Tolletaten viser til høring om forslag til forordninger om innsamling og overføring av API-opplysninger (advance passenger information) fra Justis- og beredskapsdepartementet med høringsfrist 31. januar 2023. Tolletaten har ingen kommentar til forslag om forordning for å regulere innsamling og overføring av API-opplysninger med formål å forbedre og fasilitere grensekontroll på ytre Schengen-grense.
Til forslaget om forordningen som skal regulere innsamling og overføring av API-opplysninger med formål om forebygging, avdekking, etterforsking og straffeforfølgning av terrorvirksomhet og annen alvorlig kriminalitet, legger vi til grunn at dette vil være en videreutvikling av ordningen etter PNR-direktivet.
Norge har etablert en PNR-enhet, og reglene som gjelder for innhenting av opplysninger i grenseloven § 16a og behandling av opplysningene i enheten i politiregisterforskriften kap. 60 er utformet i samsvar med PNR-direktivet. Tolletaten er en kompetent myndighet som mottar opplysninger fra PNR-enheten på visse vilkår, se politiregisterforskriften § 60-4 nr. 6. Som Justis- og beredskapsdepartementet trekker frem i Prop. 229 (2020-2021) punkt 4.3 har norske myndigheter anmodet overfor EU-kommisjonen om at det startes forhandlinger om en norsk tilknytning til PNR-direktivet. Tolletaten mener at Norge bør knytte seg til forordningen i forbindelse med tilknytning til PNR-direktivet.
Tolletaten mener at mottak av API-opplysninger på flygninger fra tredjeland og utvalgte flygninger internt i EU vil kunne styrke notoriteten av opplysningene i PNR-registeret, da dette er bekreftet informasjon.
Dersom Norge ikke tilknyttes forordningen vil Norge bli betraktet som et tredjeland. Dette kan utfordre mulighetene for å utveksle opplysninger med EU-landenes PNR-enheter, som vil svekke arbeidet mot alvorlig kriminalitet innenfor vareførselsområdet.
Det er en fare for at Norge kan bli brukt til omgåelse av reglene om API-registrering dersom norske myndigheter ikke får tilgang til de samme opplysningene som andre Schengen-land. Vi forstår forslaget slik at dersom EU innfører forordningen vil passasjerer til og fra Norge til andre europeiske land uansett måtte registreres for oversendelse til andre lands PNR-enheter.
I og med at opplysningene sendes via en felles europeisk ruter, og ikke direkte til det enkelte mottakerland, antar vi at det er en stor fordel for Norge å knytte seg til den europeiske PNR-direktivet og denne forordningen. Vi antar en tilknytning også vil være mer kostnadseffektivt.
Til forslaget om forordningen som skal regulere innsamling og overføring av API-opplysninger med formål om forebygging, avdekking, etterforsking og straffeforfølgning av terrorvirksomhet og annen alvorlig kriminalitet, legger vi til grunn at dette vil være en videreutvikling av ordningen etter PNR-direktivet.
Norge har etablert en PNR-enhet, og reglene som gjelder for innhenting av opplysninger i grenseloven § 16a og behandling av opplysningene i enheten i politiregisterforskriften kap. 60 er utformet i samsvar med PNR-direktivet. Tolletaten er en kompetent myndighet som mottar opplysninger fra PNR-enheten på visse vilkår, se politiregisterforskriften § 60-4 nr. 6. Som Justis- og beredskapsdepartementet trekker frem i Prop. 229 (2020-2021) punkt 4.3 har norske myndigheter anmodet overfor EU-kommisjonen om at det startes forhandlinger om en norsk tilknytning til PNR-direktivet. Tolletaten mener at Norge bør knytte seg til forordningen i forbindelse med tilknytning til PNR-direktivet.
Tolletaten mener at mottak av API-opplysninger på flygninger fra tredjeland og utvalgte flygninger internt i EU vil kunne styrke notoriteten av opplysningene i PNR-registeret, da dette er bekreftet informasjon.
Dersom Norge ikke tilknyttes forordningen vil Norge bli betraktet som et tredjeland. Dette kan utfordre mulighetene for å utveksle opplysninger med EU-landenes PNR-enheter, som vil svekke arbeidet mot alvorlig kriminalitet innenfor vareførselsområdet.
Det er en fare for at Norge kan bli brukt til omgåelse av reglene om API-registrering dersom norske myndigheter ikke får tilgang til de samme opplysningene som andre Schengen-land. Vi forstår forslaget slik at dersom EU innfører forordningen vil passasjerer til og fra Norge til andre europeiske land uansett måtte registreres for oversendelse til andre lands PNR-enheter.
I og med at opplysningene sendes via en felles europeisk ruter, og ikke direkte til det enkelte mottakerland, antar vi at det er en stor fordel for Norge å knytte seg til den europeiske PNR-direktivet og denne forordningen. Vi antar en tilknytning også vil være mer kostnadseffektivt.