Personvern og nettsikkerhet har aldri vært viktigere. I vår stadig mer digitaliserte verden ser vi at nordmenn sin persondata har blitt valuta som organisasjoner, selskaper og stater gjerne vil ha tak i. Det omfatter alt fra informasjon til bruk i markedsføring til mer sensitiv informasjon som handlingsmønstre, vaner og generell aktivitet. Det forplikter at myndighetene er våkne og sørger for et regelverk som sikrer innbyggerne på nett. Derfor støtter innsenderne kommisjonens mandat og viktige arbeid.
Personvern og annonsering
I rapporten tar kommisjonen opp en rekke problemstillinger knyttet til digital annonsering. På verdensbasis brukes det over 600 milliarder dollar årlig ifølge tall fra Statista, og beløpet er stigende. Hovedandelen av dette går til selskaper som Meta (Facebook) og Alphabet (Google). Dette er store internasjonale pengemaskiner som unytter og selger persondata for å tjene egen virksomhet. Denne aktiviteten er noe både norske bedrifter, etater, direktorater og kommuner støtter opp under gjennom å bruke disse annonseløsningene. Det er problematisk av flere grunner, men spesielt med tanke på personvernet.
Et flertall av kommisjonens medlemmer foreslår å utrede et forbud mot adferdsbasert annonsering. Det er et tiltak innsenderne støtter. Europaparlamentet har allerede vedtatt et forbud mot profilering og adferdsbasert annonsering rettet mot barn, og innsenderne ser det som positivt at et flertall ønsker å gå lenger ved at forbudet også skal gjelde den øvrige befolkningen. Unge og voksne blir i like stor grad, om ikke større, eksponert for mekanismene bak adferdsbasert annonsering.
I rapporten sier kommisjonen at:
«En nasjonal personvernpolitikk må innebære at offentlig sektor går foran. Det innebærer at offentlige myndigheter må gjøre grundige personvernvurderinger og ta i bruk verktøy som respekterer innbyggernes personvern.»
Innsenderne er enig med kommisjonen at det offentlige har et særskilt ansvar for å gå foran, og slutte med en annonseringspraksis som bryter med personvernet. I den sammenheng oppfordrer innsenderne kommisjonen til å gå inn for at fra neste års mediebudsjetter skal en ikke lenger bruke adferdsbasert annonsering i offentlig sektor. Det behøver ikke å bli sett i sammenheng med et generelt forbud, og bør gjøres uavhengig av konklusjonen og utfallet i utredningen.
Et flertall av kommisjonens medlemmer foreslår å utrede et forbud mot adferdsbasert annonsering. Det er et tiltak innsenderne støtter. Europaparlamentet har allerede vedtatt et forbud mot profilering og adferdsbasert annonsering rettet mot barn, og innsenderne ser det som positivt at et flertall ønsker å gå lenger ved at forbudet også skal gjelde den øvrige befolkningen. Unge og voksne blir i like stor grad, om ikke større, eksponert for mekanismene bak adferdsbasert annonsering.
I rapporten sier kommisjonen at:
«En nasjonal personvernpolitikk må innebære at offentlig sektor går foran. Det innebærer at offentlige myndigheter må gjøre grundige personvernvurderinger og ta i bruk verktøy som respekterer innbyggernes personvern.»
Innsenderne er enig med kommisjonen at det offentlige har et særskilt ansvar for å gå foran, og slutte med en annonseringspraksis som bryter med personvernet. I den sammenheng oppfordrer innsenderne kommisjonen til å gå inn for at fra neste års mediebudsjetter skal en ikke lenger bruke adferdsbasert annonsering i offentlig sektor. Det behøver ikke å bli sett i sammenheng med et generelt forbud, og bør gjøres uavhengig av konklusjonen og utfallet i utredningen.
Politikk, media og samfunn
Dagens digitale annonsemarked er dypt integrert i flere samfunnsstrukturer, både kommersielt, i media og politisk. Det skaper utfordringer og krever omstilling. Slik kommisjonen påpeker henter flere mediehus deler av sine annonseinntekter fra dagens praksis. Innsenderne ønsker i den sammenheng å vise til at det allerede eksisterer alternativer til dagens ordning som ikke utnytter persondata. Gjennom kontekstuell annonsering kan mediene i samme grad hente inn inntekter, uten at det bryter med personvernet. Ved å rette annonsene etter innholdet i nyhetssaker kan aktører nå ut til forbrukere og innbyggere uten at persondata har vært involvert. Mediene tilbyr også andre annonseprodukter som ikke baserer seg på bruk av persondata, og flere vil kunne utvikles om de får økonomiske insentiver som det innsenderne foreslår.
Personvernkommisjonen tar også opp viktige problemstillinger knyttet til segmentering og målretting av annonser og politiske budskap. I 2018 avdekket Cambridge Analytica-skandalen at 50 millioner Facebook-brukeres persondata ble brukt til å påvirke demokratiske valg. Det amerikanske, og russiske, forsvaret investerer tungt i å sikre seg folks persondata, og flere medier har vist at man gjennom kjøp av persondata kan kartlegge bevegelsesmønsteret til norske politikere. Summen av dette er at man svekker individets rettigheter og legger demokratiske avgjørelser ut for salg. Meta ble igjen i januar 2023 dømt til å betale en bot på 390 millioner euro som følge på brudd på behandling av personopplysninger. Innsenderne støtter derfor kommisjonens ønske om å stille strenge informasjons- og åpenhetskrav til hvordan politiske aktører benytter seg av slike tjenester, og ikke minst hvordan informasjonen blir brukt.
Personvernkommisjonen tar også opp viktige problemstillinger knyttet til segmentering og målretting av annonser og politiske budskap. I 2018 avdekket Cambridge Analytica-skandalen at 50 millioner Facebook-brukeres persondata ble brukt til å påvirke demokratiske valg. Det amerikanske, og russiske, forsvaret investerer tungt i å sikre seg folks persondata, og flere medier har vist at man gjennom kjøp av persondata kan kartlegge bevegelsesmønsteret til norske politikere. Summen av dette er at man svekker individets rettigheter og legger demokratiske avgjørelser ut for salg. Meta ble igjen i januar 2023 dømt til å betale en bot på 390 millioner euro som følge på brudd på behandling av personopplysninger. Innsenderne støtter derfor kommisjonens ønske om å stille strenge informasjons- og åpenhetskrav til hvordan politiske aktører benytter seg av slike tjenester, og ikke minst hvordan informasjonen blir brukt.
Oppsummering
Innsenderne ønsker å takke personvernskommisjonens medlemmer og embetsverket for et grundig og godt arbeid. Vi stiller oss bak flere av forslagene i rapporten, men ønsker likevel å legge til noen innspill.