Høringsuttalelse fra Lovisenberg diakonale høgskole
Innledning Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) takker for invitasjonen til å gi innspill til høring om endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften). Vi uttaler oss som en spesialisert profesjonshøgskole innen privat, ideell sektor. I hovedsak støtter LDH de foreslåtte endringene. Høringssvaret er strukturert etter høringsnotatet, hvor de tematiske delene besvares ut fra den nummererte rekkefølgen.
LDH støtter departementets forslag. 3.2
LDH støtter å innføre skikkethetsvurdering av master- og videreutdanninger som bygger på de utdanningene som i dag er underlagt skikkethetsvurdering. Disse utdanningene kan ha andre krav til egnethet enn grunnutdanningene, og som departementet skriver, er det slik at selv om en student gjennom sin grunnutdanning er funnet skikket, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende fremdeles er skikket når master- eller videreutdanning gjennomføres.
LDH stiller samtidig spørsmål ved formuleringen: " Dersom en student blir vurdert som uskikket i videreutdanningen, er det opp til arbeidsgiver eller eventuelt autorisasjonsmyndigheter å vurdere om personen er skikket til å fortsette å arbeide innenfor det yrket som grunnutdanningen kvalifiserer til ." LDH ber om at det utdypes hvordan man mener at dette skal foregå i praksis for å sikre at sektoren håndterer dette på samme måte. Det gjelder eksempelvis hvilke konsekvenser det vil ha for studenten dersom hen blir vurdert som uskikket. Tydelige retningslinjer vil være en fordel for studentene, arbeidsgiver, autorisasjonsmyndigheter og utdanningsinstitusjonene.
Når det gjelder formuleringen i lovforslagets § 1, annet ledd, mener LDH det er hensiktsmessig at det står master- og videreutdanninger, ikke kun videreutdanning, slik at man unngår enhver kilde til misforståelse. Følgende foreslås: « Det skal foretas skikkethetsvurderinger i master- og (vår utheving) videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanningene som er nevnt i første ledd .» 4.2
LDH støtter departementets forslag om å samle vurderingskriteriene i en paragraf, og mener begge alternativene som foreslås er gode. 5.2
LDH støtter departementets forslag. 6.2
Å endre betegnelsen “institusjonsansvarlig” til “skikkethetsansvarlig” vil være en fordel for både studenter og ansatte, og vil bidra til å tydeliggjøre rollen. LDH støtter departementets forslag. 7.2
LDH støtter departementets forslag. 8.2
LDH støtter departementets forslag. 9.2
Dersom departementet på sikt vurderer det slik at et utestengingsvedtak for bachelorgrad i sykepleie også skal gjelde andre helsefagutdanninger, mener LDH at det er behov for å få nedfelt hvilke spesifikke utdanninger vedtaket skal gjelde. Dette for å sikre at det blir en omforent praksis i sektoren om hvilke utdanninger studentene blir utestengt fra.
LDH mener videre at det er et behov for en presisering i skikkethetsforskriften av samme karakter som formuleringen i rundskrivet: “ (…) med tilsvarende utdanninger menes ellers den aktuelle utdanningen, også når den blir tilbudt under et annet navn ”. 11.2
LDH mener at det er lite hensiktsmessig og ineffektivt med totrinnsbehandling, både for studenten som må kan måtte vente lenge på å få saken avklart, og for utdanningsinstitusjonen med tanke på ressursbruk.
Den faglige tyngden innenfor det aktuelle fagområdet som skikkethetsnemda har, taler for alternativ 3. LDH vil også kunne støtte alternativ 2.
LDH støtter departementets forslag. 3.2
LDH støtter å innføre skikkethetsvurdering av master- og videreutdanninger som bygger på de utdanningene som i dag er underlagt skikkethetsvurdering. Disse utdanningene kan ha andre krav til egnethet enn grunnutdanningene, og som departementet skriver, er det slik at selv om en student gjennom sin grunnutdanning er funnet skikket, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende fremdeles er skikket når master- eller videreutdanning gjennomføres.
LDH stiller samtidig spørsmål ved formuleringen: " Dersom en student blir vurdert som uskikket i videreutdanningen, er det opp til arbeidsgiver eller eventuelt autorisasjonsmyndigheter å vurdere om personen er skikket til å fortsette å arbeide innenfor det yrket som grunnutdanningen kvalifiserer til ." LDH ber om at det utdypes hvordan man mener at dette skal foregå i praksis for å sikre at sektoren håndterer dette på samme måte. Det gjelder eksempelvis hvilke konsekvenser det vil ha for studenten dersom hen blir vurdert som uskikket. Tydelige retningslinjer vil være en fordel for studentene, arbeidsgiver, autorisasjonsmyndigheter og utdanningsinstitusjonene.
Når det gjelder formuleringen i lovforslagets § 1, annet ledd, mener LDH det er hensiktsmessig at det står master- og videreutdanninger, ikke kun videreutdanning, slik at man unngår enhver kilde til misforståelse. Følgende foreslås: « Det skal foretas skikkethetsvurderinger i master- og (vår utheving) videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på utdanningene som er nevnt i første ledd .» 4.2
LDH støtter departementets forslag om å samle vurderingskriteriene i en paragraf, og mener begge alternativene som foreslås er gode. 5.2
LDH støtter departementets forslag. 6.2
Å endre betegnelsen “institusjonsansvarlig” til “skikkethetsansvarlig” vil være en fordel for både studenter og ansatte, og vil bidra til å tydeliggjøre rollen. LDH støtter departementets forslag. 7.2
LDH støtter departementets forslag. 8.2
LDH støtter departementets forslag. 9.2
Dersom departementet på sikt vurderer det slik at et utestengingsvedtak for bachelorgrad i sykepleie også skal gjelde andre helsefagutdanninger, mener LDH at det er behov for å få nedfelt hvilke spesifikke utdanninger vedtaket skal gjelde. Dette for å sikre at det blir en omforent praksis i sektoren om hvilke utdanninger studentene blir utestengt fra.
LDH mener videre at det er et behov for en presisering i skikkethetsforskriften av samme karakter som formuleringen i rundskrivet: “ (…) med tilsvarende utdanninger menes ellers den aktuelle utdanningen, også når den blir tilbudt under et annet navn ”. 11.2
LDH mener at det er lite hensiktsmessig og ineffektivt med totrinnsbehandling, både for studenten som må kan måtte vente lenge på å få saken avklart, og for utdanningsinstitusjonen med tanke på ressursbruk.
Den faglige tyngden innenfor det aktuelle fagområdet som skikkethetsnemda har, taler for alternativ 3. LDH vil også kunne støtte alternativ 2.