Høringssvar – Norgesmodellen første etappe – Sykehusinnkjøp HF
Forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
1. Innledning [Generell kommentar fra Sykehusinnkjøp HF:]
Sykehusinnkjøp HF imøteser en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser. Ved å innføre en nasjonal modell, vil det sikres at offentlige innkjøpere har et felles utgangspunkt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i anskaffelsene sine. At leverandørene kan forholde seg til en slik felles modell, vil også lettere sikre forutberegnelighet og likebehandling av leverandørmarkedet, som er viktig for å stimulere til seriøs forretningsdrift.
Det er valgt en etappevis innføring av Norgesmodellen, og denne løsningen vil forhåpentligvis medvirke til at både offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet vil få tid til omstilling og modning til å stille og oppfylle kravene. De valgte bransjer, bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen, er klassiske høyrisikobransjer som det er viktig å få en samlet offentlig sektor med på å fremme seriøsitet i. At de aktuelle krav som nå fremmes i hovedsak allerede finnes i regelverket, viser at det er behov for å få disse reglene presisert og samlet i anskaffelsesregelverket. Håpet er at regelverket da lettere kan håndheves av et samlet offentlig innkjøpsregime.
Sykehusinnkjøp HF ser frem til at det i senere etapper av Norgesmodellen strammes enda mer til, og at det innlemmes ytterligere krav. For øvrig haster det utvilsomt med å få på plass retningslinjer og krav for oppfølging av kravene som stilles i en Norgesmodell. Det er allerede dokumentert gjennom flere undersøkelser at det er en vesentlig grad av manglende oppfølging av eksisterende krav i anskaffelsene til offentlige innkjøpere . Nylig publiserte Riksrevisjonen sin rapport «Revisjonsrapport om statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser» , som klart bekrefter dette. En styrking av oppfølgingen ville utvilsomt gitt en stor positiv effekt i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er derfor gledelig at kontraktsoppfølging et opplyst å være et tema for neste etappe av Norgesmodellen.
Departementet ber om innspill på hvilke tiltak som mest effektivt kan styrke oppdragsgivernes kontraktsoppfølging av bestemmelser som skal styrke det seriøse arbeidslivet .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Det vil være viktig å få på plass krav for hvordan oppfølgingen rent praktisk skal gjøres. Regjeringen sier i høringsnotatet at dette skal inn i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter , og dette støtter Sykehusinnkjøp HF. I tillegg må det konkretiseres ytterligere for det praktiske arbeidet, og det er ønskelig at det eksempelvis via DFØ (anskaffelser.no) utvikles fullstendige «oppfølgingspakker» med veiledning og maler. I dag eksisterer det noe slikt materiale, men ikke et fullstendig sett. Regjeringen opplyser at den i neste fase også vil se på tydeligere veiledning, fremme sterkere kontrollmekanismer og styrke bruken av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser. Dette imøteses og sammen med dette er det ønskelig med en styrking av åpne arenaer og møteplasser for utveksling av erfaringer og diskusjon av problemstillinger mellom de offentlige innkjøpsmiljøene innenfor arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Her ser man gjerne at DFØ utvider sin opplæringskatalog og sitt seminartilbud på området.
I regjeringens høringsnotat blir det understreket at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremdeles vil kunne ha egne innkjøpsmodeller. Det er forståelig at regjeringen er varsom med å rokke ved systemene til dem som allerede har etablert og skreddersydd sine egne seriøsitetsmodeller. Det er likevel et sterkt motiv bak etableringen av Norgesmodellen at det offentlige innkjøpsmiljøet skal ha en lik modell, slik at de opptrer med mest mulig like krav overfor leverandørmarkedet. Sykehusinnkjøp HF ser et behov for at det må presiseres nøye hvordan egne seriøsitetsmodeller skal anvendes parallelt med Norgesmodellen, for dem som ønsker å benytte sin egen. Uten en slik ramme vil Norgesmodellen kunne ende opp med å bli til en «minstestandard», som ikke praktiseres som en felles, samlende og komplett seriøsitetsmodell for offentlige innkjøp. Da blir det i praksis ikke mulig å henvise til Norgesmodellen som et spesifikt sett av krav og regler ved offentlige anskaffelser, siden mange vil bruke sin egen tilpassede seriøsitetsmodell. Dette kan være uheldig, i forhold til hensikten med en felles seriøsitetsmodell, hvor det er særlig viktig at innholdet er kjent for leverandørmarkedet.
