Høringssvar fra Nord universitet- Høring om endring om endring i forskrift om utdanningsstøtte.
Det vises til innføring av redusert stipendandel i skolepenger for studenter som reiser til land utenfor EØS/Sveits fra og med studieåret 23/24- for nye studenter og for studenter i løp. Det er uheldig å innføre dette for de som er i et gradsløp da det gir negative konsekvenser for studenter som ikke har et reelt valg om å endre studieretning på grunn av endrede vilkår i finansiering fra Lånekassen- I tillegg til høye energi- og matpriser, transportkostnader, svak norsk krone avhengig av land, så vil innføringen høyne totalkostnaden/gjelden for gradsstudenten. Det kan gi økt frafall av gradsstudenter i løp, noe som er uheldig for både student, utdanningsinstitusjon, samfunns- og arbeidsliv da det kan forsinke kandidatens gjennomføring, vil kunne redusere antall år med finansiering fra Lånekassen på grunn av avsluttet studium/ forsinkelse, og kan gi forsinket tilgang til Phd-studier, og arbeidsmarked. Høringen viser til en forventet atferdsendring, men er usikker på hvilken grad. Endringen i reduksjon av stipendandel i skolepenger er høyest på masternivå, fra 70 til 40 prosent. Det vises til at "den enkelte vil bli sittende med mer av kostnaden gjennom økt gjeld, og dermed ha insentiv til å velge mindre kostbare studiesteder" .Det vil ikke være et reelt valg for de som allerede er i et gradsløp. De vil potensielt møte økt andel av skolepenger i gradsprogram som ikke tilbys i Norge, avhengig av det enkelte lands økonomiske situasjon med potensiell reduksjon i statlig finansiering til høyere utdanning, samt at økte infrastrukturkostnader lokalt kan påvikre totalkostnaden, statlig og privat. Det vil gi en internasjonal utdanningsarena for de ressurssterke.
For å unngå en ensretting av utveksling av studenter mellom geografiske områder er tilnærming fra den enkelte utdanningsinstitusjon at valg av internasjonal samarbeidsuniversitet er utfra et faglig perspektiv, med et globalt blikk. Det vil være liten anledning for den norske parten å forhandle om motpartens inntektskilder slik som skolepenger, når vi sender studenter til/fra hverandre. De aller fleste utvekslingsavtaler med engelskspråklige land vil inkludere skolepenger "study abroad" da exchange- avtaler , utveksling av studierett med fritak av skolepenger hvor studenten betaler skolepenger hjemme, ikke vil være en realitet så lenge den norske studenten har fritak for skolepenger hjemme. Det vil bli utfordrende å møte et forventet måltall. Etter Brexit, så er de britiske universitetene gått over fra Erasmus+ til bilaterale utvekslingsavtaler. Det vil medføre økte lånekostnader hos studenter som reiser på utveksling gjennom denne utvekslingsavtaleporteføljen. Krig i Ukraina har medført en dreining av samarbeidsrelasjoner i Nordområdene fra øst (Russland) til vest (Canada/USA). Geopolitiske omstendigheter gjør at en må endre fokus rundt hvor studenter kan sendes til/mottas fra. USA/Canada er en del av Panoramastrategien, men tilleggsstipend for studenter som reiser til alle land i BRICS+ Japan, Sør-Korea inkluderer ikke førstnevnte land. Det kan på sikt gi negative utslag på mobilitet, og da særlig på masternivå. Det er de endringen rundt reduksjon av stipendandel er størst.
Det vises til innføring av redusert stipendandel i skolepenger for studenter som reiser til land utenfor EØS/Sveits fra og med studieåret 23/24- for nye studenter og for studenter i løp. Det er uheldig å innføre dette for de som er i et gradsløp da det gir negative konsekvenser for studenter som ikke har et reelt valg om å endre studieretning på grunn av endrede vilkår i finansiering fra Lånekassen- I tillegg til høye energi- og matpriser, transportkostnader, svak norsk krone avhengig av land, så vil innføringen høyne totalkostnaden/gjelden for gradsstudenten. Det kan gi økt frafall av gradsstudenter i løp, noe som er uheldig for både student, utdanningsinstitusjon, samfunns- og arbeidsliv da det kan forsinke kandidatens gjennomføring, vil kunne redusere antall år med finansiering fra Lånekassen på grunn av avsluttet studium/ forsinkelse, og kan gi forsinket tilgang til Phd-studier, og arbeidsmarked. Høringen viser til en forventet atferdsendring, men er usikker på hvilken grad. Endringen i reduksjon av stipendandel i skolepenger er høyest på masternivå, fra 70 til 40 prosent. Det vises til at "den enkelte vil bli sittende med mer av kostnaden gjennom økt gjeld, og dermed ha insentiv til å velge mindre kostbare studiesteder" .Det vil ikke være et reelt valg for de som allerede er i et gradsløp. De vil potensielt møte økt andel av skolepenger i gradsprogram som ikke tilbys i Norge, avhengig av det enkelte lands økonomiske situasjon med potensiell reduksjon i statlig finansiering til høyere utdanning, samt at økte infrastrukturkostnader lokalt kan påvikre totalkostnaden, statlig og privat. Det vil gi en internasjonal utdanningsarena for de ressurssterke.
For å unngå en ensretting av utveksling av studenter mellom geografiske områder er tilnærming fra den enkelte utdanningsinstitusjon at valg av internasjonal samarbeidsuniversitet er utfra et faglig perspektiv, med et globalt blikk. Det vil være liten anledning for den norske parten å forhandle om motpartens inntektskilder slik som skolepenger, når vi sender studenter til/fra hverandre. De aller fleste utvekslingsavtaler med engelskspråklige land vil inkludere skolepenger "study abroad" da exchange- avtaler , utveksling av studierett med fritak av skolepenger hvor studenten betaler skolepenger hjemme, ikke vil være en realitet så lenge den norske studenten har fritak for skolepenger hjemme. Det vil bli utfordrende å møte et forventet måltall. Etter Brexit, så er de britiske universitetene gått over fra Erasmus+ til bilaterale utvekslingsavtaler. Det vil medføre økte lånekostnader hos studenter som reiser på utveksling gjennom denne utvekslingsavtaleporteføljen. Krig i Ukraina har medført en dreining av samarbeidsrelasjoner i Nordområdene fra øst (Russland) til vest (Canada/USA). Geopolitiske omstendigheter gjør at en må endre fokus rundt hvor studenter kan sendes til/mottas fra. USA/Canada er en del av Panoramastrategien, men tilleggsstipend for studenter som reiser til alle land i BRICS+ Japan, Sør-Korea inkluderer ikke førstnevnte land. Det kan på sikt gi negative utslag på mobilitet, og da særlig på masternivå. Det er de endringen rundt reduksjon av stipendandel er størst.