhet og faste rammevilkår. Vi klarer heller ikke å se hvordan dette skal styrke samfunnets eierskap til ressursene. Fiskerimyndighetenes hjemmelsgrunnlag til å gi deltagertillatelser samt kvotefordeling ligger i havressursloven, og det gir forvaltningen muligheten til å forvalte fiskeriene etter lovens formål - uten at en trenger å komplisere med ytterligere tidsbegrensede strukturkvoter.
Seitrålgruppen mener at basert på rammevilkårene som lå til grunn ved strukturering, må modell 2 følges. I tillegg til at strukturgevinsttillegget legges uten tidsavgrensning på grunnkvotene fra den gruppen kvoten tilhørte på struktureringstidspunktet. Dette lå til grunn ved etablering av ordningen.
Seitrålgruppen viser til høringsnotatets punkt 2.1 hvor departementet understreker at den endelige avklaring med hensyn til hvordan tilbakefallet av kvoter skal fordeles, først skal avklares i den kommende kvotemeldingen. Vi vil derfor også måtte komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med den endelige kvotemeldingen.
2.6.3
Å kunne bygge opp kapasitet og størrelse på grunnkvoten for å oppnå homogenitet i gruppen anser vi som positivt. Det vil forenkle tilbakefall og ivaretar interessene til de som strukturerte større grunnkvoter inn mot en mindre grunnkvote.