3. Overordnet om forslag
4. Forslag til endringer i anskaffelsesloven
5. Forslag til endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften 19
Departementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde for kontrakter som inngås etter anskaffelsesforskriften del II og del III. Det innebærer at den foreslåtte bestemmelsen vil komme til anvendelse for kontrakter over terskelverdiene som er angitt i anskaffelsesforskriften § 5-1 andre og tredje ledd, jf. § 5-3. Den foreslåtte bestemmelsen vil komme til anvendelse for de enkelte avrop under rammeavtaler inngått etter del II og del III. Departementet ber om innspill på om bestemmelsen bør gjelde for alle anskaffelser som omfattes av virkeområdet til anskaffelsesforskriften.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag til virkeområde.
For forsyningsforskriften foreslår departementet at forslaget tilsvarende som forsyningsforskriften § 7-8, skal gjelde for del I for de kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 4,1 millioner kroner ekskl. mva. Departementet ber om innspill til om den foreslåtte bestemmelsen også bør gjelde for forsyningsforskriften del II.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag.
Direktiv 2014/23/EU (konsesjonskontraktdirektivet) inneholder ikke like detaljerte prosedyrekrav som i de andre anskaffelsesdirektivene. Departementet har tidligere uttrykt ønske om å bevare så mye som mulig av fleksibiliteten og handlefriheten ved inngåelse av konsesjonskontrakter. Departementet foreslår av hensyn til fleksibiliteten og handlefriheten at forslaget ikke skal gjelde for forskrift 12. august 2016 nr. 976 om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften). Departementet ber om innspill på om den foreslåtte bestemmelsen også bør inntas i konsesjonskontraktforskriften.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag.
Den foreslåtte bestemmelsen avgrenses til å gjelde for bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000 (rengjøring). Dette er bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Med bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester siktes det til samme innhold som i anskaffelsesforskriften §§ 8-13 og 19-3, samt forsyningsforskriften § 7-8 om begrensninger i leverandørkjeden. Departementet ber om innspill på om virkeområdet for den foreslåtte bestemmelse bør utvides til å omfatte vare- og tjenesteanskaffelser generelt, til tross for at departementet ser utfordringer med avgrensning av hvilke leverandører i leverandørkjeden som skal underlegges kontroll i vare- og tjenesteanskaffelser.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag. Det anbefales at det først høstes erfaringer innen de foreslåtte bransjer, før det senere kan åpnes for utvidelse av virkeområdet.
Departementet ber i så fall om innspill til hvordan departementet eventuelt bør avgrense oppdragsgivers kontroll av leverandørkjeden .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF : [Ikke aktuelt.]
Kontraktsvilkår med tilhørende sanksjoner
Oppdragsgiver bør også vurdere om de samlede sanksjonene under kontrakten blir for tyngende. Etter departementets vurdering bør ikke samlet omfang av sanksjoner som risikeres være så høy at det vil kunne avskrekke seriøse aktører fra å inngi tilbud. Kontraktene som inngås varierer mye i innhold og verdi, og etter departementets syn fremstår det per nå som lite praktisk å lovregulere standardregler for sanksjoner for alle kontrakter. For høye sanksjoner kan føre til at leverandører med intensjon om å overholde kontraktsbestemmelsene enten leverer for høyt prisede tilbud til å nå opp i konkurransen, eller frastår fra å levere tilbud. Til gjengjeld kan leverandører uten intensjon om å overholde kontraktene kalkulere oppdagelsesrisikoen, og levere lave tilbud. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes for det enkelte krav.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få fastsatt konkrete retningslinjer for sanksjoner. Dette vil være til stor hjelp til å sikre forholdsmessighet og ensartet praksis i innkjøpsmiljøet.
6. Forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og byggherreforskriften
Nærmere om utøvelse av kontrollplikten for kontraktsvilkår om lovlige tilknytningsformer
Departementet vurderer også om det bør utformes standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Dette ville i så fall være begrunnelser som beskriver hvordan vilkårene for å benytte de forskjellige tilknytningsformene er oppfylt. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om standardbegrunnelser som kan benyttes av leverandørene knyttet til ulike grunnlag for bruk av de ulike tilknytningsformene vil være hensiktsmessig og til hjelp for leverandører og oppdragsgivere .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp mener at det er hensiktsmessig å få fastsatt standardbegrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformer. Dette vil være til stor hjelp til å sikre likebehandling og ensartet praksis.
