Norsk Bibliotekforening (NBF) ønsker å gi høringsuttalelse til Personvernkommisjonens utredning. Over 52 % har benyttet folkebiblioteket (fysisk eller digitalt) i 2022, og befolkningen bruker også skolebibliotek eller universitets- og høgskolebibliotek. For alle disse bibliotektypene er arbeid med personvern et viktig element i å gi gode og trygge tjenester til innbyggerne.
Personvern i bibliotek omfatter blant annet:
• Utlån: Biblioteket håndterer personopplysninger gjennom et låneregister, der navn adresse og annen kontaktinformasjon blir lagret.
• Meråpent bibliotek: Registrerte lånere har tilgang til biblioteklokalene utenfor bibliotekets betjente åpningstid.
• Sommerles: Sommerles er en nasjonal leselystkampanje som registrerer omtrent halvparten av alle skolebarn i Norge
• Nasjonalt lånekort: Nasjonalt lånekort en standardisert løsning for nasjonal registrering av bibliotekbrukere. Kortet lar deg låne og reservere medier hos de fleste folke- og skolebibliotek i Norge.
Personvernkommisjonens utredning peker på utfordringer med digitalt utenforskap. Norsk Bibliotekforening ønsker å minne om at mange innbyggere oppsøker bibliotek for å få veiledning i ulike typer digitale tjenester. Innbyggerne trenger bistand og rådgivning om personvern i digitale kanaler. Mange biblioteker er aktivt oppsøkende i å gi innbyggerne i kommunen digital hjelp og kompetanse.
Med bakgrunn i dette ønsker Norsk Bibliotekforening å påpeke at arbeid med personvern i offentlig sektor også må omfatte bibliotekene.
Bibliotekene og andre deler av den kommunale kultursektoren er en del av den offentlige forvaltningen rent strukturelt. Tjenestene de yter minner i stor grad om forbrukerrettete tjenester, ved at de er frivillige å bruke og basert på avtaler og kontrakter der personvern er en del av grunnlaget.
Bibliotekene har en høy standard på personvern, for eksempel ved at opplysninger om brukernes lån i utgangspunktet blir sletta etter innlevering. Denne standarden blir opprettholdt ved klare krav overfor leverandørene av utlånssystemene. Bibliotekene tilbyr også digitale tjenester som tilgang til Internett og til digitale media som aviser, tidsskrift, e-bøker og e-lydbøker.
Noen biblioteker opplever at ønsket om å slette informasjon etter avslutta bruk av tjenester blir utfordra av andre deler av forvaltninga, som ønsker å ta vare på brukerinformasjon i tilfelle det skulle oppstå en situasjon der bibliotekets tjenester blir misbrukt til kriminalitet. Her bør Datatilsynet eller andre tilsynsmyndigheter gi klarere retningslinjer for hvordan bibliotekenes tjenester skiller seg fra offentlige forvaltningsorganer som ikke er bundet av Lov om folkebibliotek eller Opplæringslova.
Vi viser til punkt 13.8 i NOU-en fra Personvernkommisjonen og vil gi støtte til at sektormyndigheter veileder i personvernspørsmål innen sitt område. For bibliotek vil det i hovedsak si Nasjonalbiblioteket.
Personvern i bibliotek omfatter blant annet:
• Utlån: Biblioteket håndterer personopplysninger gjennom et låneregister, der navn adresse og annen kontaktinformasjon blir lagret.
• Meråpent bibliotek: Registrerte lånere har tilgang til biblioteklokalene utenfor bibliotekets betjente åpningstid.
• Sommerles: Sommerles er en nasjonal leselystkampanje som registrerer omtrent halvparten av alle skolebarn i Norge
• Nasjonalt lånekort: Nasjonalt lånekort en standardisert løsning for nasjonal registrering av bibliotekbrukere. Kortet lar deg låne og reservere medier hos de fleste folke- og skolebibliotek i Norge.
Personvernkommisjonens utredning peker på utfordringer med digitalt utenforskap. Norsk Bibliotekforening ønsker å minne om at mange innbyggere oppsøker bibliotek for å få veiledning i ulike typer digitale tjenester. Innbyggerne trenger bistand og rådgivning om personvern i digitale kanaler. Mange biblioteker er aktivt oppsøkende i å gi innbyggerne i kommunen digital hjelp og kompetanse.
Med bakgrunn i dette ønsker Norsk Bibliotekforening å påpeke at arbeid med personvern i offentlig sektor også må omfatte bibliotekene.
Bibliotekene og andre deler av den kommunale kultursektoren er en del av den offentlige forvaltningen rent strukturelt. Tjenestene de yter minner i stor grad om forbrukerrettete tjenester, ved at de er frivillige å bruke og basert på avtaler og kontrakter der personvern er en del av grunnlaget.
Bibliotekene har en høy standard på personvern, for eksempel ved at opplysninger om brukernes lån i utgangspunktet blir sletta etter innlevering. Denne standarden blir opprettholdt ved klare krav overfor leverandørene av utlånssystemene. Bibliotekene tilbyr også digitale tjenester som tilgang til Internett og til digitale media som aviser, tidsskrift, e-bøker og e-lydbøker.
Noen biblioteker opplever at ønsket om å slette informasjon etter avslutta bruk av tjenester blir utfordra av andre deler av forvaltninga, som ønsker å ta vare på brukerinformasjon i tilfelle det skulle oppstå en situasjon der bibliotekets tjenester blir misbrukt til kriminalitet. Her bør Datatilsynet eller andre tilsynsmyndigheter gi klarere retningslinjer for hvordan bibliotekenes tjenester skiller seg fra offentlige forvaltningsorganer som ikke er bundet av Lov om folkebibliotek eller Opplæringslova.
Vi viser til punkt 13.8 i NOU-en fra Personvernkommisjonen og vil gi støtte til at sektormyndigheter veileder i personvernspørsmål innen sitt område. For bibliotek vil det i hovedsak si Nasjonalbiblioteket.