Forslaget innebærer at oppdragsgiverne kan be leverandørene om å dokumentere at kravet til språkferdigheter og informasjonsplikt er oppfylt. Departementet vil imidlertid fremover vurdere om kravet bør følges av mer spesifikke tiltak for å sikre at språkkrav etterleves. Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om tiltak som kan lette gjennomføring og kontroll av språkkrav.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få på plass en konkret liste over godkjent dokumentasjon av språkferdigheter som vil fungere internasjonalt.
Departementet har fått innspill på at totaliteten av sanksjoner som risikeres ikke må være uforholdsmessig. Det vil i ytterste konsekvens kunne medføre at seriøse leverandører avstår fra å inngi tilbud. Departementet er enig i at dette må unngås. Kontraktene som inngås varierer sterkt i innhold og verdi, og departementet vurderer det derfor likevel som hensiktsmessig at sanksjoner vurderes og tilpasses den enkelte kontrakt, slik dagens bestemmelse legger opp til. Etter departementets syn fremstår det per nå som lite praktisk å lovregulere standardregler for sanksjoner for alle kontrakter.
Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om dette, og særlig om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes ved brudd på det enkelte kontraktsvilkår.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes. Dette kan hjelpe til med å sikre forholdsmessighet og ensartet praksis. Videre vil dette gi de seriøse leverandørene større grad av forutberegnelighet og trygget til å levere tilbud.
7. Foreslåtte forskriftsendringer vil gjelde for nye anskaffelser
8. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet ser at det vil kunne by på visse utfordringer å dokumentere kravet til språkferdigheter, men antar at dette vil kunne gjøres gjennom fremleggelse av attester eller annen dokumentasjon for språkferdigheter, sammen med forklaring på organisering. Belastningen vurderes som forholdsmessig for å oppnå formålet med kravet. Departementet mener at et krav til språkferdigheter og informasjonsplikt vil kunne bidra til å redusere personskader og effektivisere byggeprosessene, noe som på sikt vil kunne bidra til besparelser for oppdragsgiver og leverandører. Krav til språkferdigheter inngår i flere seriøsitetsmodeller i dag, og vi ber om innspill fra høringsinstansene om tiltak som kan bidra til forenkling av oppfølgingen av språkkravet.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få på plass en konkret liste over godkjent dokumentasjon av språkferdigheter som vil fungere internasjonalt.
Oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår krever en spesialisert kompetanse som mange offentlige oppdragsgivere – da særlig de minste – ikke innehar. Nye krav innenfor disse områdene vil kunne føre til behov for å hente inn ny kompetanse eller bygge opp kompetanse på dette feltet. Departementene mener imidlertid at forslagene i et helhetlig perspektiv vil bidra effektivt for å styrke det seriøse arbeidslivet, noe som på sikt vil bidra til besparelser for oppdragsgiverne og næringslivet. Regjeringen er opptatt av forenkling for næringslivet, og ønsker å redusere både næringslivets og oppdragsgivernes kostnader knyttet til pålagte regler. Vi ber også om innspill til eventuelle justeringer av bestemmelsene, som kan bidra til forenkling for næringslivet og oppdragsgivere.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: [Ingen konkrete forslag.]
Høringsinstansene oppfordres til å gi innspill til de økonomiske og administrative konsekvensene for leverandører og oppdragsgivere av forslagene .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF er av den oppfatning at i forhold til dagens økonomiske omfang og kostnadene med arbeidslivskriminalitet for samfunnet, så fremstår ikke konsekvensene av å styrke regelverket som foreslått som uforholdsmessige. Det vil kreves noe mer ressurser særlig til oppfølging av offentlige anskaffelser, men både samfunnet og de seriøse leverandørene vil kunne spare og tjene på at det blir vanskeligere for de useriøse å få kontrakter med de offentlige virksomhetene.
9. Forslag til endringer i endringer i lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)
Forslag til endringer i regelverket om offentlige anskaffelser og byggherreforskriften for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
1. Innledning [Generell kommentar fra Sykehusinnkjøp HF:]
Sykehusinnkjøp HF imøteser en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser. Ved å innføre en nasjonal modell, vil det sikres at offentlige innkjøpere har et felles utgangspunkt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i anskaffelsene sine. At leverandørene kan forholde seg til en slik felles modell, vil også lettere sikre forutberegnelighet og likebehandling av leverandørmarkedet, som er viktig for å stimulere til seriøs forretningsdrift.
Det er valgt en etappevis innføring av Norgesmodellen, og denne løsningen vil forhåpentligvis medvirke til at både offentlige innkjøpere og leverandørmarkedet vil få tid til omstilling og modning til å stille og oppfylle kravene. De valgte bransjer, bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen, er klassiske høyrisikobransjer som det er viktig å få en samlet offentlig sektor med på å fremme seriøsitet i. At de aktuelle krav som nå fremmes i hovedsak allerede finnes i regelverket, viser at det er behov for å få disse reglene presisert og samlet i anskaffelsesregelverket. Håpet er at regelverket da lettere kan håndheves av et samlet offentlig innkjøpsregime.
Sykehusinnkjøp HF ser frem til at det i senere etapper av Norgesmodellen strammes enda mer til, og at det innlemmes ytterligere krav. For øvrig haster det utvilsomt med å få på plass retningslinjer og krav for oppfølging av kravene som stilles i en Norgesmodell. Det er allerede dokumentert gjennom flere undersøkelser at det er en vesentlig grad av manglende oppfølging av eksisterende krav i anskaffelsene til offentlige innkjøpere . Nylig publiserte Riksrevisjonen sin rapport «Revisjonsrapport om statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser» , som klart bekrefter dette. En styrking av oppfølgingen ville utvilsomt gitt en stor positiv effekt i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er derfor gledelig at kontraktsoppfølging et opplyst å være et tema for neste etappe av Norgesmodellen.
Departementet ber om innspill på hvilke tiltak som mest effektivt kan styrke oppdragsgivernes kontraktsoppfølging av bestemmelser som skal styrke det seriøse arbeidslivet .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Det vil være viktig å få på plass krav for hvordan oppfølgingen rent praktisk skal gjøres. Regjeringen sier i høringsnotatet at dette skal inn i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter , og dette støtter Sykehusinnkjøp HF. I tillegg må det konkretiseres ytterligere for det praktiske arbeidet, og det er ønskelig at det eksempelvis via DFØ (anskaffelser.no) utvikles fullstendige «oppfølgingspakker» med veiledning og maler. I dag eksisterer det noe slikt materiale, men ikke et fullstendig sett. Regjeringen opplyser at den i neste fase også vil se på tydeligere veiledning, fremme sterkere kontrollmekanismer og styrke bruken av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser. Dette imøteses og sammen med dette er det ønskelig med en styrking av åpne arenaer og møteplasser for utveksling av erfaringer og diskusjon av problemstillinger mellom de offentlige innkjøpsmiljøene innenfor arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Her ser man gjerne at DFØ utvider sin opplæringskatalog og sitt seminartilbud på området.
I regjeringens høringsnotat blir det understreket at kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremdeles vil kunne ha egne innkjøpsmodeller. Det er forståelig at regjeringen er varsom med å rokke ved systemene til dem som allerede har etablert og skreddersydd sine egne seriøsitetsmodeller. Det er likevel et sterkt motiv bak etableringen av Norgesmodellen at det offentlige innkjøpsmiljøet skal ha en lik modell, slik at de opptrer med mest mulig like krav overfor leverandørmarkedet. Sykehusinnkjøp HF ser et behov for at det må presiseres nøye hvordan egne seriøsitetsmodeller skal anvendes parallelt med Norgesmodellen, for dem som ønsker å benytte sin egen. Uten en slik ramme vil Norgesmodellen kunne ende opp med å bli til en «minstestandard», som ikke praktiseres som en felles, samlende og komplett seriøsitetsmodell for offentlige innkjøp. Da blir det i praksis ikke mulig å henvise til Norgesmodellen som et spesifikt sett av krav og regler ved offentlige anskaffelser, siden mange vil bruke sin egen tilpassede seriøsitetsmodell. Dette kan være uheldig, i forhold til hensikten med en felles seriøsitetsmodell, hvor det er særlig viktig at innholdet er kjent for leverandørmarkedet.
3. Overordnet om forslag
4. Forslag til endringer i anskaffelsesloven
5. Forslag til endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften 19
Departementet foreslår at bestemmelsen skal gjelde for kontrakter som inngås etter anskaffelsesforskriften del II og del III. Det innebærer at den foreslåtte bestemmelsen vil komme til anvendelse for kontrakter over terskelverdiene som er angitt i anskaffelsesforskriften § 5-1 andre og tredje ledd, jf. § 5-3. Den foreslåtte bestemmelsen vil komme til anvendelse for de enkelte avrop under rammeavtaler inngått etter del II og del III. Departementet ber om innspill på om bestemmelsen bør gjelde for alle anskaffelser som omfattes av virkeområdet til anskaffelsesforskriften.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag til virkeområde.
For forsyningsforskriften foreslår departementet at forslaget tilsvarende som forsyningsforskriften § 7-8, skal gjelde for del I for de kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 4,1 millioner kroner ekskl. mva. Departementet ber om innspill til om den foreslåtte bestemmelsen også bør gjelde for forsyningsforskriften del II.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag.
Direktiv 2014/23/EU (konsesjonskontraktdirektivet) inneholder ikke like detaljerte prosedyrekrav som i de andre anskaffelsesdirektivene. Departementet har tidligere uttrykt ønske om å bevare så mye som mulig av fleksibiliteten og handlefriheten ved inngåelse av konsesjonskontrakter. Departementet foreslår av hensyn til fleksibiliteten og handlefriheten at forslaget ikke skal gjelde for forskrift 12. august 2016 nr. 976 om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften). Departementet ber om innspill på om den foreslåtte bestemmelsen også bør inntas i konsesjonskontraktforskriften.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag.
Den foreslåtte bestemmelsen avgrenses til å gjelde for bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000 (rengjøring). Dette er bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet. Med bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester siktes det til samme innhold som i anskaffelsesforskriften §§ 8-13 og 19-3, samt forsyningsforskriften § 7-8 om begrensninger i leverandørkjeden. Departementet ber om innspill på om virkeområdet for den foreslåtte bestemmelse bør utvides til å omfatte vare- og tjenesteanskaffelser generelt, til tross for at departementet ser utfordringer med avgrensning av hvilke leverandører i leverandørkjeden som skal underlegges kontroll i vare- og tjenesteanskaffelser.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF støtter departementets forslag. Det anbefales at det først høstes erfaringer innen de foreslåtte bransjer, før det senere kan åpnes for utvidelse av virkeområdet.
Departementet ber i så fall om innspill til hvordan departementet eventuelt bør avgrense oppdragsgivers kontroll av leverandørkjeden .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF : [Ikke aktuelt.]
Kontraktsvilkår med tilhørende sanksjoner
Oppdragsgiver bør også vurdere om de samlede sanksjonene under kontrakten blir for tyngende. Etter departementets vurdering bør ikke samlet omfang av sanksjoner som risikeres være så høy at det vil kunne avskrekke seriøse aktører fra å inngi tilbud. Kontraktene som inngås varierer mye i innhold og verdi, og etter departementets syn fremstår det per nå som lite praktisk å lovregulere standardregler for sanksjoner for alle kontrakter. For høye sanksjoner kan føre til at leverandører med intensjon om å overholde kontraktsbestemmelsene enten leverer for høyt prisede tilbud til å nå opp i konkurransen, eller frastår fra å levere tilbud. Til gjengjeld kan leverandører uten intensjon om å overholde kontraktene kalkulere oppdagelsesrisikoen, og levere lave tilbud. Departementet ber særlig om høringsinstansenes syn på om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes for det enkelte krav.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få fastsatt konkrete retningslinjer for sanksjoner. Dette vil være til stor hjelp til å sikre forholdsmessighet og ensartet praksis i innkjøpsmiljøet.
6. Forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og byggherreforskriften
Nærmere om utøvelse av kontrollplikten for kontraktsvilkår om lovlige tilknytningsformer
Departementet vurderer også om det bør utformes standardiserte begrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformene som kan benyttes av leverandørene. Dette ville i så fall være begrunnelser som beskriver hvordan vilkårene for å benytte de forskjellige tilknytningsformene er oppfylt. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om standardbegrunnelser som kan benyttes av leverandørene knyttet til ulike grunnlag for bruk av de ulike tilknytningsformene vil være hensiktsmessig og til hjelp for leverandører og oppdragsgivere .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp mener at det er hensiktsmessig å få fastsatt standardbegrunnelser for bruk av de ulike tilknytningsformer. Dette vil være til stor hjelp til å sikre likebehandling og ensartet praksis.
Forslaget innebærer at oppdragsgiverne kan be leverandørene om å dokumentere at kravet til språkferdigheter og informasjonsplikt er oppfylt. Departementet vil imidlertid fremover vurdere om kravet bør følges av mer spesifikke tiltak for å sikre at språkkrav etterleves. Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om tiltak som kan lette gjennomføring og kontroll av språkkrav.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få på plass en konkret liste over godkjent dokumentasjon av språkferdigheter som vil fungere internasjonalt.
Departementet har fått innspill på at totaliteten av sanksjoner som risikeres ikke må være uforholdsmessig. Det vil i ytterste konsekvens kunne medføre at seriøse leverandører avstår fra å inngi tilbud. Departementet er enig i at dette må unngås. Kontraktene som inngås varierer sterkt i innhold og verdi, og departementet vurderer det derfor likevel som hensiktsmessig at sanksjoner vurderes og tilpasses den enkelte kontrakt, slik dagens bestemmelse legger opp til. Etter departementets syn fremstår det per nå som lite praktisk å lovregulere standardregler for sanksjoner for alle kontrakter.
Departementet ber om at høringsinstansene uttaler seg om dette, og særlig om det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes ved brudd på det enkelte kontraktsvilkår.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det bør fastsettes konkrete retningslinjer for hvilke sanksjoner som kan og bør benyttes. Dette kan hjelpe til med å sikre forholdsmessighet og ensartet praksis. Videre vil dette gi de seriøse leverandørene større grad av forutberegnelighet og trygget til å levere tilbud.
7. Foreslåtte forskriftsendringer vil gjelde for nye anskaffelser
8. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet ser at det vil kunne by på visse utfordringer å dokumentere kravet til språkferdigheter, men antar at dette vil kunne gjøres gjennom fremleggelse av attester eller annen dokumentasjon for språkferdigheter, sammen med forklaring på organisering. Belastningen vurderes som forholdsmessig for å oppnå formålet med kravet. Departementet mener at et krav til språkferdigheter og informasjonsplikt vil kunne bidra til å redusere personskader og effektivisere byggeprosessene, noe som på sikt vil kunne bidra til besparelser for oppdragsgiver og leverandører. Krav til språkferdigheter inngår i flere seriøsitetsmodeller i dag, og vi ber om innspill fra høringsinstansene om tiltak som kan bidra til forenkling av oppfølgingen av språkkravet.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF mener at det er viktig å få på plass en konkret liste over godkjent dokumentasjon av språkferdigheter som vil fungere internasjonalt.
Oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår krever en spesialisert kompetanse som mange offentlige oppdragsgivere – da særlig de minste – ikke innehar. Nye krav innenfor disse områdene vil kunne føre til behov for å hente inn ny kompetanse eller bygge opp kompetanse på dette feltet. Departementene mener imidlertid at forslagene i et helhetlig perspektiv vil bidra effektivt for å styrke det seriøse arbeidslivet, noe som på sikt vil bidra til besparelser for oppdragsgiverne og næringslivet. Regjeringen er opptatt av forenkling for næringslivet, og ønsker å redusere både næringslivets og oppdragsgivernes kostnader knyttet til pålagte regler. Vi ber også om innspill til eventuelle justeringer av bestemmelsene, som kan bidra til forenkling for næringslivet og oppdragsgivere.
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: [Ingen konkrete forslag.]
Høringsinstansene oppfordres til å gi innspill til de økonomiske og administrative konsekvensene for leverandører og oppdragsgivere av forslagene .
Innspill fra Sykehusinnkjøp HF: Sykehusinnkjøp HF er av den oppfatning at i forhold til dagens økonomiske omfang og kostnadene med arbeidslivskriminalitet for samfunnet, så fremstår ikke konsekvensene av å styrke regelverket som foreslått som uforholdsmessige. Det vil kreves noe mer ressurser særlig til oppfølging av offentlige anskaffelser, men både samfunnet og de seriøse leverandørene vil kunne spare og tjene på at det blir vanskeligere for de useriøse å få kontrakter med de offentlige virksomhetene.
9. Forslag til endringer i endringer i lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)